Behandling av skinnebenssår: Hvilke legemidler hjelper, og hva med antibiotika?

Behandlingen av skinnebenssår kan deles inn i flere grupper:

1. Lokal behandling

I lokal behandling brukes klassiske terapier og moderne dekkmaterialer i praksis. I klassiske terapier brukes fuktige kompresser, pastaer og salver.

I form av kompresser brukes forskjellige desinfeksjonsmidler (3% furuvann, hypermanganoppløsning, superoksidert skylleløsning).

Av salvene brukes salven med jodisert povidon hovedsakelig. Den klassiske behandlingsprosedyren brukes spesielt i tilfelle infiserte og betydelig bakterielt koloniserte sår.

Klassiske behandlingsprosedyrer har flere ufordelaktige egenskaper:

• Det er ikke fastsatt nøyaktige indikasjoner for bruk av de enkelte legemidlene.
• effekten av de enkelte legemidlene er ikke verifisert av forskning
• de fleste lokalt påførte legemidler inneholder allergener
• det er nødvendig med hyppige dekkskift
• de klarer ikke å redusere sårlukt

En svært viktig del av behandlingen av et sår er pleie av området rundt såret. Ved behandling av venøse sår dannes det ofte eksem på huden rundt såret. I slike tilfeller brukes grøtomslag og lokalbehandling med kortikosteroider.

Kortikosteroid kan også tilsettes en beskyttende pasta rundt såret.

En mer moderne behandlingstilnærming er fuktighetsbehandling, som i dag er standard ved behandling av kroniske sår. Valget av en bestemt type styres av egenskapene til det aktuelle såret.

Fuktighetsbehandling har flere fordelaktige egenskaper:

• Den skaper og/eller opprettholder et optimalt sårmiljø.
• opprettholder nødvendig pH og fuktighet
• drenerer og/eller låser sårvæsken i sårets struktur
• stimulerer autolytisk rensing av såret
• beskytter såret mot infeksjoner
• smertefri sårbandasje

Følgende tabell viser de ulike gruppene av fuktighetsbehandlingsprodukter

Har du hørt at honning brukes til behandling av kroniske sår?

Medisinsk honning er en blanding av to typer honning fra Australia og New Zealand som inneholder glukoseoksidase og bioaktive ingredienser fra manukabusken.

Kliniske studier har vist at medisinsk honning reduserer tilhelingstiden, eliminerer infeksjoner, reduserer antibiotikabruken og til slutt reduserer sykehusinnleggelsestiden.

Effekter av medisinert honning:

• Antibakteriell
• betennelsesdempende
• Stimulerer immunforsvaret og virker krefthemmende
• reduserer sårlukt

I praksis påføres medisinsk honning i form av et plaster. Medisinsk honning påføres vanligvis på en kalsiumalginatmatrise (vanntett bærer).

Honningplasteret skal sitte på i minst 12 timer, men helst i 24 timer. Hvor lenge honningplasteret skal skiftes ut, avhenger av hvor langt såret har kommet i tilhelingen.

Hvilken rolle spiller sølv?

Preparater som inneholder sølv, forbedrer og fremmer tilhelingen av kroniske sår betydelig. Sølvpartikler har antimikrobielle effekter på et bredt spekter av grampositive og gramnegative bakterier.

I praksis brukes plaster med kolloidalt sølv, som kjennetegnes av raskere og bedre sårtilheling. De gir bedre beskyttelse mot bakterier og reduserer infeksjonsrisikoen.

Et annet alternativ er et skumplaster som inneholder ionisk sølv. Skumplasteret har en rask antimikrobiell effekt.

2. Komprimerende behandling

Kompresjonsbehandling brukes ved venøse sår. Venøse sår gror raskere når pasientene bruker kompresjonsbandasjer.

