Svulster og testikkelkreft: hva er årsakene og symptomene? + Forebygging

Testikelsvulster og testikkelkreft er sjeldne kreftformer, men forekomsten av denne kreftformen er økende og har femdoblet seg de siste tre tiårene.

Sykdommen utvikler seg raskt, og på diagnosetidspunktet kan det allerede finnes metastaser i nærliggende lymfeknuter. I verre tilfeller kan det også finnes metastaser i fjerntliggende organer som lunger, lever eller hjerne.

Risikofaktorer for testikkelkreft er blant annet kryptorkisme, som bør behandles i barneårene.

Det er viktig å forebygge sykdommen, særlig ved å opplyse unge menn om riktig og regelmessig selvundersøkelse av testiklene.

Testiklene er de mannlige kjønnskjertlene der kjønnsceller (spermier) og mannlige kjønnshormoner (androgener) produseres. Det er et parvis organ som ligger i bunnen av pungen.

Testiklene henger fra sædstrengene, og den venstre er alltid plassert lavere enn den høyre.

Testikkelen har form som et egg og er i gjennomsnitt 4,5 cm lang og 3 cm bred. En testikkel veier ca. 30 gram.

Testikelsvulster er sjeldne og utgjør bare 2 % av all kreft hos menn. De rammer hovedsakelig unge menn, oftest mellom 20 og 44 år, men kan også forekomme hos en 15 år gammel gutt.

Forekomsten av denne krefttypen er økende.

Takket være moderne kreftbehandlinger som strålebehandling eller moderne kombinasjoner av cellegift, er imidlertid dødsraten for denne sykdommen synkende.

Det viktigste er at sykdommen diagnostiseres tidlig. Svulster metastaserer relativt tidlig til nærliggende lymfeknuter i lysken og buken eller til fjerntliggende organer som lungene eller hjernen.

Histopatologisk sett er kjønnscellesvulster de vanligste svulstene i testiklene. Kjønnscellesvulster oppstår fra multipotente stamceller som utvikler seg videre til modne, differensierte celler som kjønnsceller.

I behandlingsøyemed deles disse svulstene inn i seminomer og andre germinative svulster, dvs. ikke-seminomatøse svulster. Dette skyldes forskjellen i effekten av stråling som behandlingsmetode.

Seminomer kjennetegnes av høy strålefølsomhet, mens strålebehandling er lite effektiv ved ikke-seminomatøse svulster.

De mest sjeldne svulstene er svulster i medullærstrengen, Leydig- og Sertoli-cellesvulster m.m. Leydig-cellene produserer testosteron, mens Sertoli-cellene er avgjørende for spermatogenesen, dvs. produksjon av sædceller og ernæring av modne sædceller.

Årsaken til disse svulstene er fortsatt ukjent.

Man kjenner bare til noen risikofaktorer som kan fremme utviklingen av testikkelkreft.

Disse svulstene oppstår i svært ung alder, og noen risikofaktorer kan derfor være til stede allerede i fosterlivet, dvs. under svangerskapet.

Den alvorligste påvirkningsfaktoren er forstyrrelser i den gravides kjønnshormoner.

En annen viktig risikofaktor for testikkelkreft, men etter at gutten er født, er manglende testikkelutvikling (retentio testis eller kryptorkisme).

Kryptorkisme (retentio testis) er betegnelsen på en testikkel som ikke synker ned i pungen. Det er en relativt vanlig utviklingsfeil hos gutter. Ved testikkelretensjon er den ene siden (eller til og med begge sider) av pungen faktisk tom.

Omtrent 5 % av alle for tidlig fødte barn lider av kryptorkisme, og etter det første leveåret synker dette tallet til bare 1 %.

Dette skyldes at testiklene synker spontant ned hos nesten alle barn innen 6. måned. Etter denne perioden er testikkelretensjon svært sjelden, men hvis det forekommer, bør det være kurert innen 18 måneder.

Behandlingen av kryptorkisme er todelt: Hvis testiklene kan palperes, utføres en orchidopexy via lysken. Hvis testiklene ikke kan palperes, er det nødvendig med en diagnostisk laparoskopi for å "lokalisere" testiklene.

Avhengig av hvor testikkelen er lokalisert, vil man deretter gå videre med kirurgisk behandling.

Andre risikofaktorer for testikkelkreft er f.eks:

• genetisk påvirkning, kreft i familien
• lyskebrokk
• gjennomgått orkitt, dvs. betennelse i testiklene, f.eks. kusma
• traumer i kjønnsområdet
• tidligere testikkelkreft i testikkelregionen eller på den sekundære testikkelen

En ondartet testikelsvulst gir sjelden smerter, men siden testikkelen kun er dekket av huden i pungen, kan svulsten fort bli følbar ved berøring.

Regelmessig selvundersøkelse av testiklene er derfor et svært viktig tiltak for å forhindre at denne ondartede sykdommen utvikler seg til en sen fase og sprer seg til omkringliggende organer.

Det første tegnet på en svulst er en svulst i pungen som kan føles fast og forstørres. Den kan ha en ujevn eller glatt overflate. En fast knute i pungen er ikke smertefull.

