- ockovanieinfo.sk - Gulfeber, vaksinasjonsalternativer og -anbefalinger
- wikiskripta.eu - Gul feber
- who.int
- ecdc.europa.eu
- thclinic.sk - Vaksinasjon mot gul feber
- BEDNÁŘ, Marek, et al. 1996.
- BENEŠ, Jiří, studiemateriell 2010.
Hva er gulfeber og hva er symptomene? Smitte + vaksinasjon
Gulfeber er en blødende smittsom feber. Den er vanligst i områder i Afrika og Sør-Amerika, der den ofte forårsaker epidemier og mange dødsfall. Sykdommen er praktisk talt uhelbredelig. Den eneste forebyggingen er vaksinasjon, som er obligatorisk ved besøk i disse landene.
De vanligste symptomene
- Ubehag
- Skjelvinger
- Hodepine
- Ledsmerter
- Muskelsmerter
- Følsomhet for lys
- Feber
- Økt kroppstemperatur
- Kvalme
- Blødning
- Blått skinn
- Fordøyelsesbesvær
- Lavt blodtrykk
- Bevissthetsforstyrrelser
- Langsom hjerterytme
- Snurring i hodet
- Tretthet
- Oppkast
- Oppkast av blod
- Rødlig hud
- Winterreise
- Gulaktig hud
- Forvirring
- Leverforstørrelse
Produktkarakteristikker
Gulfeber (Flaviviridae, RNA-arbovirus) er en alvorlig sykdom som gir plutselig feber, hodepine og ryggsmerter, gulsott og noen ganger blødninger fra nese og slimhinner.
Den finnes i dag i Afrika, Mellom- og Sør-Amerika, men situasjonen er ikke alltid stabil. I noen land kan infeksjonen være undertrykt, mens den kan bryte ut i andre.
Verdens helseorganisasjon (WHO) publiserer derfor hvert år en oppdatert liste over land med mulig og sannsynlig smittefare.
Det er 33 endemiske land i Afrika og 9 endemiske land i Sør-Amerika. Mellom 15° nord og 10° sør for ekvator og på noen karibiske øyer, i Bolivia, Brasil, Colombia, Ecuador og Peru regnes risikoen for å bli smittet som høy.
En reisende som blir smittet under et opphold i et av disse landene, kan bli syk i hjemlandet, men forholdene for spredning av sykdommen er ofte ikke til stede i hjemlandet.
Noen pasienter får et mildt sykdomsforløp, men dødeligheten for reisende som blir smittet under opphold i de aktuelle landene, er opptil 60 %.
Gulfeber forårsakes av et virus som overføres av mygg fra menneske til menneske. Myggen blir smittet av reservoardyr, oftest aper. Sykdommen er naturlig forekommende.
Viruset forårsaker ikke bare febertilstander, men også et blødningssyndrom. Blødninger forekommer i løpet av sykdomsforløpet.
I kroppen angriper viruset oftest leveren, benmargen og nyrene. Sykdommen kan opptre i to former, en urban form og en jungelform. Disse formene kjennetegnes av det forårsakende agens og vektoren.
Inkubasjonstiden for sykdommen er kort, 3-6 dager.
Hvis en person som er smittet med gulfebervirus, vender tilbake fra skogen til urbane områder, kan han bli stukket av en mygg av slekten Aedes aegypti. Viruset sprer seg videre blant bybefolkningen.
Vaksinasjon anbefales derfor spesielt for personer som skal besøke høyrisikoområder med mye mygg, eller for personer som bor i høyrisikoområder.
Denhøyeste myggaktiviteten og den høyeste risikoen for overføring av gulfebervirus er fra desember til juli.
Det vanligste er tilfeller av gulfeber i jungelen, der man blir smittet ved besøk i skogsområder eller etter kontakt med smittede aper i disse områdene.
I denne formen forårsakes smitten av Aedes africanus-myggen eller Haemagogus-myggen.
Saker
Det er myggen som forårsaker sykdommen. Den overfører sykdommen fra aper til mennesker, men også fra menneske til menneske. Dette viruset formerer seg i menneskekroppen og forårsaker sykdomssymptomer.
Denne virussykdommen tilhører flavivirusene og forekommer i lever, benmarg og nyrer.
