Hva er et hjerneslag? Kjenner du til symptomer, risiko og behandling?

Ved hjerneslag er det ulike symptomer som er lett gjenkjennelige. Cerebrovaskulære sykdommer er den tredje vanligste årsaken til død og uførhet.

Tidlig oppdagelse og tidlig behandling er kriteriene for en god prognose.

Hjerneslag er også kjent under andre navn, for eksempel plutselig hjerneslag, hjerneinfarkt, ictus, apopleksi, slag eller hjerneblødning.

Hjerneslag og plutselig hjerneslag kalles også på fagspråket cerebrovaskulær sykdom.

Hjerneslag er den tredje vanligste årsaken til død og uførhet i industrilandene, etter hjertesykdommer og kreft.

Sykdommen er et økonomisk og sosialt problem selv i dag, selv når spesialistbehandlingen kommer til rett tid og holder god standard.

Hjerneslag er definert som:

En plutselig oppstått sykdom forårsaket av et raskt utviklende fokalt tap av hjernefunksjon. Symptomene vedvarer i mer enn 24 timer eller er dødsårsaken, og i så fall skyldes dødsfallet en vaskulær årsak.

Hjernen er et organ som krever oksygen og sukker

En konstant tilførsel av oksygen og sukker er viktig for at hjernen skal fungere som den skal.

Glukose (sukker) er den eneste energikilden for nervecellene, og hjernen bruker ca. 115 g av dette per dag. Forbruket er ca. 5,5 mg per 100 gram hjernevev, noe som tilsvarer 75 mg per minutt for hele hjernen.

Oksygenforbruket er ca. 3,8 ml per 100 gram hjernevev, eller 50 ml per minutt for hele hjernen. Dette utgjør ca. 15-20 % av oksygenbehovet for hele organismen. Derfor er det nødvendig med en konstant og tilstrekkelig blodgjennomstrømning gjennom hjernen.

Dette tilsvarer 50-60 ml blod per 100 gram hjernevev per minutt.

Eksperimentelt har man funnet at cerebral iskemi, dvs. fullstendig oksygenmangel i hjernen, inntreffer etter ca. 2-8 sekunder. Etter 12 sekunder inntrer bevissthetstap, kollaps og bevisstløshet. Elektrisk aktivitet er ikke til stede på EEG etter 30-40 sekunder.

Irreversibel hjerneskade oppstår etter 3-4 minutter. Etter 9 minutter er det ikke mulig å overleve på grunn av fullstendig hjerneiskemi.

Det eneste unntaket er tilstanden av hypotermi, når energi- og oksygenbehovet i hjernen reduseres betydelig.

Derfor, i tilfelle av lokalisert, men også i tilfelle av total eller delvis anemi, blir funksjonen til sentralnervesystemet plutselig svekket. Hjerneceller deler seg ikke lenger i løpet av livet, noe som i tilfelle av langvarig anemi betyr irreversibel skade og dermed permanente nevrologiske problemer.

Det finnes flere typer hjerneslag

Plutselig hjerneslag klassifiseres etter hvordan det oppstår.

Det deles inn i to grunntyper, iskemisk og hemoragisk. Symptomene på begge typer er imidlertid ofte like. Hvordan et hjerneslag arter seg, avhenger av hvor, hvor omfattende og hvor lenge forstyrrelsen i blodtilførselen til hjernevevet har vart.

Iskemisk hjerneslag skyldes en blodpropp på grunn av trombose, dvs. aterosklerose i hjernearteriene, eller en emboli av en løs trombe (blodpropp) fra en annen del av kroppen som blokkeres av blod i hjernearteriene. 80-83 % av tilfellene er iskemiske hjerneslag.

Hemoragisk (blødende) hjerneslag skyldes i stor grad høyt blodtrykk eller ruptur av et skadet blodkar, for eksempel på stedet for en aneurisme. Intracerebral blødning forekommer i ca. 15 % av tilfellene.

Subaraknoidalblødning, som er en annen form for blødningsepisode, forekommer i ca. 5 % av alle hjerneslag.

Tabellen viser hovedinndelingen av hjerneslag og noen av årsakene

Årsaken til et hjerneslag er en forstyrrelse i blodstrømmen og tilførselen av nødvendig oksygen og næringsstoffer til hjernen.

Hjerneslag kan forårsakes av to mekanismer. Den vanligste er blokkering av et blodkar, en hjernearterie, og den andre varianten er blødning. Konsekvensen er utvikling av nevrologiske lidelser.