Elastiske bandasjer er mer effektive enn å bruke en enkel ikke-elastisk bandasje. Her er regelen at all kompresjon er bedre enn ingen. Etter at såret har grodd, anbefales livslang bruk av kompresjonsstrømper.

Hva slags kompresjonsstrømper kjenner vi til?

• Legg
• lår
• semi-femorale
• strømpebukser

Hvorfor brukes kompresjonsbehandling i praksis?

• Erstatter utilstrekkelig pumpefunksjon i leggmuskulaturen
• reduserer overbelastning i det overfladiske venesystemet i ekstremitetene
• akselererer blodgjennomstrømningen
• lindrer sykdomssymptomene ved å transportere stoffskifteprodukter

Hvordan skal kompresjonsbandasjen legges på riktig måte?

Det beste er å bruke en bandasje som er kort, 8-10 cm bred. Påfør bandasjen i en stram rotasjon. Trykket fra bandasjen skal være sterkest ved ankelen og avta mot kneet.

Bandasjen skal legges fra tærne og oppover over hælen. Til slutt skal en riktig bandasje ikke gjøre vondt.

3. Kirurgisk behandling

Kirurgisk behandling av et sår omfatter hudtransplantasjon, rensing av sårbunnen med en skarp skje og andre kirurgiske metoder.

Vaskulær kirurgi er et av alternativene. Disse behandlingene forkorter sykdomsforløpet på lang sikt. Disse behandlingene inkluderer endoskopisk subfascial reseksjon av perforatorer eller skleroterapi.

4. Systemisk behandling

Systemisk behandling er rettet mot årsaken til sykdommen og består hovedsakelig av behandling av sirkulasjonssykdommer og andre assosierte sykdommer.

Systemisk behandling omfatter venofarmaka, vasodilatorer, smertestillende midler og enzympreparater. Systemisk antibiotikabehandling er kun indisert ved tegn på hudinfeksjon.

Et av symptomene på tibiasår er smerte. Ofte klager pasientene over at de ikke får sove på grunn av smertene. Behandling av kroniske smerter forbedrer livskvaliteten. Det påvirker også tilhelingshastigheten.

Smerteintensiteten er individuell:

• den kan være kontinuerlig
• forverres av bandasjer
• kan utløses av en endring i lemmens stilling.

Analgetika (smertestillende midler) velges av legen i henhold til smerteintensitet, smertens art (brennende, dyp, skarp, kjedelig) og varighet (kontinuerlig, periodisk, under bandasjering).

Hvis pasienten har milde og moderate smerter, brukes ikke-steroide antiflogistiske legemidler. Hvis pasienten har moderate og sterke smerter, brukes svake opioider (tramadol). For pasienter som lider av sterke smerter, brukes sterke opioider (buprenorfin).

5. Regimetiltak

Behandlingstiltakene omfatter trening, ernæring og posisjonering av ekstremitetene. Trening bidrar til å forbedre hemodynamikken i musklene og dermed til å forebygge tilbakefall av sår.

Pasientene bør unngå langvarig stående og sittende arbeid, uhensiktsmessig fottøy, for trange klær, eksponering for høye temperaturer (badstue) og skader på føttene.

I de fleste tilfeller er pasienter som lider av skinnebenssår overvektige. Ernæringsmangel (mangel på vitamin A, C, protein og sink) fører til nedsatt sårtilheling.

Mangel på mosjon svekker muskelpumpens funksjon og fører dermed til venøs insuffisiens.

6. Andre hjelpemetoder

Vi kan støtte tilhelingen av skinnebenssår (venøse og lymfatiske) med manuell og instrumentell lymfedrenasje. Vi kan også bruke biostimuleringslaser, trening og hyperbar oksygenbehandling.

Manuell lymf edrenasje med en helhetlig tilnærming fra en fysioterapeut reduserer hevelse i bena og tilhørende smerter betydelig. Lymfedrenasje øker blodgjennomstrømningen gjennom venene, noe som forebygger utvikling av hevelse.