Stamming, stamming: hva er årsakene?

Stamming er en taleforstyrrelse der taleflyten avbrytes av ufrivillig gjentakelse av enkeltstavelser eller ord.

Taleavbruddene kan være ledsaget av pauser der personen ikke klarer å lage noen lyd. Disse pausene kalles også taleblokker.

Selv om stamming ikke er en atferds- eller emosjonell forstyrrelse, er det inkludert i denne kategorien.

Det er en alvorlig taleforstyrrelse som skaper betydelige problemer i privatlivet, i samfunnet, på skolen og på jobben.

Når det gjelder stamming, er det ikke snakk om en psykisk utviklingshemming. Hjernen til en person som stammer, fungerer helt normalt.

De første tegnene på stamming viser seg ofte allerede hos førskolebarn i alderen 3-5 år, og forekomsten er høyere hos gutter.

Hos 90 % av barna oppstår stammingen før 4-årsalderen.

Miljøet barnet vokser opp i, spesielt familien, spiller en viktig rolle for forekomsten og utviklingen av stamming.

En vanlig utløsende faktor er psykiske traumer, som kan være akutte eller vare over lang tid.

Ofte oppstår den imidlertid også ved medfødte disposisjoner.

Når stamming plutselig dukker opp hos et barn, er det vanligvis en veldefinert følelsesmessig opplevelse. Opplevelsen er vanligvis negativ, men en sterk følelsesmessig opplevelse, for eksempel en uventet overveldende belønning, er intet unntak.

Den 22. oktober er deninternasjonale stammedagen.

Stamming deles inn i

Initial (begynnende), som forekommer hos førskolebarn og hos barn i overgangen til skolen, mellom 5 og 7 år.

Persisterende (fast), som vedvarer gjennom hele skoletiden, mellom 7 og 13 år.

Kronisk, som vedvarer inn i ungdomsårene og voksenlivet, fra 14-årsalderen.

Årsaken kan være utviklingsmessig og nevrogen.

Utviklingsbetinget stamming oppstår allerede hos små barn og er en av de vanligste formene for stamming.

Den nevrogene årsaken til stamming er ervervet med senere debut. Den forekommer hos eldre barn, etter hodeskader, hjerneslag eller hjerneskade.

Det kan også være forårsaket av narkotikabruk, medisinering, psykologiske og emosjonelle traumer.

Utviklingsmessige årsaker til stamming

• Den vanligste årsaken, opptil 88 % av tilfellene, er ugunstige familieforhold.
• Endring i kommunikasjonsmiljøet
• Ankomst og fødsel av et nytt familiemedlem
• Bytte av bosted
• Separasjon av barnet fra familien, selv midlertidig, kan forårsake denne tilstanden
• Frykt

En medfødt disposisjon, sannsynligvis på grunn av alvorlig stress eller psykologiske traumer, spiller også en viktig rolle i årsaken til stamming.

Arvelighet, mindre hjerneskader, mindre avvik i hjernens utvikling og miljø spiller også inn.

Psykologiske årsaker til stamming

Fra et psykologisk synspunkt kan årsaken til plutselig oppstått stamming være:

• angrep fra dyr
• sykehusinnleggelse av barnet
• død av et nært familiemedlem (foreldre, besteforeldre, favorittfamiliemedlem)
• bilulykke
• fall fra høyden
• men også en sterk følelsesmessig opplevelse, f.eks. å pakke opp en gave.

Hvordan forebygge stamming

• Ikke skrem barnet.
• Ikke press det med frykt, for eksempel for at djevelen skal komme.
• Unngå å håndtere situasjoner som kan påvirke barnet psykisk og påvirke det, f.eks. å bli låst inne i et mørkt rom eller straffet med en kald dusj.
• Ikke tving barnet til å gjøre noe det er veldig redd for.
• Ikke snakk på en måte som gjør barnet redd. Ikke la barnet se skrekkfilmer. Unngå plutselige høye lyder som kan skremme barnet.

Risikofaktorer for stamming

• Utviklingsmessige forsinkelser i barndommen
• Genetisk predisposisjon hvis stamming finnes i familien.
• Stress i familien

Stamming manifesterer seg under aktiv kommunikasjon, noe som forverres mest når man konsentrerer seg.

Stamming forverres av spenning, angst, tretthet, stress, press, psykisk belastning, opptreden foran et publikum og også en reduksjon i selvtillit.

Den er mye mindre uttalt ved lesing.

Det er minst sannsynlig at stamming oppstår når man hvisker eller synger.

De fleste som stammer, snakker flytende uten å stamme når de snakker med seg selv eller synger.

Symptomene varierer og avhenger av hvor alvorlig lidelsen er.

• Den milde formen viser seg ved repetisjon av første stavelser eller konsonanter, noen ganger med strekk.
• I den moderate formen er det også spasmer i begynnelsen, strekk og repetisjon av stavelser. Noen ganger er det også bevegelser i ansiktsmuskulaturen, overkroppen, armene og hodet.
• I den alvorlige formen er talen forstyrret, og krampene i begynnelsen av ordene er så sterke at de er uoverstigelige.