Iskemisk hjerneslag

Iskemisk hjerneslag er et resultat av en delvis eller fullstendig blokkering av en blodåre som fører til at hjernevevet ikke sirkulerer tilstrekkelig eller ikke sirkulerer i det hele tatt. Forstyrrelsen av hjernesirkulasjonen resulterer i utvikling av nevrologiske problemer, dvs. nevrologisk deficit.

Intensiteten og typen av symptomer er direkte avhengig av lokaliseringen, omfanget og den totale varigheten av sirkulasjonsforstyrrelsen.

Hjerneslag kan også manifestere seg som et forbigående iskemisk anfall, også kjent som transitorisk iskemisk anfall. Det kalles forbigående fordi de nevrologiske problemene forsvinner helt i løpet av 24 timer etter symptomdebut.

Omtrent 1,9 millioner nevroner skades hvert minutt i den uhelbredelige delen.

Tidligere brukte man også betegnelsen reversibelt iskemisk nevrologisk utfall (hvor symptomene forsvinner i løpet av 7 dager). I dag brukes ikke denne betegnelsen lenger, den er bare erstattet av betegnelsen forbigående iskemisk anfall.

Den alvorlige formen er permanent nevrologisk utfall, dvs. hjerneinfarkt.

Omtrent 1/3 av dem som rammes av hjerneinfarkt, dør i løpet av ett år.

Cerebral iskemi er betegnelsen på en lokal mangel på blod og næringsstoffer som fører til midlertidig eller permanent nevrologisk skade.

Hjerneinfarkt forårsakes oftest av aterotrombose i store kar (40-60 %), etterfulgt av kardioemboliske årsaker (20-30 %), lakunære ictus (15-20 %) og andre eller uoppdagede årsaker.

En annen måte å dele iskemisk hjerneslag inn etter den utløsende faktoren er som følger:

1. Sykdom i de store arteriene, for eksempel på grunn av aterosklerose i de store hjernearteriene. Karveggen er skadet av aterosklerose, noe som hindrer blodsirkulasjonen.
2. Kardioembolisering, ved hjertesykdom og embolisering til hjernearteriene (atrieflimmer, hjerteinfarkt, klaffeutskiftning, endokarditt)
3. Småarteriesykdom, påfølgende involvering av små arterier, lakunære infarkter med liten utstrekning opp til 1-1,5 cm i størrelse, for eksempel også på grunn av ubehandlet hypertensjon
4. Andre årsaker som vaskulitt, vaskulopati, angiopati, genetiske sykdommer

Hjerneslag eller også ictus = apopleksi = slag.

Hemoragisk hjerneslag

Denne formen for hjerneslag skyldes blødning.

Hjerneblødning medfører skade på hjernen på to måter: For det første undertrykkes det omkringliggende vevet av blod som lekker ut fra det ødelagte blodkaret, og for det andre svekkes blodsirkulasjonen til hjerneområdet, det vil si at oksygen- og næringstilførselen blir mangelfull.

Det finnes to typer hemoragisk hjerneslag.

Intracerebrale blødninger og subaraknoidalblødninger. Denne gruppen omfatter ikke blødninger i hodeskallen som følge av traumer. Hemoragiske hjerneslag er forbundet med høyere hjerneskade og dødelighet enn iskemiske hjerneslag.

Omtrent to tredjedeler av de som rammes, dør innen ett år etter et hemoragisk hjerneslag.

Den første typen er intracerebral blødning, det vil si blødning inn i hjernevevet (parenkymet). Den forekommer sjeldnere enn iskemisk hjerneslag, i omtrent 15 prosent av tilfellene.

Det har imidlertid de mest alvorlige konsekvensene. Det rapporteres at omtrent halvparten av dem som rammes, dør i løpet av ett år. Halvparten av dem som overlever, har alvorlige nevrologiske funksjonshemninger, og bare 20 % er selvhjulpne.

Den andre typen blødning er subaraknoidalblødning. Den forekommer i ca. 5 % av hjerneslagtilfellene. I dette tilfellet er blødningen lokalisert mellom arachnoidea og pia mater (hjernehinnen), inn i væskebanene. Den skyldes i stor grad ruptur av en vaskulær aneurisme, opptil 85 %.

Les også: Subaraknoidalblødning

Subaraknoidalblødning kjennetegnes av høy dødelighet i forbindelse med blødningen (5-10 % av tilfellene). Subaraknoidalblødning oppstår uten en åpenbar årsak eller etter en belastende hendelse, som kan være fysisk anstrengelse eller irritasjon. Den kan også oppstå etter hoste, nysing eller etter avføring.

