Behandling av spondylose: Medisinering, trening, rehabilitering eller operasjon

Sykdommen er asymptomatisk, så hvordan behandler man den hvis man ikke vet om den?

Forebygging er viktig.

Forebygging innebærer å iverksette tiltak for å forhindre at problemet oppstår. Det er viktig med tilstrekkelig fysisk aktivitet, og dette bør gjøres gjennom hele året.

Alle mennesker er forskjellige og kan ha ulike sykdommer, derfor er det viktig med en individuell tilnærming.

Råd fra lege, fysioterapeut eller trener bør følges når det gjelder valg av øvelser og passende fysiske aktiviteter. Ved ryggsmerter er det nødvendig å velge en trener med erfaring med problemet. En ryggskole er også egnet.

Når man er eldre og har helsemessige begrensninger, er det tilstrekkelig å gå, men det bør selvsagt skje over tilstrekkelig lang tid og helst utendørs.

Svømming, yoga, pilates, stavgang og eventuell trening for å styrke mage-, bekken- og ryggmuskulatur anbefales. Samtidig er det viktig med riktig holdning og bevegelsesvaner, samt riktig fottøy.

Fysioterapi kan også omfatte traksjonsbehandling, massasje, akupunktur, spabehandling, parafin etc. Terapeutisk gymnastikk eller medisinsk treningsterapi nevnes også i denne sammenhengen.

Det er også nødvendig å tenke på riktig ernæring - et balansert kosthold og nok vitaminer, mineraler og sporstoffer.

Behandlingen av spondylose og dens årsaker, som andre degenerative sykdommer, er ukjent. Derfor er forebygging av stor betydning.

Når problemer oppstår, velger man symptomatisk behandling, som omfatter farmakoterapi, dvs. administrering av smertestillende legemidler (analgetika), ikke-steroide antirevmatiske legemidler, myorelaksantia (muskelavslappende midler) eller legemidler som forbedrer blodgjennomstrømningen.

Alternativt kan man bruke lokalbedøvende spray, og ved sterke smerter opioider eller opiater.

Alternativt kan psykofarmaka brukes ved langvarige problemer. Kroniske smerter forringer livskvaliteten og den mentale formen betydelig.

Ved alvorlige former og ved ledsagende problemer, for eksempel radikulopati (kompresjon av ryggmargen og ryggmargsrøttene), bør en nevrokirurg konsulteres. Han eller hun vil vurdere om kirurgisk behandling er hensiktsmessig.