Sykdommer i netthinnen og glasslegemet: Hva er de vanligste sykdommene vi kjenner til?

Sykdommer i netthinnen og glasslegemet innebærer en rekke ulike problemer. De kan ha sin opprinnelse i gradvis aldring av organismen, men også som en konsekvens av andre sykdommer. De kan oppstå over lang tid (kronisk), men også akutt (plutselig).

Selv i denne gruppen av sykdommer er en forebyggende profesjonell undersøkelse viktig.

Tidlig diagnose og oppdagelse av problemer bidrar til effektiv behandling. Noe som kan påvirke omfanget av synsnedsettelsen betydelig.

Hva er netthinnen og glasslegemet?

Disse to strukturene presser tett på hverandre, ved siden av hverandre.

Netthinnen

Netthinnen er en av de viktigste delene av øyet. Dens oppgave er å fange opp lysstråler. Den får hjelp til dette av lysfølsomme celler, nemlig stavene og tappene.

De lysfølsomme cellene fanger opp lys.

Vi kjenner disse lysfølsomme cellene i netthinnen:

1. Staver er lysfølsomme celler som behandler lys av lavere intensitet.
   • de gjenkjenner ikke farger
2. Tappene brukes til å fange opp lys med ulike bølgelengder og dermed farge
   • gjenkjenner farger, intensitet og fargemetning
   • gir synsskarphet
   • det høyeste antallet er i den sentrale delen av makula (fovea centralis)
   • Det finnes omtrent 6 millioner tapper på netthinnen.

Bildet som fanges opp av netthinnen, overføres via synsnervene til synssenteret i hjernen. Her bearbeides synsinntrykket videre for å danne det bildet vi ser i øyeblikket.

Netthinnen inneholder den viktige makula lutea (den gule flekken), som er ca. 5 mm stor. Makula består av nevroreseptorer, hovedsakelig tapper, og staver i utkanten av makula. Den inneholder også xantofyllpigment, som har en typisk farge takket være karotenoider og A-vitamin.

Glasslegemet

Glasslegemet utgjør 80 % av globusvolumet (bulbus oculi) og er dermed den største delen av øyets indre. Det berører overflaten av linsekapselen i den fremre delen. Ved øyets bakre pol er det festet ved synsnervens utløp.

Glasslegemet består av følgende komponenter:

1. vann - 98 % av innholdet
2. kollagen, et strukturelt protein
3. hyaluronsyre, et glykoprotein som gir øyet en geléaktig konsistens
4. kondroitinsulfat

Glasslegemet (corpus vitreum) er en gjennomsiktig, klar, fargeløs, geléaktig masse. Hovedfunksjonen er å opprettholde det intraokulære trykket og dermed øyets form. I tillegg er det en del av øyets optiske system.

Det punktet der glasslegemet presser mot netthinnen, kalles glasslegemets netthinneovergang.

Glasslegemet og netthinnen er normalt bare forbundet på noen få steder, og disse er

• rundt synsnervens mål
• retinale kar
• ved bunnen av glasslegemet

Resten av glasslegemet er bare løst festet til netthinnen

De vanligste sykdommene i netthinnen og glasslegemet

Netthinnen og glasslegemet er nært forbundet med hverandre. Begge kan lide av ulike sykdommer, som i noen tilfeller er beslektet. De forårsaker synsforstyrrelser.

Tabellen viser de vanligste sykdommene i netthinnen og glasslegemet

Det finnes en rekke sykdommer i netthinnen og glasslegemet. Disse to strukturene ligger tett inntil hverandre og påvirker hverandre gjensidig. I det følgende avsnittet lister vi opp noen av de sykdommene som rammer dem.

Makuladegenerasjon

Aldersrelatert makuladegenerasjon er en sykdom som rammer den sentrale delen av netthinnen og dermed makula, den gule flekken.

Navnet i seg selv indikerer at høy alder er en risikofaktor for utvikling av sykdommen, men den eksakte årsaken er ennå ikke helt klarlagt.

