Cerebrovaskulær sykdom: svekkede, innsnevrede eller utvidede blodårer i hjernen? Kjenn årsakene og symptomene

Cerebrovaskulære sykdommer forener en bred gruppe sykdommer som har sin bakgrunn i nedsatt hjernefunksjon på grunn av nedsatt blodtilførsel.

Cerebrovaskulær sykdom = cerebrovaskulær sykdom.
Cerebro - relatert til hjernen.
Vaskulær - relatert til blodkar.

Hjernens blodårer kan rammes av ulike sykdommer. Disse kan være medfødte eller ervervet i løpet av livet. De foregår over lang tid, men er vanligvis akutte.

Den mest kjente sykdommen som forårsaker hjernesvikt er hjerneslag. Selv dette er delt inn i flere undertyper.

Det er en gruppe sykdommer som påvirker blodtilførselen til og gjennom hjernen, og som fører til utilstrekkelig eller fullstendig mangel på blodtilførsel til hjernecellene.

Dette gir seg utslag i en rekke symptomer som avhenger av hvor, i hvilken grad og hvor raskt blodtilførselen til hjernecellene forstyrres.

Cerebrovaskulær sykdom er en av de mest alvorlige tilstandene.

Den tilhører gruppen av hjerte- og karsykdommer.

Denne gruppen omfatter koronar hjertesykdom og hjerteinfarkt. Årsakene til disse hjerte- og karsykdommene og cerebrovaskulære sykdommer er beslektet, bortsett fra hvor problemet oppstår. Det er en rekke felles risikofaktorer som ligger bak forekomsten av dem.

Du er ofte interessert i:
Hva er cerebrovaskulære sykdommer?
Hva er årsakene til trange, utvidede eller svekkede blodårer?
Hva er de typiske symptomene og hva forårsaker anemi?
Hvordan behandles disse sykdommene?

Interessant informasjon om hjernens blodgjennomstrømning - i korte trekk

Hjernen, hjernevevet, må ha en konstant tilførsel av blod. Et avbrudd i blodtilførselen til hjernen vil umiddelbart føre til en funksjonsfeil.

Hvorfor er det slik?

Hjernen og nervecellene trenger de to viktigste stoffene for å fungere, nemlig oksygen og sukker. De fungerer som det viktigste drivstoffet.

Det finnes interessante fakta om hjernens forbruk:

• Den trenger omtrent 115 gram sukker per dag.
• 100 gram hjernevev krever ca. 5,5 mg sukker.
  • 75 mg per minutt
• 100 gram hjernevev trenger ca. 3,5 ml oksygen
  • 50 ml _O2 per minutt for hele hjernen
  • = 15-20% av oksygenbehovet for hele menneskekroppen
• 50-60 ml blod per 100 g hjernevev per minutt
• ca. 750 ml blod per minutt strømmer gjennom hjernen i hvile
  • ved høy hjerneaktivitet kan blodstrømmen øke med opptil 50 %.
• Tilstand med forstyrret blodgjennomstrømning:
  • Det tar 2-8 sekunder for hjernen å forbruke oksygen.
  • Etter 12 sekunder uten oksygen oppstår det bevissthetstap, kollaps og bevisstløshet.
  • Etter 3-4 minutter begynner irreversibel hjerneskade
  • Etter 9 minutter uten oksygen er det umulig for hjernen å overleve.
    • unntaket er tilstanden hypotermi, når hjerneaktiviteten avtar og dermed også oksygenforbruket.

To parvise hovedarterier forsyner hjernen med blod.

Disse er arteria vertebralis og arteria carotis, som forgrener seg og går sammen i hjernen og danner den såkalte circulus arteriosus cerebri.

Willis' sirkel består av 5 hovedarterier som utgår fra halspulsåren og arteria vertebralis:

1. arteria cerebri anterior dx. et sin. - høyre og venstre arteria cerebri anterior
2. a. communicans anterior - fremre kommuniserende arterie
3. a. cerebri media dx. et sin. - midtre cerebrale arterie høyre og venstre side
4. a. communicans posterior dx. et sin. - bakre kommuniserende arterie
5. a. cerebri posterior - arteria cerebri posterior, utspringende fra a. basilaris (basilarisarterien), som utgår fra arteria vertebralis.

