Hva er tvangslidelse + symptomer og behandling?

Tvangslidelse er en psykisk lidelse som klassifiseres som en angstlidelse, for eksempel fobier eller angsttilstander. Den kjennetegnes av tvangstanker og tvangshandlinger.

OCD er den nest vanligste lidelsen etter depresjon og forekommer hyppigere enn for eksempel panikklidelse eller schizofreni.

Tvangstanker defineres som tilbakevendende tanker eller ideer som er plagsomme og forårsaker angst eller ubehag.

Obsession = tvangstanke, tvangsmessig, påtrengende tanke, sykelig fastlåst idé
Obsessive = tvangsmessig, insisterende, påtrengende
Obsessive = insisterende, tvangsmessig

En person med en slik lidelse forsøker å undertrykke og ignorere disse tankene ved å erstatte dem med andre tanker eller handlinger.

Den andre komponenten er tvangshandlinger, som defineres som stereotypisk repeterende atferd og handlinger som personen føler seg tvunget til å utføre hele tiden.

Tvangstanker = meningsløs utførelse av bestemte bevegelser som den syke ikke kan motstå.

Tvangshandlinger har til hensikt å eliminere angst og frykt. Personen antar at hvis de utføres, vil de fungere som en forebygging mot det han eller hun frykter, for eksempel død, sykdom eller andre ulykker.

Tvangstanker og tvangshandlinger forårsaker betydelig ubehag og forstyrrelser i ulike sosiale og yrkesmessige aktiviteter. De kan ikke forklare symptomene på en annen psykisk lidelse, og de kan heller ikke tilskrives den fysiologiske virkningen av en annen substans, for eksempel narkotika eller andre medikamenter.

Tvangstanker og tvangshandlinger har mange ansikter, men stilen og måten å tenke og oppføre seg på er svært lik hos personer som lider av dem. Når det gjelder kjønn, er det mer sannsynlig at kvinner rammes av denne lidelsen i voksen alder, i motsetning til menn, som har større sannsynlighet for å utvikle den i barndommen.

Tvangstanker og tvangslidelser rammer én av 50 personer. 2-4 % av befolkningen rammes, både menn og kvinner. De oppstår i gjennomsnitt i en alder av 19,5 år.

Grunnleggende typer av tvangslidelser

Det finnes ulike typer tvangslidelser.

Tabellen viser formene for tvangslidelse

Forekomst hos barn

Som nevnt ovenfor forekommer tvangslidelser også hos barn. De første symptomene på lidelsen kan vise seg så tidlig som i 7-årsalderen, men er mest uttalt i puberteten.

Barn som bekymrer seg unødvendig mye, eller som ikke tåler kritikk og har vanskelig for å takle den, er spesielt utsatt. Foreldre er på sin side også involvert, fordi de kritiserer for mye og ønsker å gjøre barnet til en perfeksjonist. Barnets selvtillit svekkes som følge av dette.

Hvordan kommer denne lidelsen til uttrykk hos barn?

De vanligste tvangstankene er blant annet

• forstyrrende lyder eller ord
• frykt for sykdom, virus og bakterier
• lykkelige og ulykkelige tall
• religiøse tvangstanker
• frykt for smuss og forurensning
• seksuelle eller aggressive tanker
• behov for orden og symmetri

Manifestasjoner av tvangstanker:

• Hyppig håndvask, dusjing, tannpuss, teleritualer
• telleritualer
• berøring
• samle og samle på unødvendige ting
• repeterende ritualer, f.eks. å gå inn og ut av huset osv.
• sjekkeritualer, f.eks. om døren er låst, om han er ferdig med skolearbeidet osv.

Barn skjuler ofte disse problemene og denne atferden svært godt, særlig for foreldrene. De fleste foreldre er helt uvitende om problemet i flere måneder.

Noen ganger hender det at barna begynner å involvere foreldrene i ritualene selv. Barnet gjør noe, og foreldrene må gjenta det. Hvis dette ikke skjer, får barnet raserianfall, panikk og blir bekymret.

Foreldre bør spesielt legge merke til tørre, sprukne hender på barna, noe som skyldes overdreven håndhygiene. Også såpe som forsvinner raskt. Lange perioder med lekser når de likevel gjør det dårlig på skolen.

Barn som lider av denne lidelsen, er konstant bekymret for at noe vondt skal skje. Derfor sjekker de hele tiden hvordan det går med familiemedlemmer og andre de er glad i. De har også en vedvarende frykt for sykdom.

Den endelige årsaken til denne sykdommen er ukjent. Flere faktorer er involvert i sykdomsutbruddet og utviklingen av sykdommen.

Hovedårsaken er et problem med overføringen av informasjon gjennom serotonin, et stoff som bidrar til å overføre nervesignaler i hjernen og dermed påvirker følelsen av lykke, velvære, søvn og kroppsstilling.

Genetisk disposisjon er en svært viktig faktor, i tillegg til påvirkning fra oppdragelsen og miljøet barnet vokser opp i. Mangel på trygghet og en altfor kritisk oppdragelse fører til utrygghet.

Hvis barnet er genetisk disponert for å utvikle tvangslidelser, kan oppveksten bidra til at sykdommen utvikler seg. En stressende livsstil fremmer også sykdomsutviklingen.

Stress og en usunn livsstil er risikofaktorer for å utvikle sykdommen.