Andre risikofaktorer, som genetisk predisposisjon, familiehistorie, eksponering for sollys, røyking, alkoholisme, diabetes og høyt blodtrykk, har også blitt tilskrevet utbruddet. Risikoen for forekomst øker også ved tilstedeværelse av brytningsfeil, spesielt langsynthet.

Selve sykdommen deles videre inn i tørre og våte former.

Den tørre formen utgjør ca. 90 % av tilfellene og skyldes opphopning av avfallsstoffer fra stoffskiftet i cellene. Den viser seg som små gule prikker på netthinnen, som er synlige ved undersøkelse av øyets bakgrunn.

Lidelsen fører til synsforstyrrelser og redusert synsskarphet. Uklart syn, nedsatt syn i skumring og under dårlige lysforhold. I det siste stadiet kan man til og med miste synet.

Den våte formen er mindre vanlig og utgjør ca. 10 % av tilfellene av aldersrelatert makuladegenerasjon. Den skyldes dannelse av nye blodkar og netthinneavløsning.

De nydannede blodkarene skader netthinnen og forårsaker blødning og hevelse i netthinnen. Denne typen oppstår plutselig, forårsaker bildeforvrengning og gir betydelig nedsatt synsskarphet.

For mer informasjon, se artikkelen om makuladegenerasjon.

Diabetisk retinopati

Dette er en komplikasjon som oppstår som følge av diabetes. Diabetes fører på sikt til ulike problemer i hele kroppen.

Når det gjelder øyet, er det negativt for de små blodårene i netthinnen. Disse skades, noe som i verste fall kan føre til blindhet.

Det kan forekomme selv ved ukomplisert diabetes som forløper mildt.

Netthinnens blodårer påvirkes av ulike forandringer som forårsaker blødning, hevelse eller infarkt. Den alvorligste formen er proliferativ diabetisk retinopati, som kjennetegnes ved at det dannes nye, men patologiske blodårer.

De patologiske blodkarene blør ofte inn i netthinnen eller glasslegemet, noe som kan føre til netthinneavløsning.

For informasjon om sykdommen, se artikkelen diabetisk retinopati.

Hypertensiv retinopati

I likhet med diabetes har høyt blodtrykk også en negativ effekt på hele kroppen. I tillegg til risikoen for hjerneslag og hjerteinfarkt, forårsaker det andre problemer.

Les også artikler med følgende temaer:Høyt blodtrykk HjerneslagHjerteinfarkt

Høyt blodtrykk er et spesielt problem hvis det ikke behandles, behandles dårlig eller behandles utilstrekkelig. Høyt blodtrykk forårsaker spasmer (innsnevringer av blodårene) og også passasje av væske inn i rommet utenfor blodårene, det vil si inn i netthinnen eller glasslegemet.

I dette tilfellet kan det også forekomme blødninger, hevelser eller nummenhet. Skaden oppstår gradvis. Etter hvert som tiden går, oppstår det problemer som forverring av synsskarpheten til tap av synsfelt.

Retinal vaskulær sykdom

Sykdommer i netthinnens blodårer er de vanligste øyesykdommene som oppstår akutt og forårsaker betydelig synsnedsettelse.

Arterier (blodårer) transporterer oksygenrikt blod, mens vener (blodårer) transporterer ikke-oksygenrikt blod.

Mekanismen ved arteriell okklusjon er at små blodårer blokkeres av en embolus. En embolus er en løs blodpropp som beveger seg i kroppens blodomløp og tetter igjen de minste blodårene.

Slik oppstår for eksempel et iskemisk hjerneslag.

Aterosklerose er også viktig for utviklingen av disse problemene. Det fører til innsnevring av blodårenes lumen. De viktigste risikofaktorene er høyt blodtrykk, diabetes, forhøyede nivåer av fett i blodet, fedme, røyking og generelt dårlig livsstil.

