Behandling av Huntingtons sykdom: medisinering? Psykoterapi og familiestøtte er nøkkelen til suksess

Til tross for store medisinske fremskritt er sykdommen foreløpig uhelbredelig. Det er derfor viktig med tilstrekkelig psykologisk støtte. Det anbefales å oppsøke psykolog. Sykdommen påvirker hele familien, ikke bare den enkelte, i den grad at psykiske og motoriske forandringer utvikler seg til funksjonshemming. Spørsmålet om overføring av defekte gener til barna blir stadig mer aktuelt. Det finnes foreløpig ingen behandling for å korrigere og kurere genene.

Det finnes foreløpig ingen behandling som kan korrigere eller kurere de muterte genene. Det forskes også på nevrobeskyttende midler for å bremse sykdomsutviklingen, men foreløpig uten hell.

Behandlingen fokuserer derfor på to områder, nemlig undertrykkelse av de uønskede symptomene på sykdommen og psykologisk støtte eller psykiatrisk behandling av pasienten. Ufrivillige bevegelser, særlig i lemmer og ansikt, undertrykkes. Den syke får medisiner.

Stoffer fra gruppen av nevroleptika brukes. Legemidler fra kategorien antidepressiva og angstdempende midler kan også foreskrives for å forbedre den psykiske tilstanden til den berørte pasienten. Konsultasjoner og øvelser med en logoped er også hensiktsmessig.

Deretter er det viktig med sykepleie. På grunn av begrensningen av selvforsyning oppstår spiseforstyrrelser. Sammen med nedsatt svelging og mathoste kompliseres tilstanden av underernæring (feilernæring), og pasienten går ned i vekt.

I denne perioden er det nødvendig med sondeernæring, for eksempel PEG (perkutan endoskopisk gastrostomi), som er en sonde som føres inn i magesekken gjennom bukveggen. I den senere fasen er det nødvendig med heldøgns pleie og omsorg i en institusjon utenfor hjemmet.

Noen annen behandling er foreløpig ikke mulig. Den moderne medisinen har ennå ikke svaret på hvordan denne og andre genetiske DNA-misdannelser kan korrigeres.