Behandling av depressive lidelser, depresjon: kan det kureres? + Psykoterapi

Behandlingen av en depressiv episode foregår i faser.

Etter at den første, mer akutte fasen er vellykket håndtert, går pasienten over til vedlikeholdsbehandling. En slik behandling forebygger hyppige og tidlige tilbakefall av depresjon, dvs. at den akutte fasen av sykdommen kommer tilbake.

Behandlingsstrategien er ikke avhengig av om depresjonen er mild, moderat eller alvorlig.

I stedet tas det hensyn til depresjonssymptomene, pasientens personlighet, alder, komorbiditet og forekomsten av bivirkninger.

Det finnes en liste over fasene i en behandlingsplan for depresjon, men ofte er grensene mellom fasene uklare:

Akutt behandlingsfase - Dette er en periode på 6 til 12 uker inntil remisjon oppnås.
Kontinuerlig behandlingsfase - Denne varer i minst 1 år.
Vedlikeholdsfase - Dette kalles også tymoprofylakse og kan avsluttes etter 5 år.
Fullstendig remisjon av sykdommen

Ved å overholde de ovennevnte lengdene på hver behandlingsfase kan risikoen for tilbakefall reduseres med opptil 70-80 %.

De fleste antidepressiva indikeres, forskrives og overvåkes med hensyn til effekt av en spesialist i psykiatri.

En fastlege for voksne kan forskrive trisykliske (TCA) og tetrasykliske (TeCA) antidepressiva og selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI).

Monoamin-gjenopptakshemmere (tymoleptika)

Denne brede gruppen av legemidler omfatter trisykliske (TCA) og tetrasykliske (TeCA) antidepressiva. Hovedvirkningen er ikke-selektiv hemming av gjenopptaket av nevrotransmittere, spesielt serotonin, noradrenalin og dopamin. De er blant de første antidepressiva.

På 1930-tallet toppet de listen over behandlinger for depresjon. I moderne medisin er de mer et andrevalg etter SSRI.

1. generasjon tymoleptika

Disse inkluderer aktiverende trisykliske antidepressiva. De viktigste representantene er nortriptylin og dosulepin. De virker som noradrenalin- og dopaminreopptakshemmere, men er ikke egnet til behandling av den akutte fasen av depresjon.

Deres terapeutiske effekt er å bedre stemningsleiet og klargjøre tankegangen. De medfører en økt risiko for selvmordstanker. De er egnet for pasienter som er deprimerte og ikke har fått diagnosen selvmordstanker.

2. generasjons tymoleptika

Denne gruppen antidepressiva har fordelen av en svakere antikolinerg effekt sammenlignet med den forrige gruppen. Derfor er de også mer egnet for polymorbide og eldre pasienter. Representanter for denne gruppen legemidler er dibenzepin, maprotilin, mianserin, viloksazin og trazodon.

Bivirkninger inntreffer ofte før forventet terapeutisk effekt. Disse inkluderer xerostomi (munntørrhet), synsforstyrrelser, urinveisforstyrrelser, forstoppelse og rask hjerterytme (takykardi). Mindre vanlig er svimmelhet, desorientering, forvirring, døsighet og hypotensjon.

Generasjon 3 av tymoleptika

Denne gruppen omfatter de mest brukte antidepressiva. Virkningsmekanismen er hemming av gjenopptaket av bare ett av de tre monoaminene.

De hemmer gjenopptaket av enten serotonin (SARI, SSRI), noradrenalin (NARI) eller bare dopamin (DARI).

Selektive serotonin-gjenopptakshemmere (SSRI)

Disse antidepressiva er førstevalget, og omfatter legemidler som citalopram, escitalopram, fluoksetin, fluvoxamin, paroksetin og sertralin.

En av fordelene er at de kan brukes under graviditet, og at de har lav teratogen effekt, dvs. risiko for fosterskader.

Ulempen er at pasienter med ubehandlet hypotyreose er resistente mot SSRI-behandling.

Serotoninantagonister og gjenopptakshemmere (SARI-hemmere)

Dette er antidepressiva med dobbel serotoninvirkning. De blokkerer serotoninreseptorene og hemmer også gjenopptaket av serotonin. En representant for denne gruppen er trazodon, som virker beroligende og motvirker angst.

Selektive noradrenalin-gjenopptakshemmere (NARIs)

I denne gruppen av antidepressiva er reboxetin den viktigste representanten. Det har en stimulerende effekt. Det bedrer symptomer som uinteresse, demotivasjon og depresjon. Fordelen er at det ikke virker beroligende og derfor ikke virker deprimerende.

Det er et svært trygt legemiddel når det gjelder interaksjoner med andre legemidler, og det er ikke farlig ved en eventuell overdosering.

4. generasjons tymoleptika

Disse inkluderer antidepressiva som har en dobbel virkning. Virkningsmekanismen deres er å hemme gjenopptaket av både serotonin og noradrenalin (SNRI). Den andre gruppen er dopamin- og noradrenalinreopptakshemmere (DNRI).

SNRI-gruppen omfatter venlafaksin og milnacipran, som er relativt moderne antidepressiva. Den store fordelen med venlafaksin er at den terapeutiske effekten inntrer raskt, i løpet av en uke.

Den raske virkningen av antidepressiva forbedrer pasientens samarbeidsvilje og øker dermed sjansen for å oppnå fullstendig remisjon av sykdommen.

Antidepressiva som påvirker reseptorene direkte

I tillegg til den antidepressive effekten virker mianserin angstdempende, beroligende og smertestillende.

Seksuell dysfunksjon kan forekomme hos pasienter som tar SSRI, og mianserin kan avhjelpe denne lidelsen.

Mitranzapin har også en dobbel effekt, men motvirker ikke smerter slik som mianserin.

Hemmere av biologisk nedbrytning

Disse inkluderer antidepressiva som tranylcypromin eller moklobemid. De er indisert når depresjonen er mild og atypisk. De har færre bivirkninger enn trisykliske antidepressiva.

Tranylcypromin anbefales ikke til pasienter med alkoholavhengighet, til pasienter med Parkinsons sykdom og til personer over 65 år.

Moklobemid, derimot, er svært effektivt mot depresjon hos eldre. Det forbedrer kognitiv funksjon og klarhet i tankene.

Psykoterapi og støttende psykoterapi

Psykoterapi er en integrert del av behandlingen av depresjon.

Verken pasienter eller terapeuter bør undervurdere den positive effekten av fortrolige samtaler. Pasienten kan snakke med en upartisk person og dermed slippe ut vanskelige tanker.

Psykoterapi bør pågå i minst 6-8 uker med regelmessige samtaler, ideelt sett i opptil 4 måneder, inntil depresjonssymptomene blir bedre.

Nyere studier bekrefter tydelig at den beste behandlingseffekten oppnås når psykoterapi og antidepressiva kombineres.

Psykoterapien understøttes av at pasienten med depresjon får støtte fra sine nærmeste og omgivelsene.