Tabellen viser de vanligste årsakene til hjerneslag

Risikofaktorer som påvirker utviklingen av hjerneslag

Det finnes risikofaktorer som direkte eller indirekte påvirker utviklingen av cerebrovaskulær sykdom. Disse er enten påvirkbare eller ikke-påvirkbare.

En liten gruppe av ikke-kontrollerbare risikofaktorer er

• alder - risikoen øker med økende alder (over 65 år)
• kjønn - menn har større tilbøyelighet til å utvikle hjerneslag
• rase og geografiske forskjeller - høyere forekomst hos japanere, svensker og finner
• arvelighet

Påvirkbare risikofaktorer:

• arteriell hypertensjon
• Aterosklerose og forstyrrelser i lipidmetabolismen
• fedme
• hjerte- og karsykdommer, hjerterytmeforstyrrelser (atrieflimmer), klaffefeil (klaffeproteser), endokarditt
• diabetes mellitus (sukkersyke), hyperglykemi (høyt blodsukker)
• koagulopati (problemer med blodlevring), behandling med antikoagulantia
• røyking
• alkoholisme
• søvnapné-syndrom
• autoimmune sykdommer

Symptomer på hjerneslag er et resultat av en forstyrrelse i blodsirkulasjonen, dvs. en forstyrrelse av nervefunksjonen. Nevrologiske problemer forekommer i både iskemiske og hemoragiske former. De er like og kan ha forskjellig forløp.

Symptomene ved hemoragiske episoder kommer som regel svært raskt og ofte fra fullstendig frisk tilstand.

Ved hemoragisk hjerneslag er det vanligere med bevissthetsforstyrrelser, bevisstløshet eller symptomer på epilepsi. Det er imidlertid også vanlig med plutselig innsettende hodepine i løpet av sekunder. Advarselstegn er den første hodepinen i livet, eller plutselig innsettende andre nevrologiske plager, også for første gang i livet.

I noen tilfeller kan plagene derimot være mindre intense, og det er derfor ikke mulig å fastslå entydig om det dreier seg om en iskemisk eller hemoragisk episode. Den nøyaktige diagnosen stilles etter en nevrologisk spesialistundersøkelse og en CT-skanning.

Ved hjerneslag kan alle nevrologiske forstyrrelser oppstå, og hvordan det arter seg, avhenger av lokalisasjon, omfang og ikke minst varighet. Nevrologen bestemmer lokalisasjonen ut fra symptomene og nedslagsfeltet til den enkelte arterie (blodåre).

Symptomene avhenger også av hvilken del av blodåren problemet har oppstått i.

Eksempel på slagfordeling når enkelte arterier er rammet:

• a. ophtalmice - forårsaker blindhet
• a. cerebri media - ofte embolisk, forårsaker nedsatt bevegelighet eller tale
• a. cerebri anterior - nedsatt taleevne, nedsatt bevegelighet
• a. cerebri posterior - svekket romoppfatning, synsforstyrrelser
• a. basilaris - ekstrem livsfare, nedsatt bevissthet, koma
• a. carotis interna - synsforstyrrelser
• a. carotis communis

De mest kjente symptomene er sannsynligvis nedsatt bevegelighet eller tale. Nervesystemets anatomi er innrettet slik at hjernehalvdelene krysser hverandre. Et problem i venstre hjernehalvdel (venstre hemisfære) vil vise seg som bevegelsesvansker i høyre ekstremitet.

Lemmet kan bli lammet, det vil si at man verken kan føle eller bevege det. Denne følelsen har vi for eksempel sett når man har lagt armen ned lenge i søvne.

Lammelsen kan være delvis, som en svekkelse. Personen kan bevege overekstremiteten, men kan ikke holde et glass i hånden eller gripe om det i det hele tatt. Styrken i den andre ekstremiteten opprettholdes på et normalt nivå.

Kan ikke bevege den ene underekstremiteten. Kan ikke stå på føttene og faller eller trekker det ene benet etter seg når han/hun går. Kan ikke føle den ene siden av ansiktet, leppene (som hos tannlegen etter injeksjon av bedøvelsesmiddel - lokalbedøvelse).

Ansiktsmusklene kan også bli lammet, noe som viser seg ved at munnvikene henger ned.

Talen er liknende, med ulike symptomer avhengig av hvor skaden har oppstått. Et eksempel er dysartri, der personen har nedsatt artikulasjon og uttaler enkelte bokstaver feil, for eksempel "r".

Ved afasi kan personen forstå hva du sier, men kan ikke svare deg. Han eller hun bare babler og kan ikke uttale ord. Taleproduksjonen er svekket. Det kalles også ekspressiv afasi. En annen type er sensorisk afasi, som er en taleforståelsesforstyrrelse.