Disse hovedarteriene forgrener seg videre i mindre arterier.

Hjernevenene drenerer blod fra hjernen gjennom et komplekst system av bihuler. Venene er overfladiske og dype.

Tyngdekraften sørger for at blodet fra hjernen føres tilbake til kroppen, nærmere bestemt til de parvise indre halsvenene (vena jugularis interna).

De venøse karene ligger i dura mater (hjernens bindehinne).

Vil du vite mer om cerebrovaskulære sykdommer?
Hva forårsaker dem?
Hvordan viser de seg?
Og hvordan behandles eller forebygges de?
Les mer.

Hva er cerebrovaskulære sykdommer

Cerebrovaskulære sykdommer samler en bred gruppe sykdommer som er involvert i forstyrrelser i blodstrømmen til hjernen.

De påvirker blodårene i hjernen.

Oftest er blodårene skadet og innsnevret av åreforkalkning. Trombose kan oppstå i et slikt forstyrret blodkar.

En annen form er emboli (en blodpropp fra et annet sted i kroppen). Ofte kommer blodproppen fra hjertet.

Resultatet er et hjerneslag.

Problemet med cerebrovaskulære sykdommer slutter imidlertid ikke her. Det er nødvendig å tenke på andre sykdommer med en annen mekanisme for forekomst.

Cerebrovaskulære sykdommer inkluderer:

• iskemisk hjerneslag
  • hjerteinfarkt
  • forbigående iskemisk anfall
• hemoragisk hjerneslag
  • intracerebral blødning
  • subaraknoidalblødning
  • intraventrikulær blødning
• cerebral aneurisme
• venøs trombose - venøs trombose
• vaskulære misdannelser
  • arteriovenøse misdannelser og venøse misdannelser

Cerebrovaskulære sykdommer kan ha mange ulike årsaker og deles vanligvis inn i medfødte og ervervede.

Medfødte sykdommer er for eksempel...

Den medfødte gruppen påvirkes av genetisk sammensetning, som for eksempel ved arteriovenøse misdannelser eller cerebral autosomal dominant arteriopati.

Arteriovenøse misdannelser er sammenvoksninger av blodkar. Dette er en sammenblanding av arterier og vener. Denne forbindelsen er patologisk fordi den direkte forbindelsen mellom arterier og vener ikke beskytter lavtrykksvenene mot økt trykk i arteriene.

Risikoen er brudd og blødning fra misdannelsen.

I noen tilfeller går de upåaktet hen og er asymptomatiske hele livet. Det finnes også tilfeller der risikoen for karruptur øker årlig.

Den nevnte cerebrale autosomalt dominante arteriopatien skyldes en mutasjon i genene. Det er en arvelig sykdom som kan utvikle seg i ung voksen alder etter fylte 30 år.

Den forårsakes av progressiv hypertrofi av de glatte muskelcellene i karveggen.

Dette resulterer i en rekke problemer som spenner fra intens migrene til mentale og kognitive forstyrrelser og nevrologiske problemer. Sykdommen deles inn i tre undertyper, som skiller seg fra hverandre.

Ofte forveksles sykdommen med andre sykdommer, for eksempel psykiatriske lidelser.

Ervervet...

Gjennom hele livet bidrar vi til utviklingen av ulike sykdommer gjennom feilaktige livsstilsvalg. Selvfølgelig er også genetisk disposisjon og arvelighet relatert til utviklingen.

Økende alder og naturlig slitasje bidrar også til dem.

Det er altså snakk om faktorer som vi ikke kan påvirke med våre handlinger, og faktorer som kan påvirkes.

