Tvangstanker og tvangslidelser og behandlingen av dem: medisinering? Psykoterapi er nøkkelen

Behandlingen av denne lidelsen er langvarig, ofte livslang.

Den består av en kombinasjon av medikamenter og kognitiv atferdsterapi - psykoterapi som fokuserer på å endre atferd og vaner.

Visse antidepressiva som griper inn i serotoninmetabolismen, har vist seg å ha best terapeutisk effekt, selv om tvangslidelse ikke er en depressiv sykdom.

Effektive antidepressiva er blant annet såkalte SSRI - selektive serotoninreopptakshemmere.

SSRI øker det mangelfulle serotoninnivået i hjernen og bidrar til å gjenopprette den kjemiske balansen. SSRI tolereres i de fleste tilfeller godt og har minimale bivirkninger, som avtar etter noen uker.

De vanligste bivirkningene er seksuell dysfunksjon, søvnløshet og fordøyelsesproblemer. Antidepressiva virker langsommere ved tvangslidelse enn ved depresjon, og det brukes vanligvis en høyere dose.

Behandlingens effektivitet

Behandlingseffekten vurderes etter den akutte fasen, det vil si etter 10-12 uker med daglig medisinering. Hvis pasientene ikke har effekt av SSRI-behandling, brukes også andre legemidler som klomipramin eller venlafaksin.

Denne medikamentgruppen har imidlertid også flere bivirkninger.

Behandlingen omfatter også ulike psykologiske sesjoner der pasientene utsettes for en reell angstsituasjon uten mulighet for å utføre en tvangshandling. Gjennom denne metoden opplever de at selv om de ikke etterlever sine påtrengende tanker og fantasier, er alt likevel i orden.

Terapien er invasiv og består vanligvis av én time i uken i 13-20 uker, men det finnes også et annet alternativ, nemlig daglige terapitimer i 3 uker.