Stamming har tre grupper av symptomer

Dysfluency - utydelig tale

• Ved stamming oppstår en type taleflytforstyrrelser i form av
  • Gjentakelse av ord - jeg ser en bil, en bil
  • Gjentakelse av ord
  • Gjentakelse av stavelser
  • Repetisjon av ord med én stavelse
  • Lange stavelser
  • Vokalforlengelse
  • Blokkering eller stopp i en setning - stumme pauser
  • Pause i et ord
  • Verbale vendinger og setningskorreksjoner

Overdreven muskulær anstrengelse

• Talevansker kan være ledsaget av
  • Rask blunking med øynene
  • Skjelving på leppene
  • Tics i ansiktet
  • Rykninger i hodet
  • Knytting av nevene
  • Rødming
  • Svetting

Psykisk anspenthet

• Manifestert ved:
  • Indre rastløshet
  • Frustrasjon
  • Frykt for å ta ordet
  • Unngåelse av å kommunisere (unngår å ringe, ringer, foretrekker å sende tekstmeldinger eller e-post)

Toner, kloner og tonokloner

Toner, kloner og tonokloner forstyrrer seriøs kommunikasjon.

De kommer i tillegg til

• unaturlige ansiktsuttrykk
• rykninger i hode og kropp, tics.
• Barnet puster uregelmessig, noen ganger med tegn på kramper.
• rødme i ansiktet
• svetting
• rask puls

Ofte er det logofobi, som er en frykt for å snakke.

Når man kommuniserer med symptomene på stamming, møter man:

• Tonisk stamming - kjennetegnes av press i begynnelsen av en stavelse i et ord. Presset kan være så sterkt at ordet ikke uttales.
• Klonisk form - Kjennetegnes ved gjentakelse av stavelser i begynnelsen av et ord. I den alvorlige formen kan gjentakelse forekomme midt i et ord.
• Den tonisk-kloniske formen er den vanligste formen og kombineres med de toniske og kloniske formene.

Hva skjer ved stamming?

Ved stamming skjer det en ufrivillig sammentrekning av respirasjons-, stemmebånds- og artikulasjonsmuskulaturen.

Ved stamming er det:

Nedsatte pustebevegelser

Personen som stammer, sløser uforholdsmessig mye med utåndingsluftstrømmen.

Noen personer med tonisk stamming puster ut luft før de lager en lyd og fullfører ordet med bare restluft.

Andre puster ut luft mens de overvinner en ordbarriere når de snakker på en stammende måte.

Pusten hos barn i hvile er normal, helt fysiologisk. Så snart han eller hun vil si noe, skjer det en endring i luftstrømmen som pustes ut.

Forstyrrelse av fonatoriske bevegelser

En forstyrrelse i stemmeproduksjonen som skyldes en forstyrrelse i strupehodets fonatoriske bevegelser.

Den voldsomme og krampaktige stemmeproduksjonen forårsaker skade på stemmebåndene ved blodtilførsel og hevelse i slimhinnen, noe som samtidig forårsaker stemmeforstyrrelser.

Symptomer på stamming i et nøtteskall

• Vanskeligheter med å begynne ord og setninger
• Forlengelse av ord og vokaler i et ord
• Gjentakelse av vokaler, ord og stavelser
• Pauser i et ord som fører til at det brytes av
• Legge til ord i talen, f.eks. "ahem", i påvente av vanskeligheter med å uttale neste ord.
• Overdreven anspenthet eller bevegelser i ansiktet og overkroppen
• Angst når du snakker
• Manglende evne til å kommunisere effektivt

Eksempler

• Legge til lyder - ehm, ajaaj...
• Gjenta hele ord - eple, eple på bordet.
• Gjenta fraser - hun er - hun er 8 år gammel.
• Bytting av ord når man kommuniserer i en setning - jeg var... jeg gikk...
• Ufullstendighet i tanken - named.... glemmer navn

Omfattende og grundig diagnostikk er avgjørende for utformingen av behandlingen.

Barnet vil gjennomgå undersøkelser som f.eks:

• foniatri - undersøkelse av stemme-, tale- og hørselsforstyrrelser
• logopedisk - undersøkelse av uttale, uttrykk, språkferdigheter og taleforståelse
• nevrologisk - undersøkelse og diagnostisering av nevrologiske lidelser
• psykologisk - undersøkelse av personlighet, intellekt, hukommelse og oppmerksomhet
• i noen tilfeller
  • intern undersøkelse, der man kartlegger personens generelle sykehistorie, helsetilstand og tidligere sykdommer, skader og operasjoner som kan ha ført til stamming.
  • rehabiliteringsundersøkelse
  • psykiatrisk undersøkelse

Ved diagnostisering og evaluering av stamming (dysfluency) evalueres følgende:

• Hyppigheten av pauser som er merkbare ved stamming.
• Kvalitativt kan tegn på pauser manifestere seg ved ikke-fysiologiske symptomer som tvungne pauser forårsaket av spasmer (ufrivillige muskelsammentrekninger), overdreven taleinnsats eller tale som er hørbart annerledes.
• Lokalisering av pauser
• Varighet av pauser

Stamming forekommer oftest hos barn mellom 2 og 7 år.

Stamming forekommer i 80-90 % av tilfellene hos barn under 4 år.

Stammingen utvikler seg enten langsomt og gradvis eller kan starte plutselig.

Den vanligste manifestasjonen er en gradvis repetisjon av den første konsonanten, der barnet gjentar det første ordet uten å være klar over at det gjentar det.

Over tid blir taleforstyrrelsen hyppigere og mer forstyrrende.

Stammingen forsvinner etter hvert hos 65-85 % av barna.

Noen ganger blir stammingen kronisk og vedvarer inn i voksen alder, noe som kan svekke selvfølelsen.

Personligheten til den som stammer, påvirkes i stor grad av stammingen og fører ofte til passivitet og sosial isolasjon.

Taleblokkeringer kan føre til mindreverdighetskomplekser, selvhat og depresjon.