Hjerteklaffsykdom: hvorfor oppstår den og hvordan manifesterer den seg? + Distribusjon

Hjerteklaffsykdommer kan ha ulik opprinnelse, de kan være medfødt eller ervervet i løpet av livet.

Manifestasjonen av klaffefeil kan til å begynne med være mindre uttalte helseproblemer. Senere kommer andre, mer uttalte symptomer til. Til syvende og sist kan denne sykdommen føre til hjertesvikt.

Hjertet er...

Hjertet er et muskulært organ som har som hovedoppgave å pumpe blod rundt i kroppen.

Denne pumpen pumper ca. 5 liter blod i minuttet. Det er omtrent på størrelse med en knyttet neve og veier ca. 250-350 gram.

Hos kvinner er hjertets vekt 250-300 gram, og over 350 gram snakker man om hypertrofi. Hos menn veier det 300-350 gram, og over 400 gram er det hypertrofi. Hjerteforstørrelse kan være fysiologisk eller patologisk.

Hjertet består av hjertemuskulatur (myokard). Muskulaturen omsluttes utvendig av en hinne som kalles epikard. Den ytre sekken som huser hjertet, er hjertesekken (perikardiet).

Innsiden av hjertemuskelen er dekket av endokardiet. Denne hinnen er i kontakt med blodet. Den danner også hjerteklaffene. Den går glatt over til det indre laget av blodårer.

Hjertet er delt inn i fire rom - hulrommene - og disse er høyre forkammer, høyre hjertekammer, venstre forkammer og venstre hjertekammer.

Det oksygenfattige blodet (blod uten oksygen) ledes gjennom venene til høyre hjerte. Herfra går det gjennom lungearterien (lungepulsåren) til lungene. I lungene blir blodet oksygenert igjen.

+

Fra lungene ledes det oksygenberikede blodet gjennom lungevenene til venstre hjerte. Fra venstre hjertekammer gjennom aorta til hele kroppen.

Blodårer som fører blod til hjertet = vener, vener. Blodårer som fører blod bort fra hjertet = arterier, arterier.

Fra venstre hjertekammer kommer aorta, som er kroppens største arterie. Hjertet skyter oksygenrikt blod inn i den, og det går videre til hele kroppen.

Denne sirkulasjonen av blod kalles sirkulasjon eller kretsløp.

Sirkulasjon mellom hjertet og lungene = liten (lunge-) sirkulasjon. A... Sirkulasjon mellom hjertet og andre organismer = stor (kropps-) sirkulasjon.

Under pumpingen veksler det mellom to faser som kalles systole og diastole.

1. Systole er en tilstand av sammentrekning eller sammentrekning av hjertemuskelen. Blodet presses da ut av hjertehulen. 2. Diastole er derimot en tilstand av slapphet i hjertemuskelen. Under denne tilstanden fylles hjertehulen med blod.

Pumpingen av blod og blodstrømmen er konstant på grunn av hjertets kontinuerlige aktivitet.

Klaffene er plassert mellom hulrommene i hjertet og mellom hulrommene og blodårene. Deres funksjon er å sørge for at blodet strømmer ensrettet inn og ut av hjertet.

Tenk deg en enveisventil: De åpner og lukker seg basert på en trykkgradient.

Under utstøting av blod (systole) slapper de av og lar blodet strømme jevnt. Under diastole (avspenning av hjertemuskelen) lukker de seg og forhindrer dermed tilbakestrømning av blod.

Det finnes flere typer klaffer:

• trikuspidalklaff (valva atrioventricularis dextra - tricuspidalis)
  • er plassert mellom høyre forkammer og høyre hjertekammer
  • forhindrer tilbakestrømning av blod fra høyre ventrikkel til høyre atrium
• pulmonalklaff (valva trunci pulmonalis)
  • er plassert mellom høyre hjertekammer og lungearterien
  • hindrer tilbakestrømning av blod inn i høyre hjertekammer
• mitralklaffen (valva atrioventricularis sinistra - bicuspidalis, mitralis)
  • plassert mellom venstre forkammer og venstre hjertekammer
  • hindrer tilbakestrømning av blod fra venstre ventrikkel til venstre atrium
• aortaklaffen (valva aortae)
  • ligger mellom venstre hjertekammer og aorta
  • hindrer tilbakestrømning av blod fra aorta til venstre hjertekammer

Friske klaffer bidrar til at blodet flyter jevnt. De åpner seg ca. 40 millioner ganger i løpet av et år, og ca. 2,5 milliarder ganger i løpet av et helt liv.