Dette er også grunnen til at visse risikofaktorer nevnes ved cerebrovaskulær sykdom:

• høy alder - risikoen for fysiologisk slitasje øker med økende alder
• mannlig kjønn - menn er generelt sett mer utsatt for hjerte- og karsykdommer
• arvelighet og familiehistorie
• høyt kolesterol i blodet
• høyt blodtrykk - hypertensjon, med blodtrykk allerede over 140/90 øker risikoen for komplikasjoner
• røyking - både aktiv og passiv
• overdrevent alkoholinntak
• diabetes mellitus - skade på blodårene
• forstyrret hjerterytme - risiko for blodpropp og blodpropp i hjertet
• overvekt og fedme - generelt en økende risikofaktor
• for mye mettede fettsyrer - fett i kostholdet
• mangel på mosjon og stillesittende livsstil
• traumer og økt risiko for aneurisme i hjernen

De fleste av disse faktorene kan påvirkes i løpet av livet = kontrollerbare risikofaktorer.
En sunn livsstil reduserer risikoen for karsykdom.

Det samme gjelder for aterosklerose.

Kort sagt er det avleiringer i blodåreveggen. Fett og andre komponenter avleires sykelig i blodårene. Denne prosessen fører med årene til at blodårenes permeabilitet og dermed plassen for blodgjennomstrømning innsnevres.

Karveggen blir stiv og mindre elastisk, og dette er også årsaken til at høyt blodtrykk utvikler seg. Hypertensjon er deretter en risikofaktor som videre påvirker hele den menneskelige organismen på en patologisk måte.

I tillegg til åreforkalkning og høyt blodtrykk er trombose også en risikofaktor.

Trombose (dannelse av blodpropp) har en like multifaktoriell årsak.

I tillegg til nedsatt blodproppdannelse er en ødelagt karvegg med aterosklerotisk plakk, eller aterosklerose, involvert i dannelsen av murale tromber i blodårene.

Aterosklerose + trombose = mulig manglende koagulering - iskemi eller også emboli.

Blodpropper dannes også i hjertet. Trombedannelse forårsakes for eksempel av hjertearytmier, men også av hjerteklaffsykdom.

Den underliggende mekanismen er nedsatt blodgjennomstrømning.

Disse nevnte sykdomstilstandene har dessuten høy risiko for utvikling av emboli.

En emboli er en tilstand der en blodpropp dannes og løsner et annet sted i kroppen. Den beveger seg deretter gjennom blodbanen og setter seg fast i et mindre blodkar.

Blodproppen tetter igjen blodkaret, slik at det oppstår en underblødning bak emboliseringen (iskemi). Når en hjernearterie blokkeres, oppstår en form for iskemisk hjerneslag.

Og det er disse blodproppene som bidrar til utviklingen av hjerneslag, på grunn av den nevnte hjertearytmien eller klaffeskaden.

I tillegg til blod kan emboli også oppstå på grunn av andre fremmedlegemer i blodet.

Et annet eksempel er hjerneaneurisme, som er en patologisk unormal utposning på et blodkar. Den utposede arterieveggen svekkes, noe som skaper risiko for arteriesprekk og påfølgende blødning.

En svekket, svulmende karvegg kan sprekke og forårsake blødning.

Subaraknoidalblødning skyldes vanligvis at en intrakraniell aneurisme brister, og er en form for hemoragisk hjerneslag.

Den prosentvise fordelingen av hjerneslag er interessant:

1. 88 % skyldes iskemi
2. 9 % skyldes blødning i hjernevevet
3. 3 % skyldes subaraknoidalblødning.

Hva om årsaken er ukjent?

Ved cerebrovaskulære sykdommer er årsaken til utbruddet ikke alltid kjent. En slik form for sykdom kalles idiopatisk.

Et eksempel er en sykdom som kalles moyamoya.

Det er en form for vaskulitt som kan ha en primær og sekundær årsak.

Stenose, dvs. innsnevring av en arterie, fører til at en del av hjernen blir blodløs. Små blødninger er også en årsak til nevrologiske problemer.

På japansk betyr det "røykpuffer", som er et typisk funn i hjernen ved angiografi.

En annen gruppe er ulike anomalier i hjernens blodårer.

Anomalier i hjernens blodårer i tabellen

Tabellen oppsummerer cerebrovaskulær sykdom

Symptomene på cerebrovaskulær sykdom varierer, og det er ikke sikkert at de oppstår i det hele tatt i løpet av livet.

Fra talevansker og mentale forstyrrelser til lammelser og bevisstløshet.

Blødning kjennetegnes av raskt innsettende nevrologisk svikt.

Den alvorligste komplikasjonen ved blødning er døden.

