Makuladegenerasjon: Hva er det, og hvordan manifesterer en skadet netthinne seg?

Makuladegenerasjon (aldersrelatert makuladegenerasjon) er en sykdom som rammer netthinnen i øyet, og som navnet antyder, rammer den spesielt makula.

Den eksakte årsaken til makuladegenerasjon er ikke klarlagt.

Sykdommen har en multifaktoriell basis, og ulike risikofaktorer bidrar til utviklingen av sykdommen. Disse inkluderer genetisk predisposisjon, påvirkning av indre eller ytre faktorer, inkludert høyt blodtrykk, diabetes, røyking og generell livsstil.

Du er ofte interessert i: Hva er makuladegenerasjon? Hvordan manifesterer en skadet netthinne seg? Hva er makula i øyet? Hvordan behandles det, og kan det behandles naturlig?

Makuladegenerasjon er den vanligste øyesykdommen som fører til blindhet på verdensbasis, i utviklede land. Den rammer omtrent 30 % av befolkningen over 75 år.

I dette tilfellet er det makula som rammes. Makula er den delen av netthinnen som ligger i den sentrale delen av netthinnen.

Degenerasjon er en ervervet lidelse som er relatert til en forstyrrelse av metabolismen, noe som fører til en uønsket endring i cellenes utseende og funksjon.

Kompleks patogenese i et nøtteskall

Netthinnen består av to hovedlag.

1. det nevrosensoriske laget (som er innvendig)

2. det retinale pigmentepitel-laget (det ytre)

Det retinale pigmentepitelet har en rekke viktige funksjoner, blant annet å opprettholde A-vitaminmetabolismen og redusere lysspredning.

Det har blitt antydet at opphopning av avfallsstoffer i netthinnens pigmentepitel-lag er hovedårsaken til sykdommen. Dette fører til en gradvis svekkelse av funksjonen og til og med fullstendig skade på fotoreseptorene. Fotoreseptorer er celler som bearbeider lys.

I høy alder hoper det seg opp avfallsstoffer, såkalte druser, i celler som er aktive i stoffskiftet. Lipofuscin, som normalt brytes ned i ung alder og føres bort med blodårene, er også viktig. Omdannelsen av lipofuscin skjer i lysosomene.

Drusene er runde, gule avleiringer, som deles inn i harde og myke. Harde druser er små, runde, avgrensede. De dannes av akkumulerte lipider. Myke druser er større, har et mykere utseende og er gulgrå. De har ingen presise grenser, men ligger i klynger.

Aldring hemmer denne prosessen, noe som fører til en uønsket opphopning av avfallsstoffer og dermed nedsatt cellefunksjon.

Lyset i seg selv spiller en rolle i denne negative effekten. Det omdannes til elektriske eksitasjoner på netthinnen, men ikke all energien blir brukt opp i denne prosessen.

Overskuddsenergien forårsaker oksidativt stress, som frigjør frie radikaler og fremmer degenerative skader.

Vasogen faktor spiller også en viktig rolle: Den er ansvarlig for dannelsen av nye blodkar, noe som har en negativ effekt ved én form for aldersrelatert makuladegenerasjon.

Aldersrelatert makuladegenerasjon deles inn i...

Aldersrelatert makuladegenerasjon deles inn i to hovedformer.

1. tørr atrofisk
2. våt eksudativ

Tabellen viser forskjellen mellom den tørre og den våte formen

Hva er en makula?

Makula er den sentrale delen av makula.

Makula ligger på netthinnen og er det stedet der synet er skarpest. Dette området har den høyeste konsentrasjonen av synsceller. Disse cellene er følsomme for lys og farger.

Bakerst i øyet er det en liten fordypning som kalles den sentrale fossa (fovea centralis). Det er her den tidligere nevnte macula lutea befinner seg. I midten av denne er den sentrale fossa (foveola centralis), som er stedet for det skarpeste synet.

Området rundt fovea kalles makula.

Netthinnen ligger på innsiden av øyeeplet og er det sensoriske synsorganet som lysstrålene som passerer gjennom øyets optiske system, ledes til.

I netthinnen omdannes lyset til elektriske impulser, som sendes videre til synssenteret i hjernen. Der blir signalene bearbeidet, og det samlede bildet dannes.

Den eksakte årsaken til makuladegenerasjon er fortsatt ukjent.

Man antar at multifaktorielle og miljømessige faktorer forårsaker progressiv skade på netthinnecellene, noe som fører til forverring av synet og til og med fullstendig tap av synet.

Det finnes kjente risikofaktorer som til sammen bidrar til utviklingen av aldersrelatert makuladegenerasjon.

