Behandling av hjerneødem, medikamenter og kirurgi

Behandlingen av hjerneødem fokuserer på behandling av den underliggende årsaken og andre livstruende komplikasjoner. Den omfatter hyperventilering, osmoterapi, diuretika, kortikosteroider og kirurgisk dekompresjon.

Behandlingen av hjerneødem har to mål: å forebygge ytterligere skader forårsaket av hjerneødem og å reparere skader som allerede er forårsaket av trykkødem.

Korrigering av initiale og vedvarende skader omfatter korrigering av metabolske forstyrrelser, kontroll av hypertensjon, fjerning av intrakranielle lesjoner eller shunt av hydrocephalus, avhengig av årsakene til hjerneødemet.

Osmoterapi

Den raskeste og mest effektive metoden for å redusere vannmengden i vev og hjerne er osmoterapi.

Osmotisk behandling er utviklet for å fjerne vann fra hjernen ved hjelp av en osmotisk gradient og reduserer også blodets viskositet. Disse endringene reduserer det intrakranielle trykket og øker blodgjennomstrømningen i hjernen.

Det mest brukte osmotiske midlet er mannitol, men det er ennå ikke helt klart hvordan mannitol reduserer det intrakranielle trykket.

Man antar at mannitol reduserer det totale hjernevolumet ved å redusere vanninnholdet og reduserer blodvolumet ved vasokonstriksjon (innsnevring av blodårene).

Mannitol kan også forbedre hjernens perfusjon ved å redusere tettheten eller endre forholdet mellom røde blodlegemer og plasma i blodet. Endelig kan mannitol også ha en beskyttende effekt mot biokjemiske skader på hjernen.

Det er mest hensiktsmessig å administrere mannitol i lavere doser, slik at man oppnår en tilstrekkelig effekt. Det er også mindre sannsynlig at det oppstår hyperosmolare komplikasjoner, som er rapportert ved hyppig administrering av høye doser.

Langvarig administrering av mannitol har bivirkninger som elektrolyttforstyrrelser. Bivirkningene kan oppveie fordelene og bør overvåkes nøye.

Sykepleie av pasienter som får mannitol krever nøye overvåking av elektrolytter, total væskebalanse og overvåking av utvikling av kardiopulmonale komplikasjoner i tillegg til nevrologisk undersøkelse.

Diuretika

Den osmotiske effekten av f.eks. mannitol kan forlenges ved bruk av et vanndrivende middel, f.eks. furosemid.

Overskytende væske som frigjøres fra hjernevevet, elimineres raskt fra kroppen ved hjelp av disse midlene.

Kortikosteroider

Kortikosteroider reduserer det intrakranielle trykket, spesielt ved vasogent ødem.

De har en gunstig effekt på blodårene, men er mindre effektive ved cytotoksisk ødem. De anbefales ikke til behandling av ødem av sekundær opprinnelse, f.eks. iskemisk hjerneslag eller hjerneblødning.

De er svært effektive ved ødem forårsaket av kronisk meningitt og ved akutt bakteriell meningitt under antibiotikadekning.

Glukokortikoider brukes også ofte ved behandling av maligne hjernesvulster, enten primære eller sekundære, som tilleggsbehandling til kjemoterapi ved enkelte CNS-svulster og perioperativt ved hjernekirurgi.

Hevelser rundt hjernesvulster, spesielt rundt hjernemetastaser, responderer svært raskt og dramatisk på behandling med høye doser deksametason.

Hyperventilering

Kontrollert hyperventilering med kunstig lungeventilasjon bidrar til å redusere forhøyet intrakranielt trykk.

Hjerneblodkarene er mest følsomme for endringer i arteriell karbondioksid og begynner å trekke seg sammen når karbondioksidnivået reduseres.

Det intrakranielle trykket begynner å synke i løpet av få minutter etter at hyperventileringen er satt i gang. Selv om buffermekanismene i væske og ekstracellulærvæske raskt gjenoppretter pH-verdien til normale karbondioksidverdier, kan den gunstige effekten ta flere timer.

Det er viktig å overvåke effekten av ventilasjonen nøye ved hjelp av blodgassanalyse og røntgen av thorax (røntgen thorax). Partialtrykket av karbondioksid bør ikke falle under 25 mmHg.

På dette tidspunktet vil den vasokonstriktoriske effekten av hypokarbia (lave karbondioksidnivåer) alene forårsake hypoksi (oksygenmangel), og cellene vil bli skadet av iskemi.

Kirurgisk behandling

Kirurgisk behandling anbefales ved omfattende ødem med livstruende forandringer i hjernen.

Midlertidig ventrikulostomi er en kunstig opprettelse av kommunikasjon mellom hjernens ventrikler. Det utføres for å lette utstrømningen av lysat. Det brukes hovedsakelig til å behandle ødem ved hydrocephalus.

Kraniektomi er et invasivt nevrokirurgisk inngrep som fjerner en del av kraniehvelvingen for å gi plass til den hovne hjernen og redusere trykket i hodeskallen. Det fjernede beinet plasseres i en benbank. Etter at tilstanden er korrigert, tilbakeføres det til pasienten.

Denne prosedyren kan raskt forhindre at tilstanden forverres og redde pasientens liv.

Kirurgisk fjerning av lesjoner som forårsaker hjerneødem, for eksempel en svulst, vil også kurere ødemet forårsaket av disse lesjonene.

Andre metoder for støttende behandling inkluderer:

1. Ekstraventrikulær væskedrenasje, for eksempel ventrikuloperitoneal drenasje, som skaper en forbindelse mellom hjerneventriklene og bukhulen.
2. Unngå anstrengelse og hoste, da involvering av magemusklene også øker det intrakraniale trykket i skallen.
3. Å fremkalle lammelse hos intuberte pasienter forbedrer pasientens toleranse for intubasjon.
4. Ved å opprettholde en stilling med rett nakke og hevet hode fremmer man bedre cerebral sirkulasjon og letter væskedrenasje fra hodet.
5. Indusere hypotermi, dvs. senke kroppstemperaturen og dermed bremse hjernens metabolisme. Denne behandlingen brukes bare i noen få dager, da langvarig hypotermi gjør pasienten utsatt for systemiske infeksjoner og lavt blodtrykk.