Nærsynthet: opprinnelsen til nærsynthet + hvordan ser nedsatt avstandssyn ut?

Nærsynthet er en synsforstyrrelse der lysstrålene passerer inn i øyet gjennom en linse, som styrer dem slik at de danner et skarpt bilde på netthinnen.

Ved nærsynthet konvergerer lysstrålene foran netthinnen.

Du lurer ofte på noe:

Hva er nærsynthet, og hvorfor oppstår det?

Hva er symptomene, og hvordan skiller det seg fra langsynthet?

Hvilke dioptrier/linser er nødvendige ved nærsynthet?

Det resulterende bildet på netthinnen er ikke skarpt, men uskarpt. Som en konsekvens av dette blir synet svekket når man ser på fjerne objekter (langt unna).

Nærsynthet rammer omtrent en tredjedel av befolkningen.

Det er også en av de vanligste brytningsfeilene. Den kan være mild, moderat eller alvorlig. De to første formene opptrer vanligvis i ungdomsårene, og forverringen stopper etter at utviklingen er over.

Den mest alvorlige graden kan føre til degenerative skader på øyet.

Hva er brytningsfeil?

En brytningsfeil (også kjent som ametropi på fagspråket) er en forstyrrelse i lysbrytningen. Ved disse feilene er problemet at lysstrålene ikke konvergerer på riktig måte. Bildet dannes ikke på netthinnen, men utenfor den. Det kan oppstå foran eller bak den. Resultatet er et bilde som er ute av fokus (synsfeil).

Hvis strålene konvergerer og danner et punkt nøyaktig på netthinnen, får man et skarpt bilde. På fagspråket kalles dette normalfenomenet for et emmetropisk øye (normalt, friskt seende øye).

Myopi (nærsynthet) skyldes at bildet dannes foran netthinnen.

Hyperopi (langsynthet) er den motsatte tilstanden. Brennpunktet og bildet dannes bak netthinnen. En person med denne defekten har vansker med å se på korte avstander. Vi kjenner også til astigmatisme, der det ikke dannes ett, men to brennpunkter.

Nærsynthet har tre stadier

Nærsynthet har tre stadier. De milde og mellomliggende stadiene er vanligst i 6-7-årsalderen, og utvikler seg gradvis i puberteten frem til 18-årsalderen.

Denne formen kalles også stasjonær nærsynthet eller skolemyopi, og den utvikler seg ikke og forverres ikke.

Det alvorlige stadiet oppstår når synet fortsetter å forverres med opptil 4 dioptrier per år. Denne formen kalles også progressiv nærsynthet. Den oppstår i løpet av det første leveåret og forverres raskt.

Mild og moderat nærsynthet er vanligst i skolealder og pubertet, mens alvorlig nærsynthet opptrer i tidlig barndom og kan føre til degenerative skader på øyet i voksen alder.

Antallet personer med denne sykdommen øker over hele verden.

Et variert kosthold hos barn og tilstrekkelig belysning har også innvirkning på synskvaliteten. Hvis disse faktorene neglisjeres over lang tid, reduseres synskvaliteten, og myopatien oppstår.

Nærsynthet kan skyldes en brytningsfeil, men også en aksial feilstilling av øyeeplet, der øyeeplet er for langt. Ved en brytningsfeil er øyeeplet av normal lengde, og forstyrrelsen skyldes en større brytningsfeil i øyets optiske komponenter.

Lyset passerer gjennom øyet gjennom flere strukturer, og hver av dem er karakterisert ved sin brytningsfeil. Det kan være flere årsaker til disse brytningsfeilene, for eksempel:

• plasseringen av elementene i øyesystemet som bryter lyset
• feil krumning av brytningsoverflaten
• plasseringen av brytningssystemet er skrått (dårlig tilpasning av linsen eller netthinnen)
• dårlig brytningsindeks
• fravær av et element i brytningssystemet, for eksempel afaki (fravær av linsen i øyet).

Lysstråler passerer gjennom flere strukturer, og hver av dem har sin egen brytningsindeks

I de fleste tilfeller er årsaken til nærsynthet en forlengelse av øyeeplet. Resultatet er at lysstrålene smelter sammen foran netthinnen. Bildet blir uskarpt, spesielt når man ser langt unna.

Nærsynthet utvikles på genetisk grunnlag, men også andre faktorer kan påvirke synskvaliteten.

