Behandling: hvordan fjerne fibroider (mugg, laser, nitrogen og kirurgi)
Hvis fibroider på huden ikke forårsaker problemer og ikke er plassert på ubehagelige steder, er det ikke nødvendig å starte behandling. Hvis veksten er estetisk forstyrrende, kan den imidlertid fjernes.
Hvis fibroidet derimot klør, svir, endrer vekstmønster eller praktisk talt forstyrrer normale aktiviteter, må fibroidet fjernes medisinsk.
Verken fibromer eller andre hudutvekster bør fjernes alene i hjemmet.
Metoder for å fjerne et hudfibrom
Eksisjon: Kirurgisk fjerning av fibromet ved hjelp av en medisinsk skalpell og påfølgende suturering av såret. Ulempen er den påfølgende pleien av det resulterende hudarret.
Eksisjon: Fjerning av en hudvekst ved hjelp av en spesiell skarp skje. Det oppstår et svært lite arr.
Nitrogenfrysing: Fibroidet brennes med flytende nitrogen uten at det dannes arr. Denne metoden brukes mest til vorter og papillomer.
Laser: Fibroidet brennes og fjernes ved hjelp av en laser. Denne metoden gir ikke noe tradisjonelt arr, men kan være mer kostbar.
Kortikosteroidinjeksjon: Pasienten får en kortikosteroidinjeksjon som fører til at hudfibromet dør og fjernes.
Hvilken behandling som er riktig, avhenger av fibromets type og størrelse, dets nøyaktige plassering og karakter.
Behandlingsmetoden vurderes og anbefales av legen.
Vanligvis brukes det ikke bedøvelse for å fjerne hudfibromer, men hvis pasienten opplever smerter under fjerningen, kan en bedøvende krem eller injeksjon brukes for å lokalbedøve behandlingsområdet.
Det er viktig å være klar over at et hudfibrom kan vokse ut igjen etter at det er fjernet, også på samme sted.
Helserisikoen ved fjerning av fibromer er minimal, ettersom det er et lite og kortvarig, overfladisk inngrep. Det kan likevel oppstå mindre blødninger under inngrepet. I svært sjeldne tilfeller kan det oppstå større blødninger eller infeksjoner.
Risikoen for komplikasjoner kan reduseres betraktelig hvis legen er tilstrekkelig informert om hvilke medisiner, medikamenter og kosttilskudd pasienten tar. Den behandlende legens medisinske instruksjoner bør følges etter inngrepet.