Fenylketonuri: hva er det og hvordan manifesterer det seg (hyperfenylalaninemi)?

Sykdommen, som også kalles PKU (fenylketonuri), er en arvelig sykdom som skyldes en mutasjon i et gen, noe som fører til at enzymet som omdanner aminosyren fenylalanin, mangler.

Fenylalanin hoper seg opp i kroppen, spesielt i kroppsvæsker. For store mengder fører til utvikling av mental retardasjon og også fysiologiske symptomer. Årsaken er skader på nervefibrene og forstyrrelser i stoffskiftet. Normalt omdannes fenylalanin til tyrosin.

Sykdommen ble første gang rapportert i 1934 og er en autosomal recessiv sykdom. For at sykdommen skal oppstå, må genet som arves fra begge foreldrene være skadet.

Hvis begge foreldrene er bærere av PKU, er det 25 prosent risiko for å utvikle sykdommen og opptil 50 prosent risiko for å være bærer. Det er imidlertid også 25 prosent sjanse for at barnet ikke utvikler sykdommen og ikke er bærer.

Forekomsten avhenger imidlertid av hvor i verden man befinner seg. For eksempel har Italia og Irland en høyere forekomst, mens Finland og Japan har en lavere forekomst. Tyrkia har en forekomst på opptil én av 4 000.

Sykdommen utvikler seg allerede hos barn. Så snart de begynner å drikke melk, stiger fenylalaninnivået. Overskuddet av fenylalanin skader hjernen, slik at psykomotorisk retardasjon begynner å utvikle seg i løpet av spedbarnsalderen.

Barnet er også rastløst, og epileptiske anfall kan forekomme mellom 6. og 12. måned. Barna er bleke, har lyst hår og blå øyne. Huden er utsatt for eksem. Fenylalanin skilles også ut i urinen, som da vanligvis lukter.

Takket være nyfødtscreeningen kan sykdommen imidlertid oppdages relativt raskt. Med de mulighetene moderne medisin gir, er utsiktene til bedre livskvalitet relativt gode. Det kreves selvfølgelig konsekvent behandling og en positiv holdning og aktivitet fra foreldrenes side.

Skaden oppstår i genet for fenylalaninhydroksylase (FAH). Lokus ligger på kromosom 12. Det er rapportert at det finnes ca. 400 kjente mutasjoner i dette genet.

Hva er fenylalanin?

Fenylalanin er en essensiell aminosyre. Den kalles essensiell fordi kroppen ikke kan lage den selv og må ta den fra kosten. Den er viktig fordi den brukes til å overføre nerveimpulser.

Fenylalanin omdannes til tyrosin ved hjelp av enzymet fenylalaninhydroksylase (FAH). Tyrosin brukes deretter og er svært viktig i dannelsen av nevrotransmittere. Det brukes til å lage dopamin, adrenalin, noradrenalin og tyroksin.

Hos voksne blir det igjen ca. 10 % fenylalanin, resten brukes til proteinproduksjon. Hos barn er forholdet annerledes. Opptil 60 % brukes til proteinproduksjon.

Det er en komponent i alle levende organismer, i form av protein. Det høyeste fenylalanininnholdet i kosten er i:

• sjokolade
• ost
• nøtter
• frø
• melk
• egg
• kjøtt
• soya og tofu
• det brukes også i kunstige søtningsmidler

Fenylalanin har flere gode egenskaper som f.eks:

• forbedrer hukommelsen
• gir motstandskraft mot stress
• fremmer mental form
• fremmer seksuell aktivitet
• brukes ved sykdommer som Parkinsons sykdom, multippel sklerose, revmatoid artritt og psykiske lidelser.

Fenylketonuri er den vanligste recessivt arvelige sykdommen. Den forårsakes av en genfeil (12q22-q24.2) som gjør at et enzym kalt fenylalaninhydroksylase (FAH) mangler. Enzymet kan mangle helt eller ha for lave nivåer.

Dette enzymet er ansvarlig for en rekke metabolske prosesser i kroppen, men det omdanner spesielt aminosyren fenylalanin til tyrosin. Hvis dette enzymet mangler i kroppen, hoper fenylalanin seg opp i kroppsvæskene og dermed i blodet. Dette fører til problemer i sentralnervesystemet, ettersom høye nivåer i kroppen er giftige.

Dette fører til forstyrrelser i sentralnervesystemet, som først og fremst gir seg utslag i mental retardasjon eller andre hjernefunksjoner. Muskelspasmer er også forbundet med dette. Pigmenteringsproblemer oppstår også fordi en del av fenylalaninet brukes i dannelsen av melanin.

I overskudd skilles fenylalanin ut i urinen, derav navnet fenylketonuri.

Konsekvensen er mangel på tyrosin, noe som kompenseres ved økt inntak gjennom kosten. Tyrosin er en aminosyre som er viktig for dannelsen av hormoner som adrenalin, noradrenalin, dopamin og tyroksin.

Tyrosin er ikke en essensiell syre, så kroppen kan lage den selv, men det forutsetter at den har nok fenylalanin (FAH). Kilder til tyrosin er hovedsakelig mandler, nøtter, sesamfrø, bananer og avokado, men også meieriprodukter.