De vanligste faktorene som påvirker synskvaliteten, er blant annet

• Genetikk og arvelighet
• dårlig ernæring
• sykdommer i øyet, for eksempel
  • sykdommer i hornhinnen eller linsen
  • grå stær
• andre sykdommer
  • diabetes og diabetisk retinopati
• økt belastning på øynene
  • hyppig lesing
  • dårlige lysforhold ved lesing
  • langvarig arbeid med skjermer (datamaskin, monitor, TV)
• smittsomme sykdommer
• miljømessige faktorer

Et symptom på nærsynthet er at synet blir dårligere når man ser fjerne objekter. En person kan se nære objekter godt og kan lese, men når avstanden øker, blir øynenes evne til å se klart dårligere.

Øynene får problemer med å fokusere på objekter som er lengre unna. Disse blir da uskarpe og ute av fokus. Hos en person med nærsynthet er det mulig å observere

• lukker øynene når man ser på avstand - myser
• ikke kan se hva som skjer i det fjerne
• ikke kjenner igjen kjente personer
• sitter nær en datamaskin eller TV
• skriver og leser i nærheten av en notatbok eller bok - nesen på papiret
• ser på gjenstander på nært hold

Selve avstanden påvirkes av graden av synshemming. Det er også symptomer som hodepine, tretthet i øynene. Øynene blir rennende, røde. Avstanden til uskarphet avhenger av graden av nærsynthet.

Tabellen viser inndelingen av nærsynthet i henhold til antall dioptrier

Begrepet nærsynthet kommer fra det greske myein (å lukke, skjele) og ops (øye).

Hos barn forverres synet vanligvis gradvis, og det er ikke sikkert at barnet legger merke til det eller oppdager det i de første leveårene. Når man mistenker et problem, er det best å bli undersøkt av en øyelege. En tidlig diagnose vil avdekke synsproblemet og årsakene til det.

Er du kjent med nattmyopi?

Vi snakker om nattmyopi når synsproblemene skyldes redusert lysnivå eller mørke. Årsaken er ikke helt klarlagt, men det er en årsak til redusert evne til å arbeide og utføre visse arbeidsoppgaver. Det kan også føre til problemer ved bilkjøring i skumring og mørke.

Sykdommen diagnostiseres av en øyelege på grunnlag av en spesialistundersøkelse. Synsskarpheten undersøkes. Først testes synsskarpheten på hvert øye for seg (hver for seg), og senere testes synsskarpheten på begge øynene sammen.

Undersøkelsen omfatter også en måling av den såkalte minste oppløsningsvinkelen, som er den vinkelen der øyet fortsatt er i stand til å oppfatte to punkter som separate og ikke som om de smelter sammen, noe som er typisk for tåkesyn.

Kykloplegi, som er en midlertidig opphevelse av øyets akkommodative egenskaper, brukes også i undersøkelsen. Mydriatiske apparater brukes til dette formålet. Automatiske refraktometre brukes også til undersøkelsen. For svært små barn har legene også håndholdte apparater tilgjengelig. Det utføres retinoskopi med flatt speil.

Øyeundersøkelsen er selvfølgelig viktig for tidlig diagnostisering og påfølgende behandling. Anamnesen er også viktig i undersøkelsen. Differensialdiagnostikk har til hensikt å avdekke andre årsaker til nedsatt syn.

Tips: Artikkel om symptomer på nedsatt syn.

I tillegg til graden av symptomer avhenger sykdomsforløpet av sykdomsformen. Ved for eksempel skolemyopi (statisk nærsynthet) oppstår symptomene vanligvis rundt 6-årsalderen. Utviklingen fortsetter imidlertid i puberteten.

Synshemmingene utvikler seg saktere, og utviklingen av denne typen nærsynthet stopper derfor opp etter at veksten har opphørt. Vanligvis er det nødvendig med en kompensasjonsgrad med dioptrier i området 5-6 D.

I den sene formen for nærsynthet oppstår vanskeligheter vanligvis etter fylte 18 år. Behovet for dioptrisk korreksjon overstiger imidlertid ikke 3 D. Den progressive formen har et verre forløp. Den omtales også som patologisk eller ondartet nærsynthet.

Progressiv nærsynthet oppstår i løpet av det første leveåret. Den utvikler seg i løpet av livet. Den kan nå -20 D i løpet av veksten.