Det er et arbovirus som man kan vaksinere seg mot med en vaksine som varer i opptil 10 år. Det finnes ennå ingen effektiv behandling mot gulfeber.
Symptomer
Inkubasjonstiden for gulfeber er ca. 3-6 dager, og selve sykdommen opptrer i to faser.
Den første fasen kalles det røde stadiet og kjennetegnes av feber, smerter i korsryggen, frysninger, skjelving, generell rødme og rastløshet.
Hjertet kan også slå langsommere. Dette stadiet varer vanligvis i 3 til 4 dager. Det begynner vanligvis innen en uke etter smitte. Dette er den maksimale inkubasjonstiden, ofte kortere.
Etter det første stadiet kommer det mer alvorlige andre stadiet av gulfeber, som utvikler seg hos ca. 15 % av de smittede pasientene.
I dette stadiet er cyanose eller blekhet allerede til stede, helsen forverres og slimhinneblødninger oppstår. Personen kaster også opp, og det er også fordøyd blod i oppkastet.
Blødningen intensiveres gradvis, og personen blør fra fordøyelseskanalen, huden, øynene, ørene, nesen eller til og med kjønnsorganene.
Hvis det er mer skade på leveren, blir huden gulfarget. Ved leverskade kan man også se forstørrelse av leveren og ømhet ved berøring.
Tabell over symptomer på gulfeber
Første stadium - milde symptomer | Andre stadium - alvorlige symptomer |
Tretthet | høy feber (hyperpyreksi) |
hodepine (cephalea) | langsom hjertefrekvens (bradykardi) |
feber | lavt blodtrykk (hypotensjon) |
kvalme | ikterus (gulfarging av hud og slimhinner) |
oppkast | blødning fra tarmen, munnen eller nesen |
svimmelhet | forvirring |
langsom hjertefrekvens (bradykardi) | bevissthetsforstyrrelser som ender i koma |
muskel- og leddsmerter | oppkast av fordøyd blod |
rødhet i huden | cyanose i huden, blekhet |
Andre symptomer inkluderer
- svimmelhet
- svimmelhet
- frysninger
- skjelving
- oppkast av blod (hematemese)
- manglende appetitt
- forstørrelse av leveren (hepatomegali)
- rastløshet
Diagnostikk
Sykdommen diagnostiseres på grunnlag av symptomer, spesielt i den andre fasen. Hvis det er nødvendig med en rask diagnose, tas det blodprøver og laboratoriediagnostikk av antistoffer eller virus i blodet.
Andre laboratorietester vil vise redusert antall hvite blodlegemer (leukocytter), protein i urinen (proteinuri) og økte leverfunksjonstester (ASAT, ALAT, bilirubin - et gallefargestoff).
Det innhentes en sykehistorie fra pasienten, der vi kan lære om tilstedeværelsen av risikofaktorer. For eksempel er informasjon om opphold i et risikoområde viktig hvis det er importert gulfeber hos turister.
Behandlingen er symptomatisk, og tidlig diagnose spiller derfor en viktig rolle for behandlingshastigheten.
Hvordan kan jeg beskytte meg mot sykdommen?
Vaksinasjon mot gulfeber er den eneste effektive måten å forebygge smitte på. Vaksinen er en levende vaksine som fremstilles på kyllingembryoer. Den gis subkutant og er svært effektiv, nesten 100 %.
Hvem skal vaksineres?
Vaksinasjon anbefales for alle som bor i et gulfeberendemisk område.
Gulfebervaksinasjon er obligatorisk for reisende til visse land og anbefales for reisende til land med gulfeber (gulfeber finnes i Afrika og Sør-Amerika).
Er gulfebervaksinasjon obligatorisk før utenlandsreiser?
Gulfebervaksinasjon er den eneste obligatoriske vaksinasjonen før utenlandsreiser. Den er påkrevd i enkelte land i Mellom- og Sør-Amerika og i Ekvatorial-Afrika.
Andre land, som for eksempel India, krever det for reisende som kommer til India fra områder der gulfeber forekommer.
Verdens helseorganisasjon publiserer hvert år en oppdatert liste over land der vaksinasjon er obligatorisk og anbefalt.