I denne artikkelen får du vite: Hva er hjerteklaffsykdommer, hva er årsakene til dem, hvordan de arter seg, og hva er mulige behandlinger.

Hva er symptomene på hjerteklaffsykdom?

Hjerteklaffene kan rammes av ulike sykdommer. Disse fører til at de ikke fungerer som de skal, noe som medfører helserisiko.

De er ofte medfødte, noe man blir født med som barn, eller de kan erverves i løpet av livet.

I utgangspunktet er det en skade på klaffens struktur, noe som resulterer i nedsatt funksjon. I henhold til formen er klaffedefekter delt inn.

Valvulære sykdommer er delt inn i to hovedgrupper, nemlig

1. Valvulær stenose - innsnevring av blodstrømningsområdet
2. Klaffeinsuffisiens - utilstrekkelig lukking av klaffen med tilbakestrømning av blod

Tabellen viser fordelingen av klaffesykdommer

De enkelte klaffefeilene differensieres også etter skadeform og hvilken klaff som er rammet.

Tabellen viser de enkelte klaffesykdommene

Oppsummering:

Når klaffen blir trangere, må hjertet overvinne et høyere trykk for å presse blodet ut av hjertets rom. Hjertemuskelen overanstrenger seg. Ved økt anstrengelse blir hjertemuskelen tykkere (hypertrofierer).

Manglende lukking av klaffen fører til delvis tilbakestrømning av blod. Det tilbakevendende blodet øker blodmengden i hjertet eller lungene. Blodet hoper seg opp (stagnerer).

Hjertet må pumpe blodet som kommer fra kroppen, pluss blodet som samler seg i hjertet ved tilbakestrømning. Denne situasjonen øker kravene til hjertemuskelen, noe som får den til å utvide seg (dilatere).

+

Mindre blod kommer inn i sirkulasjonen.

Langvarig økt belastning tærer på hjertets kompensatoriske kapasitet. Det klarer ikke lenger å tilpasse seg de høye kravene. Dette er et problem først under fysisk anstrengelse, og senere i hvile.

Hjertet svekkes = svikter funksjonelt.

I de fleste tilfeller opptrer disse to klaffefeilene sammen som en kombinert defekt. En eller flere klaffer kan være skadet.

En spesiell type klaffefeil er atresi. Atresi = feilaktig klaffeutvikling eller fravær av klaffer.

Årsakene til hjerteventil sykdom er forskjellige.

Hos barn avsløres medfødte defekter og defekter. For eksempel er årsaken medfødt og genetisk bestemt underlegenhet av bindevev.

Den andre gruppen er oppkjøpte defekter som oppstår i løpet av en persons levetid.

Alder og aldersrelaterte degenerative forandringer som oppstår som følge av slitasje og iskemi (underbørsting).

Medvirkende risikofaktorer er koronar hjertesykdom, hjerteinfarkt eller høyt blodtrykk.

Endringer i hjertehulenes størrelse er også et problem, der geometriske disproporsjoner påvirker klaffefunksjonen negativt. Dette er for eksempel tilfellet ved kardiomyopati.

I dag er det den degenerative prosessen som har overtaket, med kalsiumavleiring og fibrotisering som svekker klaffenes funksjonelle egenskaper.

Klaffesykdom kan imidlertid også ha andre årsaker.

Oppsummering av årsaker til klaffefeil:

• medfødte defekter og misdannelser
• degenerative forandringer og avleiring av kalsium og fibrotisering av klaffene
• inflammatoriske sykdommer
  • revmatisk feber
  • endokarditt - betennelse i hjertets indre foring og dermed i klaffene
    • bakteriell endokarditt
• revmatoid artritt
• systemiske, autoimmune og revmatiske sykdommer
  • leddbetennelse, ryggrad
    • Bekhterevs sykdom, aksial spondylartritt - Bechterews sykdom
  • inflammatoriske tarmsykdommer, f.eks. ulcerøs kolitt
  • systemisk lupus
• Marfans syndrom
• skader i brystet
• aortadisseksjon
• myxom og hjertesvulster

Risikofaktorer som kan føre til problemet:

• Høy alder
• tidligere og ubehandlede infeksjoner, spesielt i luftveiene og mandlene
• hjertesykdom, for eksempel koronararteriesykdom
  • hjertesvikt
  • hjerteinfarkt
  • hjerteforstørrelse og kardiomyopati
• høyt blodtrykk, forhøyet kolesterol
• diabetes
• andre metabolske sykdommer
• strålebehandling i brystområdet
• røyking
• fedme
• mangel på fysisk aktivitet
• familiær belastning
• medfødt hjertefeil
• seksuelt overførbare sykdommer

Når hjerteklaffsykdom oppstår, er det noen hovedsymptomer. Disse inkluderer tretthet, kortpustethet og brystsmerter. Disse tre symptomene kan også utfylle de andre.