Risikofaktorer:

• Alder (ca. 10 % av befolkningen mellom 65 og 75 år, og mer enn 30 % over 75 år)
• genetisk predisposisjon
• kjønn (kvinner har høyere risiko etter overgangsalderen på grunn av reduserte nivåer av østrogen)
• familiær forekomst, noe som øker risikoen til 50 % ved familiær forekomst
• rase, mindre melanin indikerer økt risiko
  • Kaukasisk rase har høyest risiko
  • Svarte har mer melanin og lavere risiko
• irisfarge - blekere farge på grunn av mindre melanin - økt risiko
• soleksponering
  • med overdreven soleksponering og eksponering for sollys
  • blått lys fra skjermer eller mobiltelefoner øker også risikoen
• redusert inntak av antioksidanter i kosten (vitamin A, C og E) - utilstrekkelig eliminering av frie radikaler
• røyking - øker risikoen opptil 4 ganger
• Alkohol - øker oksidativt stress
• høyt blodtrykk
• diabetes
• fedme
• hyperkolesterolemi (forhøyet kolesterol i blodet)
• brytningsfeil - økt risiko for langsynthet
• grå stær (katarakt)

Netthinnen er den viktigste delen av øyet. Lysstrålene (og det observerte bildet) projiseres på cellene i netthinnen, som ligger i øyets bakre pol. Lyset omdannes deretter til et elektrisk signal på netthinnen, som går videre til hjernen, til synssenteret.

Makulaen ligger i den sentrale delen av netthinnen. Den er viktig fordi den gir skarpt syn, noe som er spesielt viktig for lesing, skriving og bilkjøring.

Ved makuladegenerasjon oppstår det endringer som fører til synssvekkelse.

Begge øynene påvirkes, men asymmetrisk.

Det oppstår grå skygger eller flekker i midten av det man ser. Man klarer ikke å lese, og man får problemer med form- og konturoppfattelse, farge- og ansiktsgjenkjenning. Bildet blir forvrengt, og man mister evnen til å være selvstendig. Synet blir også dårligere i tussmørke og under dårlige lysforhold.

Tabellen viser de viktigste forskjellene mellom den tørre og den våte formen

Smerte forekommer ikke ved noen av de to formene for makuladegenerasjon.

Se etter faresignaler:

• vansker med å lese, kjøre bil
• uskarp tekst
• problemer med å se på TV
• linjene er ujevne og forvrengte
• mørke flekker i midten av synsfeltet - som gradvis blir større
• tap av evnen til å gjenkjenne farger, former og ansikter

Anamnesen er svært viktig for å stille diagnosen, og det er de subjektive symptomene som pasienten beskriver, som leder frem til diagnosen makuladegenerasjon.

Det er særlig nedsatt synsskarphet, forvrengning og deformasjon av former og objekter som står i forgrunnen. Mørke flekker er også beskrevet.

Det er viktig med tidlig undersøkelse hos spesialist og en grundig differensialdiagnose.

Ved undersøkelse av øynene ser øyelegen etter tegn på en tørr eller våt form for degenerasjon på øyets netthinne.

Tabellen viser de viktigste diagnostiske forskjellene mellom tørre og våte former

Fluoresceinangiografi utføres. Fluoresceinangiografi brukes til å diagnostisere dannelsen av nye og overflødige blodkar som vokser gjennom netthinnen. Makulær atrofi kan evalueres på samme måte.

Optisk koherens-topografi kan også påvise tilstedeværelsen av patologiske blodkar eller hevelser i netthinnen.

En enkel test avslører makuladegenerasjon

Selv en enkel test kan hjelpe deg med å få mistanke om makuladegenerasjon. Hjemmeundersøkelsen består av Amsler-testen.

Hvordan teste for makuladegenerasjon?

1. Først med begge øynene
2. deretter individuelt, med det ene øyet tildekket.
3. Bruker du dioptriske briller eller kontaktlinser?
4. fra en avstand på 30 cm.
5. når du ser på rutenettet
6. det er et mørkt punkt i midten der du fokuserer blikket
7. du legger også merke til omgivelsene rundt punktet, hele rutenettet.
8. alle linjene i rutenettet skal være rette
9. og de skal være like tydelige.

Et advarselstegn er hvis du ser

• linjer som bøyer seg i bølger.
• forvrengning av bildet
• tap av bildet
• fargeforandringer
• økt oppmerksomhet, spesielt hos personer over 50 år

Sykdomsforløpet varierer avhengig av om det er en tørr eller våt form, og det avhenger også av graden av makulaatrofi og dannelsen av patologiske blodkar (neovaskularisering).

Den tørre formen har et langvarig forløp, mens den våte formen setter raskt inn og opptrer destruktivt ved alvorlig tap av sentralsynet.

Dette har også innvirkning på livskvaliteten.

Sykdommen rammer begge øyne, men forløpet er asymmetrisk. Det andre øyet rammes i halvparten av tilfellene etter fem år og etter ti år hos alle som rammes av makuladegenerasjon.