Personen forstår ikke i det hele tatt, men evnen til å danne ord er bevart.

Det finnes også amnestisk (anomisk) afasi, som kjennetegnes ved at personen ikke kan huske et begrep, men kan beskrive det på en annen måte. Det finnes også global (total) afasi, som innebærer at personen ikke er i stand til å kommunisere. Dette er et fullstendig tap av kommunikasjonsferdigheter.

Ved et hjerneslag kan det oppstå symptomer som

• hodepine
• svimmelhet
• problemer med å holde balansen og koordinere bevegelser
• kvalme eller oppkast
• økt følsomhet for lys og støy
• synsforstyrrelser (blindhet, fargeblindhet, tap av synsfelt, dobbeltsyn)
• talevansker (dysartri, afasi osv.)
• svelgeforstyrrelser
• plystring i ørene eller andre lyder (tinnitus)
• sanseforstyrrelser, prikking i deler av kroppen
• nedsatt bevegelighet
  • pareser - delvis lammelse, svekkelse av et lem
  • plegi er fullstendig lammelse
  • ett lem (monoparese)
  • halve kroppen (hemiparese/hemiplegi)
• nedsatt bevissthet
  • kortvarig bevissthetstap, dvs. kollaps
  • kvalitativ bevissthetsforstyrrelse (desorientering, demens, forvirring, aggresjon, psykomotorisk rastløshet)
  • kvantitativ bevissthetsforstyrrelse (somnolens, søvnighet, søvnighet, søvnighet til koma)
• kramper i kroppen, som ved et epileptisk anfall

Selv en person uten medisinsk utdannelse kan vurdere bevissthet eller pust. Det er selvfølgelig naturlig at det oppstår stress i alvorlige situasjoner. I forbindelse med hjerneslag er det viktig å gjenkjenne vanskene tidlig. Det har en primær innvirkning på personens helse eller liv, tidlig diagnose og behandling.

Det er viktig å gjenkjenne:

• et plutselig tap av evnen til å bevege lemmer eller en merkbar svakhet der personen ikke kan bevege den ene siden av kroppen
• nedsatt gangfunksjon, der det ene lemmet trekkes bak det andre
• nedsatt følesans, nummenhet eller prikking i halve kroppen, ansiktet
• plutselig begynnende desorientering, forvirring, aggresjon
• taleforstyrrelser
• synsforstyrrelser, dobbeltsyn
• plutselig svimmelhet, tap av balanse og koordinering av bevegelser, fall
• intens hodepine, spesielt hvis den oppstår for første gang i livet, uten kjent årsak eller etter fysisk anstrengelse
• kollaps og nedsatt bevissthet

I dette tilfellet skal det gis førstehjelp og tilkalles medisinsk nødhjelp. Ved oppringning vurderer operatøren av medisinsk nødhjelp om det haster med å sende en ambulanse.

Spørsmål fra AMK-operatøren som er viktige og som må besvares:

• adresse, nøyaktig sted for hendelsen, veiledende beskrivelse
• navn, spesielt viktig for en adresse i en boligbygning
• alder
• bevissthetstilstand, responderer, snakker, bare ser, ser på ett sted?
• puster eller ikke puster, puster raskt, peser, grynter, plystrer?
• reagerer adekvat, orientert, desorientert?
• er talen svekket, forstår ikke, snakker ikke, babler?
• beveger han lemmer, utfører han en enkel oppgave?
• hva gjør han nå, hvilken stilling er han i?
• har han smerter, hvor har han smerter?
• Har han hodepine, er det en langvarig hodepine eller er det første gang?
• hvor lenge har vanskene vart?
• behandles han for diabetes, injiserer han insulin?
• Har han hatt spasmer i kroppen?
• er han ikke posttraumatisk?
• har han tidligere hatt hjerneslag?
• andre langvarige sykdommer

Symptomene på hjerneslag er velkjente. Det er viktig å legge merke til bevissthet, øyekontakt, tale, bevegelighet, følelse og muskelstyrke. Tilhørende hodepine, svimmelhet og oppkast kan føre til mistanke om hjerneslag.

Hvilken type hjerneslag det dreier seg om, er ikke så viktig i denne sammenhengen. Det viktigste er å oppdage vanskene tidlig og få den berørte personen raskt til en spesialist. Hvor lenge vanskene varer, har betydning for behandlingsresultatet.

Ved iskemisk hjerneslag er det terapeutiske vinduet og det beste resultatet innen 3 timer etter at de første vanskene har oppstått.