En ondartet svulst i testikkelen gir sjelden smerter. Hvis det oppstår smerter, er de vanligvis lokalisert i underlivet. De kan være forårsaket av at man trekker i en tyngre testikkel.

Hvis svulsten gir smerter i pungen, er smertene i de fleste tilfeller dumpe. I sjeldne tilfeller kan det oppstå sterke og skarpe smerter, for eksempel på grunn av blødning i svulsten.

Et annet symptom på svulst i den mannlige kjønnskjertelen er tap av libido (dvs. tap av lyst til samleie) og infertilitet.

Et spesielt symptom på testikkelkreft kan også være gynekomasti, en forstørrelse av de mannlige brystkjertlene. Dette symptomet kan oppstå allerede før selve testikelsvulsten oppdages.

Testikkelkreftsvulster metastaserer tidlig, og det er derfor vanlig at symptomer på metastaser er blant de første tegnene på sykdommen. De første metastasene oppstår i nærliggende lymfeknuter. Forstørrede og forherdede knuter kan være følbare i lysken.

Uspesifikke smerter kan forårsakes av metastaser i buken, nyrene og korsbenet.

De første metastasene til fjerntliggende organer sprer seg hematogent (dvs. med blod), oftest til lungene.

Symptomer forårsaket av metastaser i lungene er blant annet:

• hoste
• pustevansker
• intoleranse for fysisk anstrengelse
• overdreven tretthet
• uforklarlig raskt vekttap

I tillegg til lungene kan også bein, hjerne, lever, nyrer, binyrer, muskler, milt, prostata, hjerte og til og med øyet påvirkes av metastaser.

Grunnlaget for diagnosen er undersøkelse av pungen (scrotum) ved palpasjon.

Det utføres ved forsiktig palpasjon med fingrene på begge hender hos både liggende og stående pasienter. Begge sider av pungen undersøkes, dvs. begge testiklene hver for seg.

I pungen ligger testiklene foran. Bitestikkelen, som er mykere å ta på, ligger bak testiklene. Kjertlene kan forsiktig skyves fra hverandre med tommelen og undersøkes hver for seg.

Ultralyd (USG) av pungen er en pålitelig og lett tilgjengelig bildediagnostisk undersøkelse. Fordelen er at pungen er lett tilgjengelig og at testiklene ligger nær overflaten, rett under huden. I tillegg belaster ikke ultralyd de følsomme kjertlene med radioaktiv stråling.

Testikkelkreftsvulster er lette å se. Seminom er hypoekkoiske (mørkere enn det omkringliggende vevet) sammenlignet med friskt vev, godt og skarpt avgrenset fra det omkringliggende området.

Ikke-seminomatøse svulster kan være hypoekkoiske, men også hyperekogene, noe som indikerer en teratomkomponent i svulsten (teratom - en svulst som består av celler fra andre vev, f.eks. tenner, hår, negler).

Ved diagnostisering av lungemetastaser er gullstandarden konvensjonell røntgen av brystkassen (røntgen thorax), som viser metastaser fra et seminom. Den mest sensitive undersøkelsen for ikke-seminommetastaser er CT-skanning av lungene, som avslører selv små metastaser.

I tillegg til lungene kan man også se benmetastaser eller metastatiske lymfeknuter som er større enn 15 mm på CT.

MR av hjernen er den beste bildediagnostiske metoden for å oppdage hjernemetastaser, og MR av øyehulen kan være nyttig hvis øyet er rammet.

Testikkelkreft rammer unge menn, og selv om det er en sjelden sykdom, kan den ha et raskt forløp og raskt utvikle seg til avanserte stadier.

Det er ikke uvanlig at det allerede på diagnosetidspunktet finnes metastaser i nærliggende lymfeknuter. I verste fall kan det også finnes metastaser i fjerntliggende organer som lunger, lever eller hjerne.

Takket være moderne behandlingsalternativer som stråling eller effektiv cellegiftbehandling har denne kreftformen en relativt god prognose hvis den diagnostiseres tidlig.

Hvis sykdommen diagnostiseres i siste stadium IV (dvs. fjernmetastaser) og det settes i gang cellegiftbehandling, har opptil ¼ av pasientene mulighet for helbredelse og remisjon.

Hvis sykdommen kommer tilbake, blir opptil 30 % av mennene helbredet.

Forebygging

Testikkelkreft er en sykdom i ung alder. Den rammer friske menn i de produktive årene og forstyrrer den unge mannens livsutfoldelse i betydelig grad.

Det første trinnet i forebyggingen av denne sykdommen er å sørge for riktig anatomisk plassering av testiklene allerede før puberteten og ikke vente til testiklene synker ned til puberteten.

Hvis testikkelen ikke synker ned selv i puberteten, er det nødvendig å gjennomgå orkiektomi.

Det andre, like viktige trinnet er å instruere unge menn i riktig og regelmessig selvundersøkelse av testiklene.

Opplæring er også viktig for barneleger på poliklinikken, som bør utføre testikkelundersøkelser regelmessig på alle mannlige pasienter over 15 år.

Les også

• MOVEMBER = NOVEMBER - måneden for helse og forebygging for menn
• Prostatakreft: årsaker og første symptomer. Hva er prognosen for behandling?
• Hva er prostata: Hva er de mulige sykdommene + Hvordan holde den frisk?