En annen mekanisme er ansvarlig for venøs okklusjon, som er et resultat av innsnevring eller fullstendig blokkering av et blodkar. Hovedårsaken er aterosklerose i de aktuelle blodkarene. Blod samler seg bak denne blokkeringen, noe som resulterer i hevelse og blødning i netthinnen.

Vi vet at de oppstår på grunn av ulike risikofaktorer som f.eks:

• høyt blodtrykk
• hyperkolesterolemi
• høy alder, over 65 år, noe som rammer opptil 50 % av den eldre befolkningen
• hemokoagulasjonsforstyrrelser
• diabetes
• økt intraokulært trykk

Retinopati ved prematuritet

Rapportert som den vanligste årsaken til blindhet hos barn.

Den forekommer hos nyfødte som er født før 32. svangerskapsuke, eller som har en fødselsvekt på mindre enn 1500 gram.

Disse barna har utilstrekkelig respirasjon og blir derfor plassert i en kuvøse i en lengre periode. Der får de oksygenbehandling med en høy oksygenkonsentrasjon, over 40 %.

I denne perioden er ikke øynene, netthinnen eller blodårene fullt utviklet, og den høye oksygenkonsentrasjonen i kuvøsen fører til at øyet venner seg til den forhøyede verdien av partialtrykket av oksygen i luften rundt.

I løpet av tiden utenfor inkubatoren er det normale oksygeninnholdet i luften ikke lenger tilstrekkelig, og det dannes nye blodårer for å sikre tilstrekkelig oksygentilførsel.

Disse nye blodårene vokser gjennom netthinnen, kan passere inn i glasslegemet og true med å løsne netthinnen, på samme måte som ved makuladegenerasjon.

Avløsning av netthinnen

Netthinnen løsner fra pigmentlaget som den normalt sitter løst på. Resultatet er at det trenger væske inn mellom netthinnen og pigmentlaget.

Det kan skyldes traumer mot øyet, men er også en komplikasjon til andre sykdommer som diabetes. Spesielt høyere grad av nærsynthet krever økt oppmerksomhet.

Symptomer som oppstår i dette tilfellet:

• blinker av lys, visuell oppfatning (squinting foran øynene)
• flytende fluer i synsfeltet
  • spesielt når du ser på en hvit vegg eller himmelen
• blenderåpning - tilsløring av en del av synsfeltet
  • mørk fargetone i utkanten
  • senere i midten av synsfeltet
• bildeforvrengning
• tap av følsomhet for lys
• nedsatt synsskarphet
• til tap av synet

Les også artikkelen om netthinneavløsning.

Hull i makula

Glasslegemet trykker løst på netthinnen, det er i hovedsak festet til den.

Normalt er det bare tre steder hvor disse to strukturene har kontakt med hverandre, nemlig ved synsnervens mål, i områdene langs netthinnekarene og ved glasslegemets basis.

Stedet der glasslegemet presser mot netthinnen, kalles det vitreoretinale grensesnittet.

Etter hvert som kroppen eldes, skjer det endringer i dette området, og glasslegemet kollapser og løsner fra netthinnen.

Hvis tilstanden ikke kompliseres ytterligere, oppstår det bare mildere vansker.

Vanskeligheter som flygende fluer i synsfeltet (muches volantes) forekommer. Av og til blinker det foran øynene.

Det motsatte er tilfelle når det oppstår komplikasjoner.

Hvis det har dannet seg en sterkere forbindelse mellom glasslegemet og netthinnen, trekker det kollapsende og avskallende glasslegemet på netthinnen. Netthinnen krummer seg sammen, løfter seg.

Resultatet er en forvrengning av bildet (metamorfopsi), som oppstår som en konsekvens av fotoreseptorenes trekkraft.

Netthinnen er tynnest i makula.

I de mest alvorlige tilfellene dannes det et makulahull.