Anamnese og klinisk bilde, verdiene av fysiologiske funksjoner som blodtrykk og puls er viktige. Hos en diabetespasient er det viktig å måle glykemi, slik at hjerneslaget ikke forveksles med hypoglykemi. Deretter må pasienten transporteres til mottaksinstitusjonen, der det utføres CT-skanning og nevrologisk undersøkelse.

Andre diagnostiske metoder er MR (magnetisk resonanstomografi) og ultralyd. Hjerneslag kan ha en kardial opprinnelse, og derfor utføres EKG, Ekko, Holter-undersøkelser. Spesielt utføres EKG Holter for å diagnostisere en rytmeforstyrrelse (atrieflimmer) eller trykk Holter ved arteriell hypertensjon, som er spesielt tydelig om natten (såkalt non-dipper type pasient). Dette utgjør en økt risiko for iskemisk hjerneslag og hjerteinfarkt, spesielt hvis det oppdages en hjerterytmeforstyrrelse.

Ved nevrologiske problemer er det viktig å skille ut andre diagnoser som hypoglykemi og dehydrering (særlig hos små barn og eldre).

I de fleste tilfeller er sykdomsutbruddet akutt (raskt). I tilfelle av hemorragisk slag kan det være en skarp begynnelse av vanskeligheter. En person klager over intens hodepine, svimmelhet, en følelse av kvalme eller oppkast.

Samtidig kan disse vanskelighetene oppstå fra fullstendig helse og uten kjent årsak.

Det kan være umiddelbart etter fysisk anstrengelse, etter irritasjon, etter toalettbesøk (avføring) eller etter samleie. Noen ganger, men selv i hvile.

Ved blødningsepisoder er kortvarig bevissthetstap, kollaps hyppig. Men også nedsatt bevissthet, døsighet, manglende evne til å vekke en person når den blir adressert til smerte eller koma.

Symptomer på hjerneslag inkluderer plutselig desorientering, forvirring, aggresjon eller psykomotorisk rastløshet. Avhengig av omfanget kan kurset selvfølgelig være mildere og vanskelighetene utvikler seg over en litt lengre periode.

Ved iskemi (hypoksemi) oppstår det også plutselig symptomer som muskelsvakhet, lammelser eller talevansker.

Den syke kan beskrive nummenhet i en side av kroppen eller bare halvparten av ansiktet, leppene. Ved lammelse av mimikkmuskulaturen henger bare den ene munnviken ned. Eller det oppstår plutselig synsforstyrrelse, dobbeltsyn eller tap av synsfelt.

Fall til den ene siden og manglende evne til å gå er merkbart hos personer som ikke har hatt et mobilitetsproblem.

Tips: Viktige spørsmål og faresignaler ved hodepine er beskrevet i en artikkel i magasinet Hodepine i svangerskapet.

Mangfoldet av symptomer og sykdomsforløpet kan ikke oppsummeres i ett typeeksempel. Derfor kan ikke nevrologiske vansker neglisjeres.

Umiddelbar undersøkelse anbefales når de oppstår, spesielt med rask begynnelse av vanskeligheter som aldri har oppstått i personens liv.

Odporúčame:

Certifikovaný, overený a bezpečný výživový doplnok na prírodnej báze. Je účinne nápomocný pacientom po ischemickej, alebo hemoragickej cievnej mozgovej príhode a po traumatickom poranení mozgu k opätovnému dosiahnutiu nezávislosti v každodennom živote. Obsahuje vyvážený komplex synergicky pôsobiacich zložiek, ktoré priaznivo podporujú rehabilitačný proces.

Na základe schválenia Európskej komisie č. 1924/2006 o výživových a zdravotných tvrdeniach, konkrétne zložky produktu Cerebrinol®:

• prispievajú k adaptogénnej aktivite,
• normalizujú činnosť nervového systému,
• prispievajú k normálnej funkcii krvného systému,
• zabezpečujú transport kyslíka,
• prispievajú k normálnej činnosti cievnej sústavy
• inhibitujú tvorbu tukového tkaniva.

Cerebrinol® je schválený a registrovaný Úradom verejného zdravotníctva SR a preverený nezávislým akreditovaným laboratóriom. Komplexnosť jeho zloženia a s ňou súvisiace najširšie spektrum synergických účinkov prispievajú k obnove nezávislosti v aktivitách každodenného života.

Zobraziť podrobnosti o produkte - TU

Text ODPORÚČAME bol dodaný reklamným klientom, nejde o autorský text Zdravoteka.sk. Za text zodpovedá klient.