Epilepsibehandling: medisinering, kosthold, diett + førstehjelp

Farmakologisk behandling

Målet med antiepileptisk behandling er å oppnå en tilfredsstillende livskvalitet for pasienten, dvs. fullstendig anfallsfrihet med minimale bivirkninger av medikamentene.

Hvis den ønskede effekten uteblir, går man over til monoterapi, det vil si å erstatte medikamentet med en annen type virkestoff. Doseringen starter med den laveste effektive dosen og økes langsomt mens effekten av behandlingen overvåkes.

Hvis monoterapi mislykkes, går vi over til kombinasjonsbehandling, der vi legger til et annet legemiddel i tillegg til det ene. Kombinasjoner av legemidler med ulike virkningsmekanismer er å foretrekke.

Virkningsmekanismen til antiepileptika er basert på hemming av kortikal aktivitet ved å forstyrre cellulære ionekonsentrasjoner.

Førstevalgsmedisinene er:

• Lamotrigin - et bredspektret antiepileptikum for behandling av fokale og generaliserte epileptiske anfall.
• Levetiracetam - et bredspektret legemiddel som ikke forverrer noen typer anfall og har minimale bivirkninger.
• Valproat - et medikament som tolereres godt, og som også er effektivt til å forebygge migrene.
• Karbamazepin - det foretrukne medikamentet for fokale anfall ved behandling av nevralgi og nevropati, men har ulempen med potensiell nevrotoksisitet, beintynning og redusert tenkning.
• Etosuximid - et smalspektret antiepileptikum som brukes spesielt ved fravær hos barn.

Andre antiepileptika som brukes i monoterapi er gabapentin, eslikarbazepin, lakosamid, topiramat, zonisamid og andre.

Som tilleggsbehandling, såkalt add-on-behandling, brukes følgende når monoterapi mislykkes:

• Benzodiazepiner (klonazepam eller diazepam) - hovedsakelig til akutt anfallsbehandling eller ved forbigående forverring av anfall.
• Fenobarbital og primidon - brukes hos ungdommer når monoterapi har sviktet, med den ulempen at det kan føre til nedsatt kognisjon og stemningsleie
• Fenytoin - risiko for kosmetiske bivirkninger som økt hårvekst hos kvinner, tynnere skjelett osv.
• Pregabalin - har en positiv effekt på søvnen og virker smertestillende ved restless legs syndrom, nevralgi og nevropatier.
• Retigabin - effektivt ved behandling av fokale anfall, men bivirkninger inkluderer endret pigmentering av hud, negler og slimhinner.

Ketogen diett

Dette er en diett som inneholder mye fett og lite sukker. Atkins-formen av dietten er den mest brukte.

Den viktigste energikilden for hjernen er i dette tilfellet ketonlegemer i stedet for sukker.

Det er den høye konsentrasjonen av ketonlegemer i hjernen, metabolsk acidose og andre biokjemiske prosesser som ligger til grunn for den krampedempende effekten av denne dietten.

Tiltak for diett

Siden det finnes en rekke faktorer som kan utløse eller forverre epileptiske anfall, omfatter effektiv behandling å begrense disse faktorene ved hjelp av dietttiltak.

Regelmessig livsstil, tilstrekkelig og uforstyrret søvn er avgjørende. Hvis pasientens anfall ikke er relatert til søvn, er det tillatt å sove på dagtid. I andre tilfeller er det ikke tillatt.

Videre anbefales fullstendig avholdenhet fra alkohol, noe som også er avgjørende for at antiepileptisk behandling skal ha god effekt.

Ved kjente utløsende faktorer som lysfølsomhet, overfølsomhet for støy osv. anbefales det å unngå slike stimuli (f.eks. diskolys, stroboskoplys, støyende konserter osv.).

Ved aktiv epilepsi med anfall er det aktuelt med en vurdering med forbud mot bilkjøring, nattarbeid og arbeid i høyden.

Behandling av grand mal-anfall + førstehjelp

Hvordan behandle helkroppskramper og hvordan gi førstehjelp?

Når et tonisk-klonisk anfall med bevissthetstap inntreffer, er det tilrådelig å fjerne alle gjenstander i nærheten av den berørte personen som kan skade ham/henne under anfallet.

Ved å støtte hodet forhindrer vi at det treffer det harde gulvet.

Løsne på klærne rundt halsen for å forhindre at hypoksien blir dypere og kvelning.

Forsøk aldri å holde i lemmer og overkropp for å forhindre kramper.
Brudd og forvridninger kan forekomme.

Vi putter ingen gjenstander i munnen, prøver ikke å tvinge munnen åpen, trekke ut en tunge som sitter fast osv.

Vent til anfallet er over.

Hvis bevisstløsheten varer over lengre tid, legger vi pasienten i stabilt sideleie med åpen munn (med mindre vedkommende allerede har kramper).

Anfallet kan komme tilbake... Selv etter at krampene har avtatt, er det derfor hensiktsmessig med et hvileleie i ryggleie uten aktivitet.

Status epilepticus og behandling

Status epilepticus er et anfall som varer uavbrutt i mer enn 30 minutter. Det kan også være en klynge av anfall der pasienten ikke kommer til bevissthet mellom hvert anfall.

Ved generaliserte kramper som varer i mer enn en halv time, oppstår det irreversible skader på nervecellene, noe som fører til at de dør.

I behandlingen av status epilepticus har benzodiazepiner administrert intravenøst i en infusjon en fremtredende plass. Hvis intravenøs administrering av en eller annen grunn ikke er mulig, brukes rektal administrering av diazepam eller intranasal administrering av midazolam.

Om nødvendig iverksettes tidlig overvåking av vitale tegn med gjenoppliving (HLR, defibrillator).

Kirurgisk behandling av epilepsi

Kirurgisk behandling av epilepsi anses som en radikal og invasiv behandling for epilepsi som er resistent mot alle konservative behandlingsmetoder. Før operasjonen gjennomgår pasienten en grundig diagnose, helst på et spesialisert epileptologisk senter.

Blant undersøkelsene er video-EEG, MR av hjernen eller positronemisjonstomografi av hjernen (PET CT) ved hjelp av et spesielt radiofarmaka avgjørende.

Når den epileptiske lesjonen i hjernen, som er kilden til den patologiske hyperaktiviteten i hjernebarken, er påvist, forberedes pasienten til operasjon. Dette innebærer kirurgisk fjerning av lesjonen. Dette kan være en lokal lesionektomi eller en større kortikal reseksjon. Ved svært alvorlige epilepsier må en stor del av vevet fjernes (hemisfærektomi).

Hvis det ikke er mulig å fjerne lesjonen, utføres en prosedyre som kalles subpial transeksjon. Dette innebærer at man lager tynne snitt på tvers av cortexoverflaten og kutter gjennom de tynne horisontale nervefibrene, mens de vertikale hovednervebanene forblir intakte.

Den postoperative effekten av behandlingen evalueres i henhold til den såkalte Engleman-klassifiseringen:

1. Grad - ingen restriktive anfall - Omtrent 50-80 % av pasientene som har blitt operert, befinner seg i denne gruppen. Suksessen avhenger også av hvor i hjernelappen inngrepet ble utført. Pasienter med temporallappsepilepsi responderer best.
2. Grad - nesten anfallsfri
3. Grad - betydelig bedret livskvalitet, men anfallene kom tilbake etter to år
4. Grad - ingen signifikant forbedring av livskvaliteten