Diastase etter fødselen: årsak og symptomer + øvelser hjemme

Abdominal diastase betyr at musculus rectus abdominis avviker fra sin sene i midtlinjen, teknisk kalt linea alba.

Denne leddbåndslinjen forbinder høyre og venstre del av musculus rectus abdominis (den store magemuskelen). Bukveggens funksjon er dermed svekket.

Magemuskulaturen har først og fremst til oppgave å beskytte og dekke de indre organene. Samtidig er magemuskulaturen en del av kroppens dype stabiliseringssystem.

Ubehandlet diastase kan over tid føre til ryggsmerter, bekkenløsning, fordøyelsesproblemer og urogynekologiske problemer.

Den vanligste årsaken til utvikling av diastase er nettopp kvinnens graviditet.

Andre årsaker til forekomsten kan være en for svekket hypoton bukvegg, overdreven overbelastning og skade på magemusklene, mekaniske skader eller traumer.

Type abdominal diastase

Abdominal diastase kan ha forskjellige variasjoner med hensyn til tillatelsen. I de fleste tilfeller er det en forgrening av musklene i navleområdet.

Strekkingen av rectus abdominis-musklene kan imidlertid også være i den øvre regionen eller langs midtlinjen av magen. Den øvre typen diastase er vanligvis lettere å returnere til sin opprinnelige tilstand.

Diastasen forblir vanligvis bredest i den nedre delen av navlen og går sist tilbake til sin opprinnelige tilstand.

Verre, men ikke like vanlig, er tilfellet der midtlinjen av linea alba er helt avrevet.

Bukhulen er da bare dekket av bukhinnen, fascia (bindevevet som dekker musklene), underhudsfett og hud. Ofte er kvinnen i stand til å palpere de indre organene.

Ofte ledsages dette fenomenet av andre symptomer som navlebrokk, bekkenløsning eller prolaps av bekkenorganene.

Dette er imidlertid allerede en alvorlig tilstand som krever nøyaktig behandling, vurdering av kirurgi og ikke minst profesjonell fysioterapi.

Som et resultat av utviklingen av barnet inne i livmoren og påvirkning av hormonelle endringer, utvides livmorveggene og de myke strukturene i magen ekspanderer.

Som et resultat av vekst og intraabdominalt trykk under svangerskapet blir den venstre siden av magemuskulaturen distansert fra den høyre. Linea alba kan strekke seg i hele sin lengde og samtidig bli tynnere.

Under svangerskapet er dette et naturlig fysiologisk fenomen, ettersom den voksende livmoren må skape plass i bukhulen til barnet som er under utvikling.

Abdominal diastase oppstår vanligvis hos gravide kvinner i tredje trimester i forbindelse med den voksende livmoren og deretter i perioden etter fødselen.

Etter fødselen skal bukveggen gradvis gå tilbake til sin opprinnelige tilstand ved hjelp av hormonell påvirkning, riktig livsstil og rehabilitering. Hvis muskelvevet er for svekket og mangler elastisitet, er det imidlertid ikke sikkert at dette skjer.

Noen studier tyder på at omtrent halvparten av kvinnene ikke klarer å lukke gapet spontant, og at de må ta tak i den påfølgende dysfunksjonen i den avslappede bukveggen.

Hvis avstanden mellom den slappe magemuskelen og det mediale ligamentet er 1,5 cm (2 fingre) eller mer, er dette en diagnose på diastase i magemusklene.

De vanligste fysiske manifestasjonene av postpartum diastase:

• Løs bukvegg
• Smerter i rygg og bekken
• Løst bukoverheng i området rundt navlen
• Nedsatt bevegelighet og stabilitet i overkroppen
• Svekket muskulatur i bekkenbunnen
• Problemer med fordøyelseskanalen
• Urininkontinens (urinlekkasje)
• Forstyrrelser i menstruasjonssyklusen

Hjemmediagnostisering ved hjelp av magen på egne fingre utføres i liggende stilling. Ved hjelp av magen på fingrene på den dominerende hånden palperer kvinnen bredden på magemuskelen fra midten av magen (umbilicuslinjen).

Hvis dette gapet er 2 cm eller mer (så lite som 1,5 cm i noen litteratur), foreligger det sannsynligvis en diastase i bukveggen.

Den andre indikatoren er tilstedeværelsen av en abdominal diastase i navlen. Diastasen kan sees hvis kvinnen ligger på ryggen og løfter underekstremitetene litt fra bakken. Hvis det er en kul over eller under navlen, indikerer dette igjen muligheten for abdominal diastase.

En spesialistundersøkelse av en lege er alltid nødvendig for å bekrefte eller avkrefte diagnosen.

Legen bruker fascielle metoder og palpasjonsmetoder (ved syn og berøring) for å stille diagnosen. Ultralyd, computertomografi eller magnetisk resonanstomografi brukes som objektive diagnostiske metoder for å se kroppens myke strukturer i detalj.

Hvilken type diagnostisk prosedyre som er hensiktsmessig, avgjøres av den behandlende legen.

