Hvordan behandles fasettartrose? Rehabilitering, fysioterapi og medisinering

Konservativ behandling består av legemidler fra den smertestillende gruppen (for smertekontroll), ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler, legemidler for muskelavslapping (myorelaksantia) og antidepressiva.

Fysioterapi, rehabilitering, terapeutisk trening, tørr varmeapplikasjon, akupunktur er viktig. I tillegg kan det være behov for psykoterapi.

Ved fasettsyndrom er fasettblokade en effektiv diagnostisk og terapeutisk metode.

Dette er en invasiv teknikk der en nål under CT- eller ultralydkontroll brukes til å injisere et lokalt virkende medikament i nærheten av nerven som forsyner fasettleddet. Denne metoden har både diagnostisk og terapeutisk verdi.

Den gir smertelindring i en viss periode. Disse blokadene utføres i flere omganger, da én applikasjon ikke er nok til å stille diagnosen.

Det gis lokalbedøvelse.

Tilførsel av kortikosteroider er også indikert i behandlingen. Kortikosteroider undertrykker den inflammatoriske prosessen.

Radiofrekvensdenervering eller også ablasjon er en invasiv metode der nerven som innerverer det berørte fasettleddet settes ut av funksjon.

Under inngrepet stikkes det inn en nål som det føres en elektrode gjennom. Enden av nålen tilføres tilstrekkelig varme til at nerven skades.

Denne metoden har imidlertid ingen permanent effekt og må gjentas etter en viss tid. Dette skyldes at nerven regenereres, noe som tar ulik tid fra person til person. Hvor lenge det hjelper er svært individuelt. Vanligvis settes nerven ut av spill i omtrent ett år.

Denne metoden velges hovedsakelig etter fullstendig svikt i konservativ behandling og etter å ha bekreftet diagnosen med minst to fasettblokker.

I informasjonskilden står det videre:

Nervefibrene ødelegges ved hjelp av fysiske midler som høy temperatur og kulde (kryoneurolyse) eller kjemiske midler som alkohol eller fenol.

Lenke: ncbi.nlm.nih.gov (US National Library of Medicine, National Institutes of Health)