Spedalskhet: Hva er spedalskhet, hvordan oppstår det og hva er symptomene?

Lepra, også kjent som spedalskhet, er en sykdom som har eksistert i mer enn 3000 år. Det er en smittsom bakteriesykdom som rammer perifere nerver, hud og slimhinner hos mennesker.

Ubehandlet fører spedalskhet til alvorlige helseproblemer og misdannelser på kroppen.

Du spør ofte:
Hva er spedalskhet og hvordan oppstår den?
Hva er symptomene?
Symptomer, spedalskhetens etiologi, smittsomhet, behandlingsmuligheter og mye annen interessant informasjon om spedalskhet finner du i artikkelen.

Hva er spedalskhet?

Spedalskhet er også kjent på fagspråket som Hansens sykdom. Den ble oppdaget i 1869 av den norske biologen, zoologen og legen Gerhard Armauer Hansen, som beskrev bakterien i hudvevet til en smittet person.

Sykdommen forekommer hovedsakelig på sørlige breddegrader - Latin-Amerika, Afrika og Sørøst-Asia. I europeiske land nådde spedalskhet sin verste intensitet på 1100-1500-tallet som følge av korstogene, og deretter gikk spedalskhetstilfellene betydelig tilbake.

Fra middelalderen og frem til moderne tid var leprosaria en spesiell institusjon for isolering og pleie av smittede personer.

I dag utgjør lepra en særlig trussel mot befolkningen i utviklingsland og verdens fattigste land med dårlig helsetilbud.

Sykdommens etiologi er...

Spedalskhet er en bakteriell infeksjonssykdom forårsaket av bakterien Mycobacterium leprae eller Mycobacterium lepromatosis.

Inkubasjonstiden for sykdommen er ganske lang, og kan vare fra måneder til år.

Bakteriene som forårsaker lepra, formerer seg langsomt, og det kan gå opptil fem år fra den første infeksjonen til de første symptomene oppstår.

Sykdommen i seg selv er ikke veldig smittsom. Svært nær kontakt med en smittet person og lav immunitet hos selve organismen er nødvendig for overføring. Spesielt er slimhinnesekret fra en smittet person (nysing, hosting, åpne sår osv.) en forutsetning for spredning av sykdommen.

Overføring skjer hovedsakelig via dråper og luftbåren smitte.

Man kan også bli smittet gjennom et åpent sår ved berøring av et smittet eller infisert dyr. Mor-barn-smitte via morsmelk er en risiko, og derfor er amming forbudt for mødre med lepra.

Sykdommen er lite smittsom, og risikoen for smitte ved vanlig kontakt er lav.

Personer med svekket immunforsvar er utsatt.

Mycobacterium leprae formerer seg inne i cellene i den infiserte organismen.

De typiske manifestasjonene av lepra er hudlesjoner, flekker og hevelser. Sykdommen rammer oftest ansiktet, slimhinnene i de øvre luftveiene, muskler, ledd og perifere nerver i ekstremitetene. De nøyaktige symptomene og manifestasjonene avhenger av den eksakte formen og stadiet av lepra.

Typer og former for spedalskhet

WHO (Verdens helseorganisasjon) klassifiserer spedalskhet basert på type sykdom og antall hudområder som er berørt. Den første kategorien er den paucibacillære (tuberkuløse) formen, der opptil 5 områder er berørt uten tilstedeværelse av bakterier i huden.

Den andre kategorien er den multibacillære (lepromatøse) formen, som kjennetegnes ved at minst fem områder er berørt og at bakterien påvises i huden.

Tuberkuløs form av spedalskhet

I denne formen forhindrer kroppens eget immunsystem at bakteriene formerer seg. Mykobakteriene er innelukket i den berørte nerven og sprer seg ikke til området rundt. Dette er en ikke-smittsom form for spedalskhet. I de fleste tilfeller blir pasienten frisk og får bedre helse etter behandling.

Den viktigste manifestasjonen av tuberkuløs spedalskhet er tørr hud med dannelse av hvite til røde (lilla) flekker.

Flekkene kan visuelt smelte sammen til såkalte "kart". Overflaten på disse hudlesjonene kan være glatt eller opphøyd (papillomatøs).

I områdene med berørte nerver kan man palpere områder som er røde, hovne og mindre følsomme for berøring. Det oppstår nervedød og forverring av muskelfunksjonen, som gradvis svekkes og atrofierer.

Hvis de ikke behandles, utvikles det dype sår, med mulighet for åpne sår og behov for amputasjon (oftest av fingre og tær).

Lepromatøs form av spedalskhet

Den lepromatøse formen for spedalskhet kjennetegnes ved at bakteriene formerer seg både i nervevevet og i området rundt. Den lepromatøse formen er en smittsom form for spedalskhet. Den har et mer alvorlig forløp fordi den ofte rammer personer med svekket immunforsvar.

De fleste friske personer har et tilstrekkelig immunforsvar, slik at det ikke er mer enn 5 % av befolkningen som blir syke av kontakt med spedalske mykobakterier.

Den viktigste manifestasjonen er at det oppstår knuter og brunlilla hudflekker over hele kroppen. Symmetriske hudknuter, såkalte lepromer, oppstår hos enkelte individer. Knutene er røde, gule eller brunlilla i fargen. Lepromer kan absorberes eller bli til mykobakteriefylte sår.