Oftest er det en konstant kontroll av visse ting, enten det er en låst dør eller at komfyren er slått av. Gjentakelse av de samme handlingene og stadig telling (f.eks. trapper).

Det er også ofte en frykt for å bli skitten, så håndhygiene er svært vanlig.

Pasienten hører meningsløse ord eller setninger som gjentas i hodet. Hvis han ikke gjør det tankene ber ham om å gjøre, føler han seg veldig anspent eller engstelig. Han føler at noe vondt vil skje hvis han ikke gjør det.

Tankene kan ofte være av magisk karakter.

Hovedsymptomer:

• atferdsendringer (atferdsforstyrrelser)
• utmattelse
• angst
• Nøyaktighet (perfeksjonisme)
• konsentrasjonsforstyrrelser (oppmerksomhetsforstyrrelser, konsentrasjonsforstyrrelser)
• sjenerthet
• preferanse for rutinemessige aktiviteter
• manglende evne til å tenke rasjonelt
• nervøsitet
• rastløshet
• økt aktivitet (hyperaktivitet)

Diagnosen stilles utelukkende av psykiateren på grunnlag av pasientens anamnese (intervju). Legen fokuserer på tilstedeværelsen av tvangstanker og tvangsritualer, spesielt om de forstyrrer pasientens hverdag.

Han finner ut hvor lenge pasienten har hatt symptomene. Han undersøker forstyrrelsen av daglige aktiviteter og også angstnivået. Svært ofte brukes Zohar-Fineberg obsessiv-kompulsiv screening, som inkluderer 5 spørsmål.

Dette er spørsmål som f.eks:

• Vasker du deg ofte eller vasker du deg ofte?
• Sjekker du ofte ting og situasjoner?
• Har du noen tanker som plager deg og som du gjerne vil bli kvitt, men ikke klarer?
• Bruker du lang tid på å slutte med dine vanlige aktiviteter?
• Bekymrer du deg eller tenker du for ofte på orden og symmetri?

Etter å ha fullført denne testen, som ikke bare kan gjøres av psykiateren selv, men også for eksempel av en sykepleier eller en annen lege, kan vi komme til følgende konklusjon.

Hvis pasienten har ett positivt svar, blir han eller hun umiddelbart henvist til en spesialist for en mer detaljert og grundig undersøkelse etterfulgt av en endelig diagnose.

I praksis tar det i gjennomsnitt 7 år fra symptomene oppstår til pasienten søker behandling, selv om symptomene er så alvorlige at de i betydelig grad påvirker sosiale og yrkesmessige aktiviteter.

I praksis ser vi også at noen mennesker bare lider av påtrengende tanker uten påfølgende tvangstanker. De gjør ikke noe for å glemme de påtrengende tankene.

Tvangstankene kan være mindre synlige: telle tall og ting, gjenta visse ord, be (for en hvilken som helst liten ting).

Tankene er imidlertid ofte av truende karakter, for eksempel behovet for å skade noen eller å begå en voldelig seksuell handling. Å oppleve angst fører også med seg fysiske manifestasjoner. De syke opplever:

• endringer i hjertefrekvens eller blodtrykk
• økt muskelspenning
• overdreven svetting
• skjelving i lemmene
• diaré

Hvordan forebygge tilbakefall?

Ved tvangslidelser kan tilbakefall (tilbakevending selv etter fullstendig helbredelse) forekomme svært ofte. Etter at man har sluttet å ta medisiner, er tilbakefall ganske vanlig.

Opptil 80 % av pasientene risikerer tilbakefall hvis de avslutter medisineringen for tidlig. Derfor bør behandlingen fortsette en stund etter at symptomene har forsvunnet.

Tilbakefall kan imidlertid vise seg ved at tvangstanker, tvangshandlinger, angst og anspenthet dukker opp igjen.

Hvordan er livet etter tilfriskning?

Hvis personen har blitt frisk, bør han eller hun fortsette å forsøke å unngå stressende situasjoner og være oppmerksom på atferden sin.

Det er også svært viktig at helsepersonell gir opplæring i hvordan selve lidelsen oppstår og hvordan personen kan lære å leve med de plagsomme tankene og følelsene.

Det er viktig at personen lærer seg å utføre ulike avspenningsteknikker. Det er også vekslende faser av bedring og forverring ved denne lidelsen.

En fullstendig helbredelse av lidelsen er svært sjelden og lite sannsynlig, men en person som er rammet av denne lidelsen, kan likevel leve et fullverdig liv.

Ved hjelp av terapi og forebygging kan han eller hun lære å akseptere sykdommen for det den er, og å kontrollere sine handlinger og tanker.

Hva bør en person som lider av tvangslidelse vite?

Det er absolutt ingen grunn til å skamme seg over denne lidelsen. Det er viktig å innse at tvangstanker og tvangshandlinger er et resultat av en sykdom som er ute av kontroll, og ikke et resultat av en svak vilje!

Totalt lider rundt 100 millioner mennesker i verden av denne lidelsen, så ingen er alene.

Man bør alltid være åpen om sine tanker og følelser, også overfor legen, selv om det av åpenbare grunner ikke alltid er like behagelig.

Behandlingen er langvarig og kan ta flere måneder til år, og derfor er tålmodighet spesielt viktig.

Den mest effektive behandlingen er en kombinasjon av medikamentell behandling og kognitiv atferdsterapi. Spesielt denne behandlingen krever mot, utholdenhet og systematikk.