Et makulahull er en defekt som påvirker hele tykkelsen av netthinnens nevrale lag, i makulaområdet. Manifestasjonen er komplikasjoner og synsforstyrrelser - bildeforvrengning (metamorfopsi), men også redusert synsskarphet eller tap av synsfelt, i den sentrale delen.

Det er egentlig et hull i makulaområdet som de underliggende strukturene er synlige gjennom. Størrelsen på defekten (hullet) øker gradvis.

Det er imidlertid ikke bare aldersrelatert, det kan også oppstå som en separat sykdom eller som en komplikasjon til andre øyeproblemer, for eksempel diabetisk retinopati eller posttraumatisk tilstand.

De generelle vanskelighetene som påvirker en person, avhenger av flere faktorer, for eksempel:

• lokalisering
• omfanget av defekten
• varighet, dvs. tiden siden defekten oppstod

Epiretinal membran

Vanskelighetene skyldes også en tilstand der den epiretinale membranen (overflatehinnen), netthinnens hinne, blir grovere over tid. Som en konsekvens blir den ugjennomsiktig og rynker seg.

Netthinnen under membranen blir tynn og deformert.

I det mer alvorlige stadiet vedvarer trekkraften, og det utvikles et makulahull.

Manifestasjonene er

• reduksjon i synsskarphet
  • først på avstand
  • Senere, lesevansker.
• bildeforvrengning - bølgete linjer
• betydelig reduksjon i synet
• til og med tap av det sentrale synsfeltet

Andre forandringer i glasslegemet, glasslegemets uklarhet eller øyeflue

Glasslegemet utgjør 80 % av det intraokulære mediet og har et volum på ca. 4 milliliter. 98 % består av vann, mens resten består av kollagen, hyaluronsyre og kondroitinsulfat.

Glasslegemet presser mot linsen foran og netthinnen bak. Mot kantene av glasslegemet blir den gelelignende massen tettere. Denne delen kalles også for basen. Den har en fremre og en bakre del.

Den høyere tettheten skyldes en økt konsentrasjon av hyalocytter, som er celler som lager kollagen og hyaluronsyre.

Siden glasslegemet er nært forbundet med netthinnen, vil patologiske forandringer i glasslegemet også påvirke netthinnen.

Glasslegemet i seg selv kan påvirkes av uklarheter av ulike årsaker:

1. på grunn av alder (involusjonelle forandringer)
2. degenerative forandringer
3. blødning
4. betennelse

1. Aldersrelaterte forandringer i glasslegemet

Glasslegemet har en homogen (ensartet) struktur fra fødselen av. I løpet av det andre tiåret av livet skjer det imidlertid gradvis endringer i strukturen.

Tabellen viser noen aldersrelaterte forandringer i glasslegemet

2. degenerative forandringer i glasslegemet

Denne kategorien omfatter de endringene som ikke skyldes aldring av kroppen og øyet.

Tabellen viser degenerative forandringer i glasslegemet

3. Blødning inn i glasslegemet

Blødning i glasslegemet kan ha mange ulike årsaker, og er ikke bare knyttet til traumer.

Årsaker til blødning i glasslegemet:

• etter traumer, men ikke nødvendigvis direkte i det skadde øyet
• ved vaskulære sykdommer i netthinnen, for eksempel diabetisk retinopati, retinal vaskulær okklusjon
• ved andre generelle sykdommer
  • høyt blodtrykk
  • leukemi
  • blødningsforstyrrelser
  • langvarig behandling med antikoagulantia eller blodpropphemmende legemidler

Blødninger i glasslegemet er forbundet med en rekke problemer, for eksempel at man ser skygger i synsfeltet, redusert synsskarphet eller en følelse av et slør foran øyet.

4. Inflammatoriske forandringer i glasslegemet

Ved betennelse kommer både betennelsesceller og proteiner fra blodet inn i glasslegemet.

Årsakene til betennelsen er vanligvis bakterier, virus, sopp eller parasitter.