Er denne vaksinasjonen trygg?
Generelt er det trygt å gi denne vaksinen, men i sjeldne tilfeller kan alvorlig nevrotropisk og viscerotropisk sykdom forekomme (2,4-1/100 000 administrerte doser).
Bivirkninger etter vaksinasjon er svært milde og sjeldne.
Hos disse personene:
- personer med alvorlig immunsvikt
- personer med manifestasjoner av HIV-infeksjon
- pasienter med arvelig fruktoseintoleranse
- personer med allergi mot eggehvite
- gravide kvinner
- barn under 6 måneder
...DET ANBEFALES IKKE Å GI VAKSINEN!
Hos barn i alderen 6-8 måneder gis gulfebervaksine bare hvis det er høy risiko under en epidemi.
Det er en levende vaksine, og derfor bør risiko og nytte av vaksinasjon vurderes nøye hos gravide og ammende kvinner.
Når bør jeg vaksinere meg?
For reiser som planlegges i god tid, er det ideelt å vaksinere seg 1 måned før reisen, men minst 10 dager. Antistoffene som produseres etter vaksinasjon, når effektive beskyttelsesnivåer på dag 10 etter vaksinasjon. Dette er også tidspunktet da mindre reaksjoner etter vaksinasjon forsvinner helt.
I noen land er vaksinasjon obligatorisk, noe som betyr at den reisende ved ankomst til et slikt land kan bli bedt om å fremvise et internasjonalt vaksinasjonskort, der vaksinasjonen må være registrert 10 dager før avreise.
Noen land krever kun vaksinasjon av personer som kommer fra områder der sykdommen er til stede, særlig land der sykdommen ikke er til stede, men der forholdene ligger til rette for spredning.
Vaksinasjonen beskytter den vaksinerte i 10 år, og deretter må vaksinasjonen gjentas.
Er det nødvendig å oppsøke en vaksinasjonstjeneste?
Under en konsultasjon på en reisemedisinsk klinikk vil de forsøke å avveie fordelene og risikoen ved vaksinasjon individuelt, med tanke på reisens plan og lengde, helse og alder.
Når du oppholder deg i områder med lav risiko for gulfeber, vil vaksinasjon vanligvis bli vurdert ut fra:
- lengden på oppholdet
- risikoen for å bli utsatt for myggstikk av betydning
- andre fremtidige reiser
- den reisendes immunitetsstatus
Er det nødvendig med ny vaksinasjon? Utstedelse av kort
Én dose gulfebervaksine gir livslang immunitet mot gulfeber. Administrasjonen registreres på det internasjonale vaksinasjonskortet. Gyldigheten begynner 10 dager før avreise.
Det er ikke nødvendig å vaksinere seg på nytt.
Hvis du av medisinske årsaker ikke kan vaksineres mot gulfeber, vil du få utstedt et kontraindikasjonsdokument. Dokumentet er gyldig så lenge reisen varer og godtas i de fleste land.
Samtidig må du ta forholdsregler mot myggstikk.
Hvordan forberede seg til vaksinasjonen?
Møt opp til vaksinasjonen med god helse.
Etter vaksinasjonen anbefaler vi at du unngår tung fysisk aktivitet i 1 uke.
Anbefalinger
Følgende forholdsregler anbefales for reisende til berørte områder:
- Reisende til risikoområder anbefales å vaksinere seg.
- Vaksinasjon anbefales minst 10 dager før avreise for å sikre tilstrekkelige antistoffnivåer.
- Vaksinasjon bør dokumenteres skriftlig
- Vaksinasjoner administreres av enheten for utenlandssykdommer.
- Vaksinasjon gis med én dose gulfebervaksine.
Forholdsregler mot insektstikk:
- Bruk av repellenter
- Bruk av lette, lange klær av naturmateriale, helst i en lys farge.
- Bruk av myggnett i områder der myggen er mest aktiv.
Ved hjemkomst:
- sjekke helsetilstanden (spesielt høy temperatur, frysninger, oppkast).
- ved helseproblemer, kontakt lege og informer ham/henne om opphold i risikoområder.
Hvordan det behandles: Gulfeber
Behandling av gulfeber: temperaturreduksjon og andre tiltak
Vis mer