Behandling av liggesår: legemidler, antibiotika og lokalbehandlinger

Ved mistanke om decubitusskade bør det raskt settes inn tiltak for å fjerne det økte trykket på det aktuelle området. Regelmessig leiring vil hjelpe, men fremfor alt er det viktig med anti-subluksasjonshjelpemidler, en leirbar seng og om mulig mobilisering av pasienten.

En egnet seng og egnet sengetøy er også viktig. Ved posisjonering, håndtering av personen og riktig løfteteknikk er det også viktig. Ellers er det fare for friksjons- eller skjærtrykksår.

Hjelpemidler i kampen mot trykksår inkluderer:

• skumputer (ruller, sirkler)
• madrasser mot funksjonshemming, som kan fylles med luft eller andre materialer
• en luftmadrass med kompressor
• pute, laken, fleeceteppe for å sikre pusteevne og fukttransportering
• syntetisk fleecepute
• puter, som også kan være luft, men også gelatin, med granulat
• trapes

Tilstrekkelig hygiene og renslighet er viktig for huden. Inkontinens av urin og avføring er en særlig risiko. Urin og avføring er aggressivt mot huden og fremskynder utviklingen av decubitus. Huden må ikke være for våt, men heller ikke for tørr. Den bør behandles og masseres.

Behandlingen fokuserer på å få sårene til å gro. Tilhelingsfasen består av tre deler, nemlig:

1. rensefasen (ekssudasjonsfasen), der det kan være et nekrotisk belegg, belegget er hvitgrått eller grønnbrunt og lukter vondt
2. granuleringsfasen, hvor bunnen er dyprød og såret fylles med granulasjonsvev
3. epiteliseringsfasen, når nytt epitel vokser ut fra kantene av defekten og dekker granulasjonsvevet.

Tilstrekkelig ernæring er også svært viktig i behandlingen. Decubitus kan være forårsaket av proteinmangel. Det gis derfor tilskudd av protein, men også vitaminer og mineraler. De viktigste er vitamin C og sink.

Hva hjelper mot decubitus?

Farmakologisk behandling i form av antibiotika brukes når det er tegn på mikrobiell infeksjon av såret av bakterier og deres følsomhet for de riktige antibiotika. Total antibiotika administreres.

Lokalbehandling er selvfølgelig også viktig. Det brukes spyleløsninger (saltvann, jod, Ringers løsning, permanganatløsning). Aggressive løsninger er upassende, da de kan skade huden og sårhelingsprosessen.

Sårpleie må utføres forsiktig og i samsvar med prinsippene for asepsis (forholdsregler mot sårinfeksjon). Etter skylling og desinfeksjon av såret brukes ulike preparater for å sikre sårtilheling. Eksempler er aktuelle antiseptiske midler, ulike bandasjer og filmer.

Det finnes mange preparater for behandling av decubitus-sår. Det er best å rådføre seg med en lege om egnethet og riktig type og kombinasjon. For eksempel en kirurg. Kirurgisk behandling (fjerning av nekrotisk vev) er nødvendig i stadium 3 og 4. Eksempler er antiseptiske bandasjer, ikke-klebende bandasjer, bandasjer og aktivt kull, hydrogel, hydrokolloid, sølvdeksel, skumdeksel, film, silikonnett, alginatbandasjer.

Tidlig og riktig behandling er en garanti for å lykkes i kampen mot decubitus. Den beste måten er selvfølgelig å vurdere risikoen og forhindre at den oppstår. Under behandlingen vurderes pasientens allmenntilstand (Nortons skala). Det er viktig med riktig sårbehandlingsregime (ikke hver dag, bestemmes av en spesialist), samt rehabilitering.