Behandling av flåttbåren encefalitt: legemidler og andre tiltak

Behandling av flåttbåren encefalitt er kun symptomatisk, og det finnes ingen kausal behandling for denne infeksjonen.

Det finnes ikke noe effektivt spesifikt virostatikum på markedet.

I den første fasen av sykdommen behandles høy feber og hodepine med vanlige smertestillende og febernedsettende midler. Pasienten behandles hjemme, ofte selvmedisinerende, ettersom man ennå ikke mistenker flåttbåren encefalitt i den første fasen.

Dermed avtar symptomene etter noen dager.

Ved rennende nese og smerter i bihulene foreskriver legen antibiotikabehandling, men dette er ineffektivt mot viruset og derfor nytteløst.

I den andre fasen av sykdommen er smertestillende og febernedsettende medisiner, riktig hydrering og ernæring tilstrekkelig ved mildere meningittforløp. Etter at symptomene har avtatt spontant, følger grundig rehabilitering og en lang rekonvalesens.

Encefalitt har imidlertid mer dramatiske symptomer.

I alvorlige tilfeller er det viktig at pasienten legges inn på sykehus. Symptomatisk behandling er aktiv, og gis intravenøst (dvs. direkte i en blodåre).

Hos eldre som lider av kroniske, f.eks. metabolske sykdommer (som diabetes mellitus), må man sørge for at disse sykdommene er godt kompensert. Intravenøs hydrering, god ernæring, kontroll av glykemi, blodtrykk og hjerteaktivitet er avgjørende.

De første tegnene på forvirring eller bevissthetsforstyrrelser (somnolens, apati, delirium, bevisstløshet osv.) er tegn på at man bør starte behandling mot ødem. Dette innebærer kortikosteroidbehandling eller administrering av mannitol for å håndtere hjerneødem, som kan være livstruende hvis det er større.

Blodgjennomstrømningen og hjernefunksjonen støttes ved å gi såkalte nootropiske midler (vinpocetin, piracetam).

Psykofarmaka er også egnet ved psykisk angst og forvirring.

Antibiotika administreres ikke ved primære virusinfeksjoner, men hvis det er en sekundær bakteriell superinfeksjon, er det nødvendig å administrere dem.

Noen ganger gir legen dem så å si på eksperimentell basis under den diagnostiske prosessen, når man frykter purulent meningitt. Når et positivt virusresultat mottas, bør antibiotika seponeres.

Dette er først og fremst for ikke å belaste pasienten med unødvendig behandling, men også for å unngå at det oppstår resistente bakteriestammer ved overforbruk av antibiotika.

Den alvorligste komplikasjonen ved encefalitt og encefalomyelitt er respirasjonssvikt, som krever at pasienten legges i en overvåket seng med kunstig lungeventilasjon.

Tilstanden etter flåttbåren encefalitt, som man har erfart hos giganter, krever langvarig rehabilitering. Ved postencefalisk syndrom tar pasientene smertestillende, nootropiske, beroligende, antidepressive og nevroleptika selv i hjemmemiljøet.

Ikke sjelden har pasienten behov for profesjonell hjelp fra en psykoterapeut, særlig hvis smerter, tretthet og søvnløshet varer lenge, eller hvis det fortsatt er rester av lammelser i lemmer eller ansikt etter rekonvalesensen.