Som ved den forrige formen blir perifere nerver skadet, og musklenes motoriske og sensoriske funksjon svekkes.

Den typiske manifestasjonen er funksjonshemming i ansiktet, som deformeres ved at det dannes sår og arr. Nesen blir innsunket, øyenbryn og hår faller ut, blunkerefleksen utslettes og øyet tørker ut med fare for blindhet.

Neseslimhinnen påvirkes også, og det oppstår neseblod.

I de senere stadiene av ubehandlet spedalskhet oppstår svikt i bein og indre organer. Sykdommen formerer seg i hele kroppen - lymfeknuter, benmarg, nyrer, indre systemer med mer.

Den ubehandlede formen kan være dødelig.

Borderline-form av spedalskhet

Dette er en type sykdom som hver for seg viser en kombinasjon av symptomer fra både tuberkuløs og lepromatøs form. I likhet med begge former oppstår det imidlertid skader på perifere nerver, muskler og dannelse av typiske sår.

De spesifikke symptomene og sykdomsforløpet avhenger hovedsakelig av hvilken type spedalskhet det er snakk om.

Den viktigste karakteristiske manifestasjonen ved den tuberkuloide, ikke-smittsomme formen er tørr hud, dannelse av synlige hudfargede flekker og sår i området der perifere nerver er berørt.

Den prolepromatoide infeksiøse formen kjennetegnes ved at det dannes hudknuter og brunlilla flekker. Ansiktsområdet, neseslimhinnen, sår og arr påvirkes.

I det siste stadiet angriper den også bein og indre organer.

Det første symptomet på spedalskhet er nummenhet i de perifere delene av kroppen - tær eller føtter.

Andre relativt tidlige symptomer er dannelsen av hvite flekker på huden og hevelse i perifere nerver. Som følge av skader på nerver og innervasjon oppleves disse hudflekkene senere som numne av den smittede.

Mulige manifestasjoner og symptomer på spedalskhet:

• Dannelse av røde og hvite flekker på huden.
• Dannelse av brunlilla hudflekker.
• Tørr hud
• sammenføyning av hudflekker til et "kart"
• Dannelse av hudknuter
• Dannelse av sår og arr
• Nummenhet i perifere deler av kroppen
• Nummenhet i det berørte området
• Svekkelse og atrofi av muskler
• Deformitet i det berørte området
• Forstyrrelser i slimhinnene og neseblod
• Nedhengt nese og deformitet i ansiktet
• Deformering av øreflippene
• Laryngitt
• Tap av hår og øyenbryn
• Svekket blinkrefleks og tørrhet i øynene
• Synsproblemer til blindhet
• Erektil dysfunksjon
• Infertilitet
• Forstyrrelser i nyre- og binyrefunksjon
• Forstyrrelser i indre organer og bein

På grunn av at spedalskhet er en sjelden sykdom i utviklede land, undersøkes først og fremst pasientens familie- og reisehistorikk.

Spedalskhet påvises ved histologisk undersøkelse av hudbiopsier (hudbiopsi, hudutstryk). Tilstedeværelsen av Mycobacterium le prae eller Mycobacterium lepromatosis i pasientens hudvev påvises.

Tilstedeværelsen av mykobakterier kan også påvises i nesesekret og neseslimhinneprøver.

Sekreter og vattpinner farges i laboratoriet ved hjelp av en spesiell Ziehl-Neelsen-bakteriologisk metode. Tilstedeværelsen og mengden av leprabakterier (patogen) bestemmes deretter ved hjelp av poengsummen.

En annen diagnostisk prosedyre er lepromin-testen, som brukes til å skille mellom og identifisere en bestemt form for lepra. Testen består i å injisere lepromin i pasientens underhudsvev. Etter noen dager undersøker legen kroppens reaksjon på det injiserte stoffet.

En fysiologisk verdi med fravær av reaksjon vurderes hos en person med lepromatøs form og også hos en frisk person. Tvert imot, i tuberkuløs form er de resulterende patologiske verdiene til stede.

Forekomst og forebygging av spedalskhet i verden

Det finnes ingen egentlig forebygging mot smitte med bakterien som forårsaker lepra, men risikoen for smitte kan reduseres til et absolutt minimum ved hjelp av en rekke faktorer og tiltak.

Det viktigste for å forebygge smitte er å unngå å reise til land med høy forekomst av lepra (Afrika, Sørøst-Asia, Nepal, Tanzania...). Smitterisikoen er imidlertid lav selv om man reiser til disse landene. For å overføre bakterien er immunforsvaret for svakt og immunsviktende (manglende immunitet).

Lepra forekommer endemisk i enkelte mindre utviklede land i Amerika, Asia og Afrika.

I Europa er sykdommen sjelden og sporadisk.

På verdensbasis ble det diagnostisert 127 558 tilfeller av lepra i 2020.

Siden 1954 har den siste søndagen i januar vært markert som Verdensdagen for kontroll og forebygging av lepra. Denne dagen er en anledning til å øke bevisstheten om utbredelsen av denne smittsomme sykdommen og viktigheten av tidlig diagnose.