I de fleste tilfeller kommer betennelsen fra det ytre miljøet etter traumer, men også etter øyekirurgi. Intraokulær betennelse forekommer sjeldnere. Årsaken til denne typen er som regel blodbåren smitte, såkalt hematogen spredning ved andre infeksjonssykdommer.

Glasslegemet er uklart med ulike partikler, som kan være bleke eller gule. Dette avhenger hovedsakelig av smittestoffet. Betennelsen utvikler seg vanligvis raskt, og den verste komplikasjonen er tap av synet (blindhet).

Øyefluer (flyes volantes)

Dette er betegnelsen på små flygende formasjoner i synsfeltet som kan sees spesielt på en lys, blek overflate. For eksempel når man leser eller kjører bil. De er formet som prikker, tråder eller topper.

I likhet med uklarheter i glasslegemet kan de være et resultat av økende alder, men de kan også oppstå ved nærsynthet, etter ulykker, betennelser, grå stær-operasjoner eller diabetes.

Men også mer alvorlige sykdommer kan være årsaken til at de oppstår. Derfor er det viktig med en profesjonell øyeundersøkelse. Forebyggende undersøkelser er viktig.

Øyekuler er vanligvis ikke et alvorlig helseproblem. De er ubehagelige når man leser eller kjører bil. De er i veien. De rammer også unge mennesker. Glasslegemeforandringer rammer en fjerdedel av befolkningen etter fylte 60 år og opptil to tredjedeler etter fylte 80 år. Men vær oppmerksom på at de noen ganger kan være tegn på et større problem. Plutselig debut er spesielt alarmerende.

Lokalisering, omfang og varighet av lidelsen påvirker hvordan hver enkelt sykdom manifesterer seg. Lidelsen påvirker øyet og synet.

Vi lister opp noen av symptomene som er en del av dem:

• Nedsatt synsskarphet
• i begynnelsen kan det være problemer med å se bilder på avstand
• senere blir lesing et problem
• flygende fluer (flyes volantes)
  • flygende formasjoner i synsfeltet
  • varierer i form og størrelse
  • er mer synlige på en hvit vegg eller himmel
  • endrer posisjon når øynene beveger seg
  • prikker
  • tråder
  • edderkoppnett
  • topper
  • flekker
• glimt
• fallende sot
• skygge eller skjerm, som skygger for synsfeltet
• tap av synsfelt
• forvrengning av linjer og bilde, metamorfose

I dag er ulike diagnostiske alternativer tilgjengelige. En oftalmolog undersøker synsskarphet, øyebakgrunn. Historien og kliniske klager beskrevet av personen er viktig.

Etter behov legges det til en undersøkelse av deformasjonen av bildet på Amsler-rutenettet, fotodokumentasjon, OCT opprettes.

OCT, en oftalmoskopisk tomograf, samt optisk koherens tomografi, er en ikke-invasiv, berøringsfri undersøkelse.

Denne metoden er nyttig hovedsakelig fordi den viser de ulike strukturene i øyet i detalj. Dermed deltar den i diagnostiseringen av ulike vanskeligheter i øyet. Den skiller mellom stadium, utvikling og nøyaktig type vanskeligheter.

Metoder som Watzke-Allen-testen, laserstråletesten eller autofluorescens, mikroperimetri er også kjent i undersøkelsen av disse sykdommene. Eller til og med Gass-klassifiseringen av hullet.

Differensialdiagnose og bestemmelse av den eksakte årsaken til problemet er viktig.

Spesielt personer med andre generelle sykdommer bør ha en øyeundersøkelse minst en gang i året. Andre bør ikke glemme viktige forebyggende undersøkelser.

En bred gruppe sykdommer kan ha et variert forløp. Det er viktig å huske at hvis problemet oppstår plutselig (akutt) og fra full helse, er det nødvendig å umiddelbart oppsøke en spesialistlege. I dette tilfellet er det en øyelege, det vil si en øyelege.

Vokt dere for den raske utbruddet av problemer!