Behandling - hvordan behandles SIBO? Hvilke medisiner virker, er en diett nødvendig?
Behandlingen av SIBO er individuell og kompleks for hver enkelt pasient. Den omfatter livsstilsendring, kosthold og medikamentell behandling. SIBO kan behandles, men kan ofte komme tilbake. Det krever derfor spesialistbehandling, diagnostisering av årsaken og tett samarbeid mellom lege og pasient.
Prognosen bestemmes hovedsakelig av den underliggende sykdommen som førte til at SIBO oppsto.
Medisinsk behandling
Antibiotika, prebiotika og probiotika brukes vanligvis til å behandle SIBO. En kombinasjon av antibiotika kan brukes for å oppnå en respons på den spesifikke bakterietypen som forårsaket ubalansen i pasientens tarmflora.
Resultater fra studier de siste årene har vist at antibiotikumet rifaksimin reduserer forekomsten av SIBO til en viss grad hos ca. 80 % av pasientene.
Den nøyaktige varigheten av antibiotikabehandlingen er individuell, men kortvarig. De fleste leger anbefaler å gi rifaksimin i 7-10 dager, enten som en enkelt dose eller syklisk.
Under antibiotikabehandlingen er det nødvendig med regelmessig tilførsel av probiotika og prebiotika for å opprettholde balansen i tarmmikrobiomet.
Probiotika og prebiotika har en rekke gunstige effekter, som å styrke tarmens barrierefunksjon, hemme patogener, modulere betennelsesresponsen og redusere visceral hypersensitivitet.
Endring av livsstil
Laktose- og glutenfrie dietter, tilskudd av nødvendige vitaminer og mineraler er vanlig i kostholdet. Mange pasienter rapporterer om lindring av fordøyelsesplager og magesmerter etter diett.
Ernæringsstøtte brukes ved betydelig vekttap og risiko for underernæring.
Det er særlig fermenterbare karbohydrater som absorberes dårlig i tynntarmen, som utgjør en risiko. Ved SIBO begynner overgrodde bakterier å bryte ned disse karbohydratene for tidlig, nemlig allerede i tynntarmen.
Dette resulterer i oppblåsthet, diaré og magesmerter. Ved å eliminere inntaket av disse karbohydratene i kostholdet kan man lindre noen av fordøyelsessymptomene ved SIBO.
For tiden spiller den såkalte FODMAP-dietten en viktig rolle. Dette ordet står for "fermenterbare oligo-, di-, mono- og monosakkarider og polyoler".
F - Fermenterbare - matvarer som kan brytes ned av mikroorganismer som bakterier eller gjær.
O - Oligosakkarider som finnes i korn eller i stoffer som finnes i belgfrukter.
D - Disakkarider, f.eks. laktose som finnes i meieriprodukter.
M - Monosakkarider, f.eks. fruktose som finnes i frukt og grønnsaker.
P - Polyoler - stoffer som brukes som søtningsmidler i matvarer.
Matvarer med høyt innhold av FODMAPs som bør unngås i kostholdet ditt:
- Hvitløk, løk
- Belgfrukter (erter, bønner, linser...)
- Kornprodukter (bygg, rug)
- Honning, agave
- Meieriprodukter som inneholder laktose
- Epler, pærer, fiken
- Søtede drikkevarer
- Tørket frukt
Passende matvarer under SIBO-dietten:
- Bladgrønnsaker
- Paprika, tomater, gulrøtter
- Kjøtt og fisk
- Quinoa
- Poteter
- egg
- Tofu
- Glutenfrie kornprodukter (mais, ris...)
- Noen frukter (druer, jordbær, blåbær...)