Behandling: Hvordan bli kvitt stammingen? Medisinering? Psykoterapi og trening?

Behandlingen er omfattende (helhetlig behandling).

Hvor vellykket behandlingen er, avhenger av hvor lenge taleforstyrrelsen varer.

Hos barn er det mulig å kurere stammingen helt, mens det er usikkert om stammingen forsvinner helt hos voksne.

Behandlingen krever samarbeid, tålmodighet fra pasienten og omgivelsene.

Behandlingen avhenger av følgende fakta

• Hvor mye barnet stammer
• Hvordan barnet reagerer når det stammer
• Hvordan stammingen påvirker barnets hverdag
• hvordan andre mennesker reagerer på barnets stamming
• Barnets alder

Behandling av barn i førskolealder

Direkte strategier brukes for å endre måten barnet kommuniserer på.

Indirekte strategier fokuserer på måter å lette kommunikasjonen på, for eksempel ved å snakke langsommere eller stille færre spørsmål.

Behandling av eldre barn og voksne

Behandlingen fokuserer på å håndtere stammingen ved hjelp av spenningsreduksjon.

Behandlingen omfatter psykoterapi og trening.

Psykoterapi og logopedisk behandling

De første symptomene dukker opp hos barn i førskolealder. Stamming skremmer vanligvis foreldrene, skaper usikkerhet, angst og til og med sinne.

Derfor trenger foreldre psykoterapi eller psykologisk støtte slik at de ikke overfører sin usikkerhet og frykt til barnet.

Barn med en genetisk predisposisjon eller et mildt hjernedysfunksjonssyndrom er ikke særlig motstandsdyktige mot stress. Alvorlige påkjenninger eller stressende situasjoner kan utløse stamming hos dem.

Hos små barn foregår behandlingen i form av lek.

Barn i skolealder lider ofte av erting og imitasjon i grupper, noe som gjør det vanskelig for dem å passe inn blant jevnaldrende.

Hjelp til foreldrene

Ikke stress barnet, og ikke krev at det alltid skal snakke nøyaktig og korrekt. Det skal være morsomt og lystbetont å snakke.

Bruk familiekommunikasjon, for eksempel ved måltidene. Fjern alle distraksjoner som radio og TV.

Unngå å kritisere og korrigere barnet under kommunikasjonen, ikke minne det på å puste dypt eller snakke raskt for ikke å svekke selvfølelsen.

Ikke tving barnet til å kommunisere når det trekker ut tiden for mye, f.eks. når det tvinges til å svare. Prøv å bruke en annen form der det ikke er behov for å kommunisere for mye.

Ikke avbryt barnets kommunikasjon og tving det ikke til å gjenta et ord om og om igjen.

Ikke be ham/henne om å tenke seg om før han/hun snakker.

Sørg for en hyggelig og rolig atmosfære i hjemmet.

Kommuniser sakte og tydelig med barnet og andre familiemedlemmer som er til stede.

La barnet få lov til å tenke ferdig.