Hvem behandler kronisk utmattelsessyndrom og hvordan?

Det finnes ingen spesifikk behandling for kronisk utmattelsessyndrom, det vil si at det i dag ikke finnes ett medikament, én pille, som kan kurere sykdommen fullstendig.

Behandlingen består av regimer som er viktige for å forbedre pasientens livskvalitet, og støttende farmakologiske behandlinger som hjelper pasienten med å håndtere de medfølgende symptomene på sykdommen.

Ikke-farmakologisk behandling

Pasientens daglige diett og fysiske aktivitet bør legges opp slik at den er tilpasset pasientens tilstand.

Ved behandling av sykdommen er det absolutt ikke tilrådelig å forsøke å overvinne trettheten ved å tvinge seg selv til fysisk aktivitet.

I perioder der utmattelsen avtar, er det tilrådelig å innføre regelmessige, fornuftige aktiviteter som f.eks:

• turgåing
• lett aerob trening
• rekreasjonsidrett
• hagearbeid

Teknikker som dyp pustetrening, muskelavspenning, massasje, yoga og Tai Chi-øvelser har også vist seg å være svært nyttige for pasientene.

Intensiteten og varigheten av den fysiske aktiviteten økes gradvis, selvsagt under kyndig veiledning av lege eller fysioterapeut.

Målet med samarbeidet mellom pasient og fysioterapeut er å lære å balansere hvile og aktivitet slik at pasienten unngår at utmattelsen blusser opp.

Et annet effektivt tiltak er å anbefale og undervise pasienten i prinsippene for rasjonell ernæring og et variert kosthold slik at alle viktige mineraler, vitaminer og næringsstoffer inntas i sin naturlige og helst absorberbare form.

Tanke- og mental kontroll og dens innflytelse på pasientens handlinger og følelser er også viktig. Det er viktig å lære å gjenkjenne aktiviteter og atferd som gjør at pasienten føler seg sliten. Bare på denne måten kan pasienten minimere slitenheten.

Og så?
Svaret på spørsmålet "Hvem behandler utmattelsessyndrom?" er...
Flere spesialister deltar i behandlingen, fra nevrolog, psykolog, fysioterapeut til trenere eller psykiatereksperter.
Det avhenger av personens samlede forløp og vansker.

Farmakologisk behandling

Ernæringstilskudd

Inkluderer støttende behandling gjennom mineraltilskudd. Dette omfatter hovedsakelig magnesium, sink, selen, vitaminer, spesielt fra B-gruppen og vitamin D, men også andre vitaminer C og E, A.

Smertebehandling

Pasienter lider ofte av hodepine, muskel- og leddsmerter. Analgetika og ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler er egnede løsninger. Langvarig bruk av disse kan imidlertid medføre en rekke komplikasjoner, for eksempel utvikling av magesår med blødning.

Opioider er svært vanedannende og brukes derfor bare i svært alvorlige tilfeller og i kortest mulig tid.

Trisykliske antidepressiva

Flere trisykliske antidepressiva har en betydelig effekt når det gjelder søvnforbedring, smertelindring og lindring av tretthet.

I dette tilfellet er det tilstrekkelig med lavere doser enn de som brukes til behandling av depresjon.

De mest effektive er såkalte selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRI).

Midler som fluoksetin, sertralin og paroksetin brukes også til å behandle depresjon og angst som enten ledsager sykdomsprosessen eller oppstår som en konsekvens av den.

I tillegg har preparater fra SNRI-gruppen en annen fordel: I tillegg til sin antidepressive effekt gir de lindring av kroniske langvarige (nevropatiske) smerter.

Kortikosteroider

Administrering av lave doser kortikosteroider kan ha effekt, men erfaringsmessig er effekten kortvarig og forbundet med bivirkninger.

Det brukes lave doser hydrokortison.

Nye behandlingsmetoder

Rintatolimod

Rintatolimod er et nylig godkjent immunmodulerende og antiviralt legemiddel til behandling av kronisk utmattelsessyndrom.

Så langt er det bare godkjent i Canada og Europa, mens det ennå ikke er godkjent i USA på grunn av lite informasjon om effekt og sikkerhet.

Rituksimab

Rituksimab er et såkalt anti-CD20 monoklonalt antistoff som slår ut B-lymfocytter, som spiller en viktig rolle i sykdomsutviklingen.

Selv om det er en behandling som i betydelig grad forstyrrer immunforsvaret, har pasienter som tar rituksimab flere bivirkninger, blant annet nøytropeni (lavt antall nøytrofile celler i immunsystemet) og tilbakevendende infeksjoner.

Transplantasjon av avføringsmikrobiom

En mulig årsak til kronisk utmattelse er endringer i pasientenes mikrobiota i mage-tarmkanalen.

Derfor har en unik behandlingsmetode, fekal mikrobiomtransplantasjon, blitt introdusert.

Prosessen innebærer at avføring fra en frisk donor overføres til pasientens tarm.

Det er en relativt trygg metode som i dag anbefales som støttebehandling for flere kroniske helseproblemer.

Ut fra tilgjengelige data er det klart at en stor andel av de transplanterte pasientene opplever god effekt, mindre tretthet og økt vital energi.