Behandling av bipolar affektiv lidelse: medisinering og psykoterapi

Det første trinnet i behandlingen av bipolar lidelse er å bekrefte diagnosen mani eller hypomani og å definere hvilken fase pasientens stemningsleie befinner seg i. Den terapeutiske tilnærmingen ved hypomani, mani, depresjon eller euthymi varierer betraktelig.

I håndteringen av den akutte fasen er det primære målet å ivareta pasientens og omgivelsenes sikkerhet. Alt dette må gjøres med minst mulig bivirkninger.

Ved behandling av langvarig stemningsstabilisering er hovedprioriteten å forhindre tilbakefall av episoder og å sikre tilstrekkelig effekt med minimal belastning på kroppen.

Behandlingen ledes best av en lege som har spesialisert seg på diagnostisering og behandling av psykiske lidelser (psykiater), og som har erfaring med behandling av bipolare og beslektede lidelser. Det terapeutiske teamet omfatter også psykolog, sosionom og psykiatrisk sykepleier.

Medikamentell behandling

Bipolar lidelse krever livslang behandling med medisiner, også i perioder der pasienten føler seg bedre.

Personer som ikke får vedlikeholdsbehandling, har høy risiko for tilbakefall av symptomer. Milde humørsvingninger kan raskt gå over i full mani eller depresjon.

Stemningsstabiliserende midler

Pasienter trenger vanligvis medisiner for å stabilisere stemningsleiet, for å kontrollere maniske eller hypomane episoder. Eksempler på stemningsstabiliserende medisiner er litium, valproinsyre, divalproexnatrium, karbamazepin og lamotrigin.

Antipsykotika

Hvis symptomene på depresjon eller mani vedvarer til tross for behandling med andre legemidler, bør man legge til et antipsykotisk middel. Eksempler på legemidler som brukes, er olanzapin, risperidon, kvetiapin, aripiprazol og andre.

Det er mulig å ta ett av disse medikamentene alene eller i kombinasjon med et stemningsstabiliserende middel.

Antidepressiva

For å hjelpe deg med å håndtere depresjon kan legen din legge til et antidepressivt middel i behandlingen din. Fordi et antidepressivt middel noen ganger kan utløse en manisk episode, blir det vanligvis foreskrevet sammen med en stemningsstabilisator eller et antipsykotisk middel.

Antidepressiva og antipsykotika

Noen medisiner er tilgjengelige direkte i kombinasjon. For eksempel kombinasjonen av det antidepressive middelet fluoksetin og det antipsykotiske middelet olanzapin. Det fungerer som en behandling mot depresjon og en stemningsstabilisator.

Medikamenter mot angst

Benzodiazepiner kan hjelpe mot angst og gi bedre søvn. De brukes vanligvis i kort tid.

Å finne riktig medisin

For å finne den eller de riktige medisinene må man ofte prøve og feile. Hvis en medisin ikke fungerer bra, må man prøve flere andre.

Denne prosessen krever tålmodighet, for noen medisiner tar uker eller måneder før de gir full effekt. Vanligvis bytter man bare én medisin om gangen.

Legen vil avgjøre hvilke medisiner som er effektive for å lindre symptomene med minst mulig plagsomme bivirkninger.

Bivirkninger

Milde bivirkninger begynner vanligvis å bli bedre når man har funnet riktig medisin og doser som er effektive nok, og kroppen kan tilpasse seg dem.

Pasienten bør aldri gjøre endringer i doseringen av medisiner på egen hånd. Han eller hun bør aldri slutte å ta medisinen på egen hånd. Hvis han eller hun slutter å ta den, kan det oppstå abstinenssymptomer, eller sykdomssymptomene kan forverres eller komme tilbake.

Pasienten kan bli svært deprimert, få selvmordstanker eller gå inn i en manisk eller hypoman episode etter plutselig abstinens.

Medisiner og graviditet

Noen medisiner mot bipolar lidelse er forbundet med en høyere forekomst av fosterskader. De kan også gå over i morsmelken til barnet.

Noen medisiner, som valproinsyre og divalproexnatrium, bør ikke brukes under graviditet.

Hvis hormonelle prevensjonsmidler brukes sammen med visse medisiner mot bipolar lidelse, kan de miste sin effekt.

Alle kvinner bør diskutere behandlingsalternativer med legen sin før de planlegger å bli gravide.