Ved forbigående former for blødning bedres tilstanden i løpet av noen timer.
forbigående hjerneblødning = transitorisk iskemisk anfall.

Det motsatte av den forbigående tilstanden er permanent hjerneskade i en aneurisme = hjerneinfarkt.

Lakunært hjerneinfarkt = området med blodtap er vanligvis mindre enn 1 cm. Det oppstår når infarkt oppstår fra små hjernearterier.

Hjerneinfarkt kan være forårsaket av trombose, aterosklerose eller emboli.

Kardioembolisk infarkt = ca. 15-30 %.
Lakunært infarkt 15-30 %.
Aterosklerotisk infarkt ca. 25 %.
Kryptogent infarkt = med uforklarlig årsak ca. 20-40 %.
Andre infarktårsaker ca. 5 %.
I henhold til International Classification of Diseases under I63.

Manifestasjonene av cerebrovaskulær sykdom avhenger av stedet, omfanget og hastigheten på komplikasjonene. Tilstanden til den øyeblikkelige blodtilførselen og kollaterale sirkulasjonen er også en faktor.

Kollateral sirkulasjon - forenklet sagt er det en kompenserende sirkulasjon, blodtilførsel til en del fra et annet kar.

Symptomer på cerebrovaskulære sykdommer er for eksempel:

• sterke og plutselig innsettende smerter - cephalea
  • ved langvarig hodepine, karakterisert ved endring i intensitet, karakter eller lokalisering av hodepinen.
• tale- og kommunikasjonsvansker, dysartri, afasi, og
  • feil uttale
  • utydelig tale, pludring, ordsalat
  • personen forstår ikke hva som blir sagt
  • personen forstår hva vi sier, men kan ikke uttrykke seg selv
• atferdsforstyrrelser, forvirring, desorientering
• svakhet til manglende evne til å bevege en kroppsdel - lammelse
  • ensidig svakhet/lammelse - hemiparese/hemiplegi
  • svakhet og delvis tap av bevegelighet - parese
  • fullstendig tap av bevegelighet - lammelse - plegi
• svekkelse av ansiktsmusklene - hengende munnviker
• sanseforstyrrelser - sansefornemmelse av hud, lemmer, kroppsdeler
  • nedsatt smerte- eller varmesans
  • parestesi - ubehagelige følelser, prikking, svie, kuldefølelse osv.
• synsforstyrrelser til tap av synet på ett øye
• svimmelhet
• plystring i ørene - tinnitus
• forstyrrelse av balansen, personen trekkes til den ene siden
• kvalme til oppkast
• høyt blodtrykk
• spasmer i kroppen
• bevisstløshet
• åndedrettsstans til død

Tabellen viser noen av symptomene i henhold til påvirkning av hjernearteriene

Diagnosen baseres på anamnese, kliniske symptomer og nevrologisk undersøkelse. Alle disse metodene suppleres med bildediagnostikk.

Tidlig oppdagelse av hjerneslag er viktig, og tidlig diagnose følges av tidlig behandling for å eliminere årsaken til forstyrrelsen i hjernens blodgjennomstrømning.

Prognosen og helsen til personen som rammes, og det nevrologiske utfallet avhenger også av hvor raskt symptomene oppdages, fra diagnose til tidlig spesialistbehandling.

FAST-verktøyet (fast) for hjerneslaggjenkjenning fra USA:

• F = face - ansikt og hengende ansikt, øyne og munn, den rammede kan ikke smile.
• A = armene - overekstremitetene, den rammede klarer ikke å løfte begge armene og holde dem i en høyere stilling, den ene armen faller ned og blir lammet (ensidig lammelse av kroppen).
• S = tale, dvs. tale- og kommunikasjonsvansker.
• T = tid - tid til å tilkalle profesjonell hjelp fra de første tegnene og gjenkjennelsen av symptomene.

Anamnesen omfatter en subjektiv del (hva personen føler), andre sykdommer og familieanamnese (forekomst av sykdom i familien).

Deretter utføres en fysisk og nevrologisk undersøkelse.

Etter undersøkelsen kan det foreligge mistanke om en vaskulær hendelse, men det er viktig å foreta en bildediagnostisk undersøkelse for å fastslå den nøyaktige årsaken.

