Behandling av netthinneløsning: medikamenter eller invasiv tilnærming?

Hvor vellykket behandlingen er, avhenger direkte av at netthinneavløsning oppdages tidlig. Inngrepet må uansett utføres så snart som mulig, ellers er det risiko for permanent synsnedsettelse og til og med blindhet.

Selvfølgelig, faktorer som:

tidspunktet og varigheten av løsningen
omfanget av skaden
plasseringen av løsrivelsen
personens alder
tilstedeværelse og grad av nærsynthet (dårligere resultater for dioptrier større enn -6)

Flere teknikker brukes senere i behandlingen, for eksempel laserbehandling av riften, kryoretinopexi eller fylling. Kjernen i det kirurgiske inngrepet er å lukke netthinnerevnen.

Det finnes to grunnleggende tilnærminger, nemlig ekstern og intern.

Ved den eksterne utføres en fylling (episkleral fylling) eller serclage (ved flere netthinnehull). Prinsippet er å bøye det hvite i øyet (sklera) i en retning innover. Øyelagene presses dermed sammen, og dermed begrenses avløsningen.

Det grunnleggende prinsippet er at et silikonmateriale fra utsiden av øyet utøver et trykk på senehinnen. Ved flere lesjoner brukes en senehinnespenne som omslutter øyet med unntak av det området som er beregnet på at lys skal komme inn i øyet. Spennen utøver et trykk som et belte.

Minimalt invasive metoder inkluderer laser (fotokoagulasjon). Laseren brukes til å brenne et hull/revne gjennom netthinnen i øyet. Dette forårsaker arrdannelse og sveiser netthinnen til det underliggende vevet. Frysing (kryoretinopexi) bruker en lav temperatur som påføres med en sonde, noe som også skaper et arr og fester netthinnen til øyets vegg.

På denne måten forhindres progresjon av skade på netthinnen og synet.

Grunnlaget for den innvendige metoden er en vitrektomi, dvs. fjerning av glasslegemet og behandling av netthinnen. Deretter fylles rommet med silikonolje (eller gass ved pneumatisk retinopexi) for å erstatte glasslegemets funksjon. På denne måten presses netthinnen mot årehinnen.

Etter operasjonen skjer det en tilheling og restitusjon, og hele prosessen tar flere måneder.

På grunn av sykdommens form er det noen ganger nødvendig å pakke inn prosedyren, og i noen tilfeller skjer ikke den nødvendige utvinningen. Synet korrigeres, men den endelige synsskarpheten er kanskje ikke i samme tilstand som før sykdommen.