Behandling av søvnapnésyndrom: legemidler, vekt og utstyr

Behandlingen av søvnapné avhenger av tilstandens årsak og alvorlighetsgrad. I mildere tilfeller av søvnapné er det tilstrekkelig å endre livsstil for å korrigere tilstanden. Ved søvnapné og overvekt er vektreduksjon viktigst.

Å slutte å røyke, drikke alkohol før sengetid, ta myorelaksantia og sovemedisiner er også viktige endringer.

Regelmessig mosjon kan også lindre søvnapnésymptomene. Selv 30 minutters moderat aktivitet om dagen, for eksempel rask gange, kan være gunstig.

Når du sover, anbefales det å ligge på siden eller på magen. Et velprøvd tips for å unngå å rulle på ryggen er for eksempel å rulle en tennisball under pyjamasen. Spesielle vibrasjonsputer som vibrerer når pasienten ruller på ryggen, kan også hjelpe.

Ved kjente allergier anbefales allergibehandling og fjerning av allergenet fra omgivelsene.

Instrumentell behandling av søvnapné

Ved moderate og alvorlige former for søvnapné anbefales det å bruke et spesielt apparat for å forbedre pusten under søvn.

• Kontinuerlig overtrykk i luftveiene (CPAP)

Dette apparatet brukes kun under søvn, og prinsippet for den terapeutiske effekten er å tilføre luft med et høyere trykk enn det omgivende lufttrykket.

Over natten plasseres en maske over ansiktet som pasienten puster inn denne høytrykksluften gjennom. Fordi luften i luftveiene utøver et større trykk på det omkringliggende vevet, holdes luftveiene åpne hele tiden. Dette forhindrer snorking og apné.

CPAP er den vanligste og mest pålitelige metoden for behandling av søvnapné, men mange synes det er ubehagelig å ha masken over ansiktet og kan ikke sovne med den på.

Mange pasienter gir derfor opp å bruke CPAP-maskinen, men med tålmodighet og øvelse lærer de fleste etter hvert å bruke masken og for eksempel å justere strammingen av stroppene på masken riktig.

Det finnes mange maskeformer og også trykknivåer på CPAP-maskinen. Hvis snorking eller apné oppstår igjen mens du bruker maskinen, er det bare å justere trykknivået på luften som maskinen blåser inn i luftveiene.

Det finnes også et apparat på markedet som måler trykket i luftveiene og automatisk justerer trykket i luften pasienten puster inn. Det kalles auto-CPAP.

Det finnes også apparater med to nivåer av luftveistrykk, kalt BPAP, som arbeider med mer trykk ved innånding for å holde luftveiene åpne, og omvendt gir mindre trykk ved utpust for å gjøre det lettere å puste ut.

• Adaptiv servoventilasjon (ASV)

Dette er en relativt ny behandling som bruker luftstrømmen på samme måte som de andre apparatene. Forskjellen er at den "lærer" pasientens normale pustemønster. Den behandler og lagrer denne informasjonen i en innebygd datamaskin.

Når pasienten sovner, bruker apparatet den evaluerte informasjonen og justerer lufttrykket for å normalisere det patologiske pustemønsteret. På denne måten forhindrer det apnéiske pauser under søvn.

• Oralt apparat

Et annet behandlingsalternativ er å bruke et munnbind som er spesialtilpasset for å holde svelget åpent og luftveiene frie.

De er for eksempel designet for å flytte underkjeven fremover, noe som bidrar til å holde halsen åpen og forhindre snorking og mild obstruktiv søvnapné.

Apparatene utformes og produseres i samarbeid med tannlegen, som deretter kontrollerer munnhelsen og apparatets egnethet ved regelmessige kontroller under behandlingen.

Behandling av sentral søvnapné

• Behandling av kroniske helseproblemer

Vanlige årsaker til sentral søvnapné er hovedsakelig hjerte- eller nevromuskulære sykdommer. Tidlig og riktig behandling av disse sykdommene kan også lindre og kurere sentral søvnapné.

• Supplerende oksygenutstyr

Dette innebærer bruk av pustemaskiner som brukes under søvn og beriker luften med oksygen. Å puste luft med høyere oksygenkonsentrasjon kan bidra til å lindre sentral søvnapné.

Kirurgisk behandling

Kirurgisk behandling er et annet behandlingsalternativ som vanligvis benyttes etter at konservativ behandling har mislyktes.

Vanligvis anbefales tre måneder med konservativ behandling før man vurderer eventuell kirurgi. Noen pasienter lider imidlertid av anatomiske hindringer i luftveiene. I slike tilfeller er kirurgi det første trinnet i behandlingen av søvnapné.

• Radiofrekvensablasjon

Dette innebærer å fjerne vev fra bakre del av munnen og svelget ved hjelp av radiofrekvensablasjon. Det kommer i betraktning hvis pasienten ikke tolererer CPAP eller orale apparater.

Et annet alternativ er rett og slett å krympe vevet bak i munn og svelg ved hjelp av radiofrekvensablasjon. Denne metoden er å foretrekke ved milde til moderate former for søvnapné.

• Bevegelse av kjeven

Ved denne operasjonen flyttes underkjeven fremover mot resten av ansiktsknoklene, noe som skaper mer plass bak tungen og den bløte ganen.

En friere luftvei betyr mindre risiko for pustevansker under søvn når veggene i halsen slapper av. Operasjonen kalles maxillomandibular advancement.