Behandling av schwannomer: observasjon, kirurgi om nødvendig + andre metoder

Hvis svulsten er liten og ikke komprimerer noen viktige hjernestrukturer, er det hensiktsmessig med hyppig MR-kontroll og regelmessig audiometri uten terapeutisk intervensjon.

Enhver behandling er forbundet med komplikasjoner og bivirkninger som til og med kan forverre pasientens nevrologiske tilstand noe. Det er derfor nødvendig å vurdere forholdet mellom risiko og nytte.

Hvis svulsten allerede er for stor, må man imidlertid ty til behandling. Det finnes flere metoder for enten å fjerne svulsten eller stoppe veksten.

De viktigste metodene for behandling av akustikusnevrinom omfatter:

  • Nevrokirurgi
  • Stereotaktisk radiokirurgi
  • Stereotaktisk strålebehandling

Når man skal avgjøre om det er hensiktsmessig med invasiv kirurgi eller en ikke-invasiv metode, tar man hensyn til pasientens generelle helse, alder og svulstens plassering eller størrelse.

Nevrokirurgi

Dette er et invasivt inngrep som tar sikte på å fjerne hele eller i det minste en vesentlig del av svulsten. Operasjonen utføres under full narkose. Suksessraten er relativt høy. Omtrent 90 % av svulstene fjernes.

Hvis det ikke er mulig å fjerne hele svulsten på grunn av komplisert lokalisering eller høy risiko for varige mén, fjernes bare en del av svulsten.

Resten av vevet som blir igjen, behandles med strålebehandling som stopper veksten av resten av svulsten, slik at den ikke begynner å trykke på viktige hjernestrukturer igjen.

Under operasjonen er den alvorligste risikoen skade på den statoakustiske nerven med permanent og irreversibelt hørselstap og skade på ansiktsnerven, som ligger i nærheten.

Skade på denne nerven, n. facialis, vil føre til lammelse av ansiktsmusklene i midtansiktet. Denne tilstanden er svært vanskelig å rehabilitere. Pasientene sitter igjen med varige mén.

En annen risiko er skade på hjernestammen, som kan være dødelig.

For å unngå disse risikoene bruker nevrokirurger perioperativ nevromonitorering.

Metoder for strålebehandling

Strålebehandling er en ikke-invasiv behandlingsmetode. Den ødelegger ikke pasientens hud, og behandlingen foregår utenpå huden. Den brukes til å behandle både ondartede og godartede svulster.

Strålebehandling brukes for å stoppe veksten av svulsten, som til og med kan krympe.

Det innebærer at et spesifikt område bestråles med ioniserende, radioaktiv stråling. Strålingen forstyrrer celleveksten i svulsten, slik at svulstcellene slutter å formere seg og begynner å dø.

Stereotaktisk strålebehandling

Ved stereotaktisk strålekirurgi bestråles svulststedet med en høy stråledose, en spesialsnekret stråle, i ett enkelt skudd med minimal påvirkning på det omkringliggende friske hjernevevet.

Tynne stråler rettes mot målet fra ulike retninger, skåner de omkringliggende strukturene og skaper et skjæringspunkt mellom disse høydosestrålene i svulsten.

Ulike moderne apparater brukes til å behandle hjernesvulster ved hjelp av stereotaktisk strålekirurgi, for eksempel CyberKnife®, som bruker en robotarm, Gamma Knife eller LINAC lineærakselerator.

Forskjellen mellom dem ligger i hvilken type stråling de produserer. CyberKnife bruker kunstig fremstilt ioniserende stråling, mens gammakniven bruker en naturlig kilde til ioniserende stråling, nemlig kobolt.

Den lineære akseleratoren bruker strålingen som oppstår når hurtigflyvende elektroner bremses.

Målet med inngrepet er å forhindre videre vekst av nevromet. Rester av hørselen bevares og synsnerven omgås, slik at synet bevares. Det brukes også som etterbehandling av svulster som ikke er helt fjernet.

Det grunnleggende trinnet i behandlingen er å lokalisere svulststedet og fiksere det med en stereotaktisk ring.

Den stereotaktiske ringen festes til pasientens hode ved hjelp av fire karbonskruer med titanspisser direkte i hodeskallen.

En slik ring er oftest laget av titan eller keramikk, et materiale som ikke danner såkalte artefakter på computertomografi (CT).

Konsekvent fiksering er avgjørende for korrekt bestråling av den lille tumoravsetningen. Pasienten beveger seg ikke en millimeter, noe som minimerer risikoen for at friskt vev påvirkes.

Stereotaktisk bestråling tar ca. 30-60 minutter. Etter at den stereotaktiske ringen er fjernet, må den behandlede pasienten være innlagt på sykehus i 1-2 dager, avhengig av pasientens kliniske tilstand.

Denne spesielle strålebehandlingen er bare tilgjengelig på høyt spesialiserte onkologiske avdelinger.

Stereotaktisk strålebehandling

Hvis svulsten er lokalisert i nærheten av kritiske strukturer (hjernestammen, visuelle strukturer, hypothalamus), utføres gjentatt stereotaktisk strålebehandling i mindre doser ca. 3-7 ganger.

Dette forhindrer at høye stråledoser skader omkringliggende friske kritiske strukturer.

Behandlingen varer i 3-5 dager og tolereres godt av pasientene.

Denne behandlingen har selvsagt en rekke bivirkninger, blant annet håravfall, hudirritasjon og nevrologiske problemer på grunn av lav absorpsjon av strålingen i friske deler av hjernen.

fdel på Facebook