Behandling av ryggmargsskader - medikamenter og støtdempende tiltak / førstehjelp

Behandling av skader starter på skadestedet. Det handler ikke om farmakologisk behandling, men om førstehjelp og regimetiltak.

Det er viktig å følge 5 prinsipper - stillhet, varme, væske, smertelindring og transport.

Tiltak mot sjokk:

1. Stillhet - i nærheten og hos den berørte personen.
2. varme - forhindre varmetap, forhindre overoppheting om sommeren i solen og forhindre eksponering for direkte sollys
3. væske = ikke noe i munnen, ikke engang vann
4. smertelindring = fiksering av lemmer, riktig stilling til profesjonell hjelp ankommer, ikke beveg deg
5. transport - skånsom transport, tilkall hjelp

Når du gir førstehjelp og profesjonell prehospital behandling, er det viktig å fastslå skademekanismen. Hvis det er mistanke om ryggmargsskade, må du fortsette slik at uforsiktig håndtering ikke forverrer tilstanden.

Det er også viktig å tilkalle medisinsk nødhjelp.

Det er viktig å kommunisere rolig og svare på spørsmål.

Vurder først om personen er ved bevissthet, puster og blør, og hvordan det står til med bevissthet, pust og blødning. Fortsett med passende førstehjelp i henhold til tilstanden.

Det er viktig å immobilisere nakkesøylen, enten improvisert eller med en halskrage.

Kontroller bevissthet og respirasjon gjentatte ganger inntil ambulansen ankommer. Ikke flytt personen. Ikke putt noe i munnen, selv om vedkommende er svært tørst.

Unntatt livreddende tiltak, for eksempel ved respirasjonsstans, sirkulasjonsstans og blødninger.

For eksempel en brennende bil og en bevisstløs person.

I disse tilfellene skal personen håndteres. Det er viktig å bære personen uten å bøye over ryggraden og med nakken i ro hvis tiden tillater det.

Tenk på din egen sikkerhet når du gir førstehjelp.

Riktig stilling skal sikre at kroppen og hodet til den skadde er på samme akse, noe som gir en bedre stilling for hele ryggraden.

Enkel og rask metode = stå på kne bak hodet til den skadde og hold hodet i et fast grep på sidene, ikke beveg det.

Dette til ambulansepersonell kommer til stedet og overtar personen.

I tilfelle bevisstløshet er prinsippene de samme, bortsett fra at luftveiene må slappes av. Ved synlige pustevansker er det nødvendig å vippe hodet forsiktig og forsiktig.

Selvfølgelig opprettholder vi fortsatt riktig hodeposisjon.

En alvorlig tilstand er åndedrettsforstyrrelser eller pustestans som vedvarer etter at luftveiene er frie. Da fortsetter vi med brystkompresjoner og hjerte-lungeredning.

Ved skader på nakkesøylen må hodet ikke beveges.

Oppgaven er å opprettholde blodtilførselen til de vitale organene, og dette er hovedsakelig hjernen, hjertet og lungene.

Forholdet mellom kompresjoner og innblåsninger som praktiseres av redningsmenn er 30:2.
Hvis hjerte-lungeredning utføres av en person uten førstehjelpskunnskaper, fortsetter man bare med kompresjoner med en hastighet på 100 per minutt. Dybden skal være 5 til 6 centimeter.

Hvis du ikke husker prosedyren, spiller det ingen rolle.

Ring uansett tilbake til nødtelefonen og informer dem om din forverrede tilstand. Operatøren vil veilede deg om riktig prosedyre for å utføre HLR.

I slike situasjoner har gjenoppliving forrang fremfor alt annet. Det er ikke sikkert at årsaken til sirkulasjons- og pustestoppet bare skyldes en ryggmargsskade. Det kan ikke utelukkes.

Når du ringer 911:

• en rolig opptreden kan kompliseres av en naturlig og forståelig stressreaksjon.
• samarbeid med operatøren
• Det er nødvendig å kommunisere informasjon:
  • hvem som ringer (mest sannsynlig informasjon om hvorvidt vedkommende er vitne eller deltaker i ulykken, navnet er ikke viktig for å redde livet til den skadde)
  • hvor det skjedde
    • sammen med landemerker
    • ukjent sted - GPS-koordinater vil hjelpe
  • hva som skjedde - type hendelse, trafikkulykke, motorsykkel, buss osv.
  • hvem det skjedde med - antall skadde er viktig, for større hendelser i det minste et estimat
  • når det skjedde
  • andre spørsmål stilles av nødoperatøren, for eksempel om:
    • skader
    • sikkerhet
    • førstehjelp som er gitt
    • gir instruksjoner om førstehjelp
    • samt hjerte- og lungeredning til enhver tid inntil spesialister ankommer.

Spesialistbehandling

Målet med behandlingen er å redusere konsekvensene og komplikasjonene av ryggmargsskaden. Tidlig mobilisering av personen, rehabilitering og psykologisk støtte er viktig.

Alvorlige ryggmargsskader med nåværende nevrologiske utfall er en stor endring i en persons liv som påvirker psyken negativt. Dette skyldes flere aspekter.

Profesjonell hjelp starter på stedet, med riktig frigjøring, posisjonering og fiksering på transporthjelpemidler.

Ved pustestopp eller nedsatt respirasjon starter intubering (sikring av luftveiene med en kanyle) og kontrollert pusting.

Dette etterfølges av en kontroll av vitale tegn og spesialistbehandling i henhold til dette. En orienterende nevrologisk undersøkelse utføres både på stedet og på sykehuset.

Medikamentell behandling omfatter kortikosteroider, oksygen, sjokkbehandling, væskepåfylling og erstatning av tapt blod.

Om nødvendig utføres nevrokirurgiske inngrep, for eksempel stabilisering av ryggraden og spinal dekompresjon (trykkavlastning av ryggmargen).

I den påfølgende behandlingsperioden inngår rehabilitering, pleie, posisjonering og forebygging av decubitus mens den berørte personen immobiliseres.

I tillegg til liggesår er det viktig å forebygge lungebetennelse, urinveisinfeksjon, hudpleie og tilstrekkelig drikke hos immobile personer.