Alternativer for forebygging av diastase

Forebygging av abdominal diastase i svangerskapet og i perioden etter fødselen består først og fremst i å holde bukveggen stabil og elastisk før barnet blir unnfanget.

En passende livsstil og fysisk aktivitet før fødselen forbedrer kvaliteten og hastigheten på restitusjonen etter fødselen.

I selve svangerskapsperioden er det mulig å bruke fysioterapitjenester innen gynekologi, der spesifikke øvelser vil bli anbefalt til kvinnen for å korrigere ubalansen i muskel- og skjelettsystemet, med tanke på hennes individuelle helsetilstand.

Trening hjemme - forebygging og behandling av diastase etter fødsel

Ideelt sett bør valget av øvelser konsulteres med en spesialist, med tanke på den individuelle helsetilstanden. Nedenfor er egnede eksempler på øvelser for å styrke bukveggen og eliminere ubalanser i bekkenmuskulaturen.

Øvelse 1: Defensiv pusting og styrking av bukveggen

Følgende øvelse kan virke enkel ved første øyekast, men det er ikke alltid tilfelle. Utgangsstillingen er at kvinnen ligger på ryggen på en myk og behagelig matte.

Bena er bøyd i kneleddene og føttene hviler flatt på matten. Hodet er rett i en tenkt forlengelse av ryggraden og armene hviler fritt fra ørene på matten.

Det må ikke være noe mellomrom mellom matten og ryggraden.

Plasser de åpne håndflatene på de siste ribbeina fra siden - på utsiden av nedre del av magen. Håndflatene fungerer som en kontroll for korrekt øvelsesteknikk.

For å få en bedre oppfatning av egen pust og håndens bevegelse, anbefales det å lukke øynene under øvelsen. Ved å puste inn i mellomgulvet og magen prøver kvinnen å spre ribbeina sidelengs og skape et imaginært dekk som vokser sidelengs rundt magen.

Håndflatene brukes til å kontrollere den diafragmatiske pusteteknikken. Brystkassen beveger seg minimalt under øvelsen.

Når vi puster inn og opprettholder trykket i magen, holder vi pusten og puster ut i noen sekunder.

Når vi puster ut, slapper vi av i bukveggen og går tilbake til utgangsposisjonen.

Ikke hold pusten under øvelsen.

Øvelse 2: Bro med aktivering av bukveggen og bekkenbunnen

Kneleddene er bøyd, skulderbladene ligger flatt på matten. Det er ikke noe mellomrom mellom ryggraden og matten. Kneleddene er på høyde med bredden på hofteleddene. Armene er løst plassert inntil kroppen med håndflatene ned.

Under øvelsen løftes bekkenet gradvis opp mot taket. Skulderbladene forblir støttet under hele øvelsen. I den øvre brostillingen aktiveres bekkenbunnsmuskulaturen og setemusklene trekkes sammen.

I den øvre posisjonen holder og spenner du bukveggen flere ganger ved hjelp av mellomgulvet. Med en utpust senker utøveren matten igjen og frigjør alle aktiverte muskler i kroppen.

Øvelse 3: Vekslende benbøyninger og stabilisering av magen

Utgangsposisjonen for øvelsen er liggende på ryggen. Hodet ligger i forlengelse av ryggraden, armene er senket fra ørene og løst plassert på matten. Underekstremitetene løftes oppover slik at føttene og knærne ikke berører matten.

Underekstremitetene er ideelt sett i luften, naturlig bøyd i kneleddene i en rett vinkel. Hofteleddene danner en tenkt rett vinkel med magen. Igjen må det ikke være noe mellomrom mellom matten og ryggraden.

Med innpusten aktiverer vi den laterale diafragmapusten, regulerer det intraabdominale trykket og styrker hele bukveggen.

Vekselvis setter vi langsomt det ene underbenet med hælen på matten, og deretter fører vi det forsiktig tilbake til det andre underbenet i luften.

Gjenta øvelsen mens du beveger motsatt underekstremitet.

Vær oppmerksom på avstanden mellom matten og ryggraden og på svinghastigheten i øvelsen.

Øvelse 4: Planke/halvplanke og aktivering av midtre del av kroppen

Stillingen består av å støtte seg på underarmene og kneleddene (føttene i den tyngre versjonen). Ryggraden er tenkt rett som en planke og hodet i naturlig forlengelse. Utøveren ser ned eller foran seg og legger ikke hodet på skrå.

Vær oppmerksom på at skuldrene trekkes vekk fra ørene og ikke faller ned mot hodet.

Under øvelsen styrkes bukveggen og mellomgulvspusten aktiveres. Ikke hold pusten, dette er en utholdenhetsøvelse.

Pass på mulig avslapning av magemusklene.

De vanligste mulige feilene i hjemmeøvelser:

• Rask svingende bevegelse
• Unnlatelse av å aktivere diafragmatisk pusting
• Ikke styrke magemusklene og -veggene
• Løst mellomrom mellom matten og ryggraden
• Å holde pusten under øvelsen
• Manglende bevissthet om aktivering av musklene
• Uregelmessighet i treningen
• Distraksjon