Avbildningsmetoder er viktige:

• CT + angiografi, cerebral angiografi
• MR-UNDERSØKELSE
• Ultralyd av halspulsåren - Doppler, dupleks-sonografi

I tillegg kommer EKG, blodtrykks- og pulsmåling samt blodprøvetaking for laboratorietester. Hvis etiologien (årsaken) er uklar, analyseres også cerebrospinalvæske (mistenkt smittsom opprinnelse).

Sykdomsforløpet har ingen klare tegn.

Det finnes slike sykdommer som er asymptomatiske gjennom hele livet og ikke fører til komplikasjoner og forverring av tilstanden.

I det siste tilfellet kommer de raskt med intense vanskeligheter. De kan ende med alvorlig nevrologisk svikt og nedsatt bevegelighet eller persepsjon, til og med død.

Den nevnte forbigående anemien er et eksempel på dette.

Forbigående iskemisk anfall

Forbigående anemi begynner med det typiske bildet av iskemi i den berørte delen av hjernen. Problemet avtar imidlertid i løpet av 24 timer etter hvert som hjernevevet får nytt blod.

En annen form er hjerneinfarkt, der det nevrologiske underskuddet forverres og problemene utvikler seg i løpet av de første 24-72 timene.

Og det motsatte er...

Tilfeller der sykdommen debuterer brått med alvorlig nevrologisk svikt, men hvor symptomene gradvis avtar og den nevrologiske svikten ikke er på et slikt nivå.

Et eksempel er at en embolus (blodpropp) beveger seg inn i en mindre hjernearterie.

Det er ikke mulig å fastslå det endelige forløpet av en cerebrovaskulær sykdom. Det avhenger av hvor forstyrrelsen i blodtilførselen til hjernevevet er lokalisert og hvor omfattende den er, og også av tilstanden til den kollaterale sirkulasjonen.

Når nevrologiske problemer oppstår, er det selvsagt viktig med tidlig profesjonell oppfølging + diagnose og tidlig behandling = mulighet for mindre nevrologiske utfall og bedre prognose.

Hos barn er det en forskjell

I barneårene er cerebrovaskulære sykdommer mindre involvert i sykelighet.

Hovedårsaken i voksen alder er aterosklerose, noe som ikke er tilfelle i barndommen.

Ulike medfødte misdannelser av cerebrale kar, samt hjerteklaffsykdom og trombofile tilstander eller infeksjoner er årsaken til forekomsten.

De forekommer i nyfødtperioden, men også hos eldre barn, avhengig av den underliggende årsaken.

Iskemisk hjerneslag er vanligst i det første leveåret. Subaraknoidalblødning hos ungdom.

Sykdomsforløpet har kanskje ikke like klare linjer som i voksen alder. Det er visse symptomer som kan tyde direkte på hjerneslag, men ikke nødvendigvis.

I barndommen kan komplikasjoner av cerebrovaskulær sykdom manifestere seg som:

• spasmer i deler av eller hele kroppen
• hodepine
• hos små barn, overdreven irritabilitet eller omvendt sløvhet (nedgang i mental funksjon)
• høy kroppstemperatur - feber på 38 °C eller høyere
• kvalme og oppkast
• synsforstyrrelser
• og annet enn i voksen alder

Prevencia = číslo 1

Dôležité je pamätať, že základom prevencie je zmena životného štýlu:

• zanechať fajčenie
• obmedziť príjem alkoholu
• znížiť príjem soli potravou
• znížiť príjem nezdravých tukov v strave
• racionálna a zdravá výživa + základné živiny v strave
  • dostatok bielkovín a vhodné cukry
  • zdravé tuky
  • ovocie a zelenina + vitamíny
  • mliečne produkty
  • ryby a chudé mäso
• zníženie telesnej hmotnosti pri nadváhe a obezite - hodnota BMI
• dostatok tekutín
• denná pohybová aktivita a obmedzenie sedavého štýlu života
• sledovanie hodnoty krvného tlaku
• pravidelná a dodržiavaná liečba ordinovaná lekárom
• sledovanie hladiny cukru pri cukrovke
• obmedzenie stresu a nadmerného psychického zaťaženia