Hva er flegmon: hvordan ser det ut, hvilke risikoer har det? Symptomer og diagnose

Flegmone er betegnelsen på en ubegrenset betennelsesprosess i menneskekroppens myke strukturer. Den sprer seg gjennom bindevevet i myke strukturer (muskler, fascia, subkutant vev, hud...).

Det er en aggressiv infeksjon som forårsakes av bakteriene Staphylococcus aureus eller Streptococcus pyogenes. Den viser seg ved røde betennelsesfoci på huden, hovedsakelig lokalisert til under- og overekstremitetene.

Underekstremitetene (leggen) er oftest rammet.

Betennelsen er ubegrenset og kan også påvirke lymfe- og blodsystemet. Det forekommer også flegmone i de indre organene.

På fagspråket er denne sykdommen også kjent som cellulitt, men i allmennhetens bevissthet refererer dette til det estetiske symptomet appelsinhud og problemer med lymfesystemet.

Flegmone forveksles ofte med en abscess, men en abscess er en avgrenset betennelse som gir lokale pussansamlinger. Flegmone er derimot en uavgrenset betennelsesprosess, og det er ikke så lett å punktere pusset.

Hva er betennelse?

Betennelse er kroppens forsvarsmekanisme som svar på en skade eller tilstedeværelsen av en patogen mikroorganisme.

Det er en biokjemisk prosess som manifesterer seg i smerte, rødhet, hevelse, økt lokal temperatur og muligens nedsatt segmentfunksjon.

Etiologien til flegmon bestemmes av at bakterier trenger inn i kroppen. Disse er oftest stafylokokker, streptokokker og sjeldnere koliforme bakterier og andre patogene mikrober.

Bakterier kommer oftest inn i kroppen gjennom det skadede huddekket til en person (ved kutt, rifter, brannsår, insektbitt osv.).

Sykdommen overføres ved direkte kontakt med en smittet person eller ved kontakt med en smittsom kontaminert gjenstand.

I noen tilfeller er sykdommen mild, men hvis infeksjonen trenger inn i de nedre lagene av myke strukturer og vaskulaturen, sprer infeksjonen seg raskt.

Flegmone i huden debuterer vanligvis relativt tidlig og utvikler seg raskt. Manifestasjonene av betennelsesprosessen kan begynne å utvikle seg i løpet av få timer etter at infeksjonen har kommet inn i kroppen.

Personer med svakt immunforsvar og utilstrekkelig immunitet er mer utsatt for å utvikle flegmonøs dermatitt.

De første tegnene på infeksjon kan oppstå i løpet av noen få timer etter at bakteriene har kommet inn i kroppen, men ikke senere enn noen få dager. Den typiske manifestasjonen er dannelsen av en rød inflammatorisk lesjon.

Det er vanlig med lokal ømhet, ømhet og temperaturøkning i det omkringliggende vevet. Hevelse i ekstremiteten kan forekomme. Manifestasjonen er forstørrelse eller hevelse i de tilhørende lymfeknutene.

Etter hvert som infeksjonen utvikler seg, begynner puss å samle seg i de dypere hudlagene.

Sykdommen ledsages også av assosierte symptomer som økt kroppstemperatur, feber, frysninger, forstørrelse av lymfeknuter, økt tretthet, overdreven svetting, manglende appetitt, hodepine og mye annet.

Uten behandling kan flegmonøs betennelse spre seg til det omkringliggende vevet og påvirke blod- og lymfekar og nerver.

Følgekomplikasjoner av ubehandlet flegmone kan være blodpropp, blodforgiftning, lymfangitt, hjernehinnebetennelse, leddbetennelse og annet.

Hvis flegmone ikke behandles, kan vevsdød og koldbrann - nekrose av vev forårsaket av bakterieinfeksjon - oppstå i de høyere stadiene av sykdommen.

I verste fall er amputasjon av det infiserte lemmet nært forestående på grunn av koldbrann og spredning av infeksjonen.

Risikoen ved flegmone er derfor at infeksjonen kan trenge inn i karsystemet og kroppens indre organer. Når infeksjonen invaderer organene, er smerter i området og nedsatt organfunksjon typisk.

Flegmon er en farlig tilstand som, hvis den ikke behandles, kan føre til blodforgiftning.

De vanligste symptomene på flegmon er:

• Røde betennelsesaktige hudlesjoner
• Lokal sårhet og ømhet
• Hevelse i lemmet
• Dannelse av purulente avleiringer
• Økt lokal temperatur
• Økt kroppstemperatur
• Feber, frysninger
• Økt tretthet
• Kvalme
• Overdreven svetting
• hodepine

Diagnosen stilles ved hjelp av en profesjonell legeundersøkelse som enten bekrefter eller avkrefter diagnosen.

I tillegg til syns- og palpasjonsdiagnostikk kan man bruke fysiske instrumenter som MR (magnetisk resonanstomografi) eller CT (computertomografi) for å fastslå det nøyaktige omfanget av betennelsen i pasientens vev.

Det er også viktig å ta en blodprøve av pasienten. Ved flegmon er det et større antall hvite blodlegemer og CRP (C-reaktivt protein) til stede, noe som indikerer den pågående betennelsesprosessen i kroppen.

En vanlig diagnostisk prosedyre er å ta en sekresjonsprøve fra stedet der betennelsen har oppstått, som deretter analyseres i laboratoriet. Man kan påvise tilstedeværelsen av en bestemt bakterie i prøven.

Forebygging av flegmone

Det finnes ingen egentlig forebygging av bakterielle infeksjoner, men forebygging er å eliminere risikoen for at bakteriene kommer inn i kroppen. Når det gjelder streptokokk- og stafylokokkbakterier i huden, innebærer dette å fjerne sår, kutt, brannsår eller insektstikk.

Ved brudd i hudbelegget er det nødvendig med umiddelbar vask og desinfeksjon av det berørte området. Ved større eller uspesifikke skader bør man alltid oppsøke lege.

Et annet viktig punkt for å forebygge og lette forløpet av infeksjonssykdommer er et sterkt immunsystem og kroppens forsvar. Jo mer motstandsdyktige lymfecellene er, desto større er sjansen for et lettere sykdomsforløp.

Et balansert og sunt kosthold, proteininntak, tilstrekkelig fysisk aktivitet, inntak av nødvendige vitaminer og mineraler, overholdelse av behandling for andre mulige diagnoser, overholdelse av hygienestandarder og sist, men ikke minst, regelmessige forebyggende kontroller hos lege er egnet.