Dagbehandling

Dette er et dagbehandlingsprogram som pasienten deltar i hver dag. Dermed trenger han eller hun ikke å være innlagt på sykehus. Slike programmer gir den støtten og rådgivningen som pasientene trenger, men er ikke stresset av behovet for å tilbringe natten på sykehus.

Sykehusinnleggelse

Hvis en pasient oppfører seg farlig for seg selv eller omgivelsene, er selvmordstruet eller har blitt "løsrevet" fra virkeligheten og er psykotisk, vil legen beordre sykehusinnleggelse. I slike tilfeller kan dette være mot pasientens ønske.

Psykiatrisk behandling på et sykehus bidrar til å ivareta pasientens sikkerhet og omgivelser og stabilisere stemningsleiet, enten det dreier seg om en manisk eller en alvorlig depressiv episode.

Psykoterapi

Den primære behandlingen av bipolar lidelse består av medisinering og psykologisk rådgivning, det vil si psykoterapi.

Psykoterapi er en viktig del av behandlingen av bipolar lidelse, og den gis individuelt, i familien eller i gruppe.

Det finnes flere typer terapi:

Interpersonlig og sosial rytmeterapi - fokuserer på å stabilisere daglige rytmer som søvn, våkenhet og måltider. Konsistens og såkalte rutiner gir bedre kontroll over stemningsleiet.
Kognitiv atferdsterapi - fokuserer på å identifisere usunne og negative oppfatninger om seg selv og omgivelsene og erstatte dem med sunne og positive oppfatninger. Kognitiv atferdsterapi bidrar også til å identifisere utløsende faktorer for bipolare episoder. Den lærer bort effektive strategier for å takle stress og håndtere ubehagelige situasjoner.
Psykoedukasjon - innebærer å lære om bipolar lidelse. Det hjelper pasienten og familien til å forstå tilstanden, få den beste støtten, identifisere problemer, lage en plan for å forebygge tilbakefall og holde seg til behandlingen.
Familiesentrert terapi - Familiestøtte og kommunikasjon er svært viktig når man prøver å følge en behandlingsplan. Det lærer også de nærmeste å gjenkjenne og håndtere faresignalene ved humørsvingninger.

Andre behandlingsalternativer

I tillegg til medisiner finnes det komplementære behandlingsformer. Bruken av disse avhenger av pasientens respons på behandlingen.

Elektrokonvulsiv behandling

Under elektrokonvulsiv behandling sendes elektriske strømmer gjennom hjernen for bevisst å fremkalle et kortvarig anfall.

Man tror at disse utladningene fører til endringer i de kjemiske prosessene i hjernen, noe som kan reversere symptomene på visse psykiske lidelser.

Elektrokonvulsiv terapi brukes i behandlingen av bipolar lidelse når pasienten ikke blir bedre med medisiner eller ikke kan ta antidepressiva av medisinske årsaker, for eksempel graviditet.

Det kan også brukes i den akutte fasen av en oppblussing, for eksempel når det er høy risiko for selvmord.

Transkraniell magnetstimulering

Transkraniell magnetstimulering er en relativt ny behandling som fortsatt utforskes som et behandlingsalternativ for personer som ikke har respondert på antidepressiva.

Behandling av barn og ungdom

Behandlingen for barn og ungdom avgjøres vanligvis individuelt fra sak til sak, avhengig av symptomer, bivirkninger av medisiner og andre faktorer.

Behandlingen omfatter vanligvis

Medisiner

Barn og ungdom med bipolar lidelse får ofte forskrevet de samme typene medisiner som brukes til voksne.

Vi vet imidlertid mye mindre om sikkerheten og effekten av disse medisinene hos barn fordi det er gjort langt færre farmakostudier og forskningsstudier på barn.

Psykoterapi

Tidlig oppstart av psykoterapi og langvarig behandling kan bidra til å forebygge tilbakefall av symptomer. Psykoterapi hjelper barn og unge med å etablere rutiner, løse læringsproblemer, håndtere sosiale problemer og styrke familiebånd og kommunikasjon med andre.

Ikke sjelden er psykoterapi også nødvendig for å behandle rusproblemer, som ikke er sjeldne hos eldre barn og ungdom med bipolar lidelse.

Psykoedukasjon

Psykoedukasjon innebærer å "lære" om symptomene på bipolar lidelse. Det er svært viktig for familien til en pasient med denne lidelsen å lære om hvordan pasientens atferd kan avvike fra jevnaldrendes.