Sykdommen manifesterer seg fysiologisk (fysisk) og psykologisk. Psykologisk, hvis sykdommen forblir ubehandlet, utvikler mental retardasjon fra spedbarnsalderen og fremover. Sykdommen begynner umiddelbart etter introduksjonen av melk.

Fenylalanin hoper seg opp i kroppen, noe som skader sentralnervesystemet og fører til vansker. Hvis sykdommen ikke behandles, får barna redusert IQ, til et punkt der de blir imbesile eller idioter. Vanligvis reduserer sykdommen IQ til halvparten av den opprinnelige verdien.

De første symptomene utvikler seg fra 2. måned og oppover. De blir imidlertid helt tydelige mellom 6. og 12. måned. I tillegg til mental retardasjon er det forbundet med hukommelsesproblemer, barna er hyperaktive. Fra et psykologisk synspunkt er det i tillegg til mental retardasjon også ustabilitet i oppførselen til barna, som noen ganger kan være apatiske, noen ganger rastløse, også aggressive.

De fysiologiske manifestasjonene er også preget av raping eller oppkast. Sykdommen kjennetegnes også av redusert hudpigmentering. Huden er generelt blek og tørr, håret er lysere og øynene er vanligvis blå. Huden er utsatt for eksem eller utslett.

I tillegg til blekhet fører sykdommen fysiologisk sett til dårlig tannutvikling, plattfot, bevegelsesproblemer i ryggraden og muskelstivhet. Skader på sentralnervesystemet fører til krampeanfall.

Økte nivåer av fenylalanin fører til utskillelse av fenylalanin i urinen. Dette gir typisk illeluktende urin, som kan minne om museurin. Sykdommen kan også forårsake mikrocefali, som er en synlig krympet hjernedel av hodet sammenlignet med ansiktsdelen.

Sykdommen kan opptre i ulike former. Den vanligste formen er klassisk fenylketonuri, men det finnes også moderate og milde former. Den milde formen kalles også hyperfenylalaninemi.

Symptomer som oppstår ved fenylketonuri:

• Psykisk utviklingshemming, opp til alvorlig grad hvis behandlingen forsømmes.
• krampeanfall
• mikrocefali
• hukommelsesforstyrrelser
• psykiatriske forstyrrelser, aggressivitet, hyperaktivitet
• redusert pigmentering - lys hud og lyst hår, blå øyne
• oppkast
• raping
• eksem
• illeluktende museurin
• veksthemming, lavere vekst
• ufrivillige bevegelser

Sykdommen har vært påvist i vårt land i mer enn 50 år. Nyfødtscreeningen utføres etter fødselen. En blodprøve brukes til å påvise tilstedeværelse eller fravær av enzymet FAH, som omdanner aminosyrer til tyrosin. Det utføres også genetiske tester for å bekrefte diagnosen.

I tillegg kan man observere symptomer hos barnet senere i livet, for eksempel muskelspasmer. EEG brukes også til å registrere hjernens elektriske aktivitet, noe som kan oppdage psykomotorisk retardasjon tidlig.

Fenylalanin begynner å hope seg opp, og de første symptomene kan vise seg fra ca. 2 måneders alder. Symptomene blir mer uttalte mellom 6 og 12 måneder.

Så snart det nyfødte barnet begynner å drikke morsmelk, øker aminosyrenivåene. Hvis disse ikke brytes ned enzymatisk, skades hjernen, og dermed utvikles mental retardasjon.

Større barn utvikler hyperaktivitet, hukommelses- og atferdsforstyrrelser. Barnet er rastløst og kan være aggressivt. Utviklingsforsinkelse er imidlertid merkbar allerede mellom 4. og 9. levemåned. Utviklingsforsinkelse viser seg også ved mikrokefali, som er en mindre andel av hjernedelen av hodet sammenlignet med ansiktsdelen.

Etter hvert som aminosyrenivåene stiger, forverres skaden på sentralnervesystemet. De ytre fysiologiske manifestasjonene av sykdommen er allerede synlige, som kramper, skjelvinger eller ufrivillige bevegelser, samt intens oppkast.

Barna er bleke på grunn av redusert hudpigmentering. Håret er tilsvarende blekt, og øynene har blå iris. Huden er følsom, og eksem eller andre utslett er vanligere. I tillegg til muskelspasmer er det også muskelstivhet.

Forhøyede fenylalaninnivåer gjenspeiles også i urinen, som da får en typisk muselukt, som også merkes i svetten, dvs. fra huden. Det finnes effektive tiltak og behandlinger for disse symptomene.

Mat og fenylketonuri

Ved fenylketonuri må man som nevnt følge et kostholdsregime. Protein finnes i de fleste matvarer, noe som betyr at man, som ved cøliaki, må legge om kostholdet.

Kosttilskudd, for eksempel spesielle aminosyreblandinger, inngår i kostholdet. Disse tas hver dag for å opprettholde det nødvendige daglige inntaket av protein, som er en viktig byggestein i kroppen.

Spesialtilpassede matvarer og matvarer med minimalt proteininnhold er egnet og veies for å kontrollere inntaket. Noen matvarer kan inkluderes i kostholdet etter beregning, f.eks:

• poteter og potetprodukter
• blomkål
• kål
• spinat
• ketchup
• sennep
• og andre grønnsaker og frukter med lavt proteininnhold