Symptomer som oppstår ved klaffefeil inkluderer:

1. Tretthet
2. kortpustethet, spesielt under aktivitet
3. smerter i brystet
4. bilyd i hjertet, som vurderes ved at legen lytter på hjertet med et fonendoskop
5. hjertebank, følelse av hjerteflimmer (palpitasjoner), hjerterytmeforstyrrelser
6. svimmelhet
7. besvimelse, synkope, kollaps, kortvarig tap av bevissthet
8. hyppig hodepine
9. hevelse i lemmer

bilyd på hjertet kan være et tegn på hjerteklaffsykdom, men...

bilyd forekommer også hos barn, unge, idrettsutøvere og gravide kvinner. Dette er en ikke-alvorlig bilyd som ikke er et symptom på sykdom.

Tabellen viser typiske symptomer i henhold til sykdomsformen

Ved klaffesykdom er det en risiko for at det dannes blodpropper i hjertet. Disse blodproppene kan løsne, og de kan da vandre rundt i blodårene som en embolus.

En alvorlig komplikasjon er hjerneslag.

På et senere stadium er det høy risiko for arytmier eller hjertestans og død.

Ved diagnostisering er lytteundersøkelsen den viktigste metoden for å fastslå klaffefeil.

Legen kan bruke fonendoskopet til å avgjøre det mulige problemet ved hjelp av plasseringen og arten av bilyden.

Hjertesus skyldes oftest klaffesykdom.

Når hjerteklaffen trekker seg sammen og klaffen lukker seg, har den en karakteristisk lyd. Når klaffen blir trangere eller får for lite luft, høres en endring i blodstrømmen som en bilyd.

Den systoliske eller diastoliske bilyden vurderes deretter, og den bestemmes ut fra intensiteten, fra den svakeste 1 til den sterkeste 6.

Andre egenskaper ved bilyden vurderes også.

Ufarlig bilyd

Forekommer ofte hos barn og forsvinner i voksen alder.

Det er en lyd som oppstår når blodstrømmen gnisser mot veggene i hjertet og blodårene. Det er en systolisk bilyd (når hjertemuskelen trekker seg sammen) og er lav i intensitet.

En barnelege kan skille den godt fra patologiske bilyder.

Den forekommer hos omtrent 80 % av alle barn.

Det finnes flere typer ikke-alvorlige bilyder.

I tvilstilfeller utføres det selvfølgelig undersøkelser for å utelukke sykdom.

Annen diagnostikk

Deretter tas det opp en sykehistorie og utføres en fysisk undersøkelse. Røntgen thorax, EKG, EKKO, eventuelt en kateteriseringsundersøkelse, MR eller stresstest legges til.

Sykdomsforløpet avhenger av omfanget av klaffeskaden, og jo større omfanget er, desto mer alvorlige blir symptomene.

I noen tilfeller kan det i begynnelsen ikke være noen problemer, og sykdommen beskrives da som symptomfri.

Over tid kan tretthet, økt utmattelse, hodepine, svimmelhet eller besvimelse være symptomer på utilstrekkelig blodtilførsel til hjernen.

Fysisk aktivitet fører til uttalt svakhet, svimmelhet, gjentatte besvimelser, kortpustethet eller brystsmerter.

Det er begrenset hvor lenge hjertet kan kompensere for disse defektene. Tilpasningen har sine grenser, og den påvirkes av typen sykdom og hvor raskt den bryter ut.

Høyre side av hjertet er svakere enn venstre, og svikter derfor tidligere. Når venstre hjertekammer svikter, kan høyre hjertesvikt komme i nær fremtid.

Svikten vil da manifestere seg i hevelse i lungene eller hevelse i lemmer. Intoleranse for fysisk anstrengelse, pustevansker og andre symptomer.