Tromboflebitt i overfladiske vener: Hva er flebitt og hvorfor oppstår det?

Tromboflebitt, nærmere bestemt overfladisk tromboflebitt, er en betennelsessykdom i de overfladiske venene. Den rammer i stor grad venene i underekstremitetene.

Overfladisk flebitt er en relativt vanlig sykdom.

Betennelse i venene klassifiseres som en vaskulitt.

Vaskulitt = betennelse i blodårer, vas = latin for blodkar, flebos = latin for vene.

+

Trombo = betegnelsen på tilstedeværelsen av en trombe (blodpropp). Tromboflebitt = betennelse i en vene med tilstedeværelse av en blodpropp.

Forkortelse for blodårer.

Generelt deles blodårene inn i arterier og vener.

1. Arteriene er fylt med oksygenrikt blod.
2. venene derimot fører blod med lavt oksygeninnhold (oksygenfattig blod)

Dette er bare en lekmannsinndeling. Det er mer nøyaktig inndelt etter:

1. arterier (arterioler) fører blod bort fra hjertet
2. vener fører blod til hjertet

+ eksempel...

Lungearterien (truncus pulmonalis) er en arterie, men den fører oksygenfattig blod fra høyre hjertekammer til lungene.

De fire lungevenene fører oksygenrikt blod fra lungene til hjertets venstre forkammer, hvorfra oksygenrikt blod presses ut i venstre hjertekammer og videre ut i hele kroppen via aorta.

Arterier: Fra gresk aer (luft) og térein (å inneholde).

Arterier og vener er litt forskjellige i sin struktur.

Veggene i venene inneholder ikke like mange muskelceller, men likevel strømmer det blod i dem, som et resultat av det komplekse samspillet i hjerte- og karsystemet.

I underekstremitetene kompliseres situasjonen av tyngdekraften, som trekker blodet nedover.

Venene i underekstremitetene har derfor små klaffer som styrer blodstrømmen. De fungerer på samme måte som klaffene i hjertet.

+

De dype venene ligger i nærheten av arteriene.

A...

Musklene i underekstremitetene hjelper også blodet med å strømme ved å bevege dem. De danner en såkalt muskelpumpe, på samme måte som musklene i hjertet.

Arterier + muskler = klemmer på venene og presser blodet opp mot hjertet.

Derfor er regelmessig bevegelse viktig for å få blodet til å sirkulere i hele kroppen, ikke bare i bena og føttene.

Du husker sikkert...

En forskjell vi lærte på barneskolen...

Blodtrykket er høyt i arteriene. Derfor spruter blodet når det er skadet. Og oksygenmetningen gjør det lett.

Tvert imot.

I venene er blodtrykket lavt. Når de skades, spruter ikke blodet, det flyter bare fritt. Og blodet er mørkere fordi det ikke inneholder oksygen.

Det finnes vener der blodtrykket er lavere enn atmosfæretrykket rundt kroppen. Dette er en risiko når store vener som lår- eller halsvener er skadet. Det er fare for å suge inn luft fra omgivelsene og luftemboli.

Og vet du hvorfor blod fra åreknuter i underekstremitetene (åreknuter) kan sprute?

Blodet presses mot tyngdekraften i beina, og strømmen styres av klaffene. Derfor kan selv en liten åreknutefeil føre til at blodet spruter.

De overfladiske venene drenerer inn i de dype venene.

Det dype venesystemet består av en slags store samlevener. De mindre venene og de overfladiske venene drenerer inn i disse. De samler opp blod fra kroppens periferi.

I underekstremitetene er det samme oppbygning: De overfladiske venene samler blod fra huden, musklene og andre strukturer i underekstremitetene og drenerer deretter til de store dype venene.

Venene i underekstremitetene er delt inn i tre typer:

1. det dype venesystemet - i dybden
2. det overfladiske venesystemet - på overflaten
3. forbindelsesvenesystemet - forbinder de to systemene

Trombose er...

Trombose er en tilstand med blodpropp i blodårene og i hjertet.

Blodlevring er en prosess som forhindrer blødning, for eksempel ved en skade. Uten hemokoagulasjon (blodlevring) ville vi kunne blø i hjel selv ved en mindre skade.

Hemokoagulasjon er å stoppe blødninger, og kalles hemostase.

Hemokoagulasjon inkluderer fibrinolyse.

Fibrinolyse er det motsatte av hemokoagulasjon, prosessen med å løse opp blodpropper.

Disse to prosessene i menneskekroppen skjer i gjensidig harmoni og balanse.

Når balansen mellom blodproppdannelse og blodproppoppløsning forstyrres på patologisk vis, kan det oppstå en tilstand:

1. overdreven blodlevring = trombose
2. overdreven blødning = hemoragiske tilstander

Overdreven blodproppdannelse kan ha ulike årsaker. Hovedrisikoen er at blodstrømmen gjennom det berørte blodkaret helt eller delvis hindres, eller at blodproppen løsner.

Når hele eller deler av blodproppen løsner fra karveggen og beveger seg gjennom blodårene, kalles det en embolus.

Når et blodkar i en annen del av kroppen blokkeres, kalles denne tilstanden embolisering.

Når det oppstår trombose, for eksempel: Hjertemuskeliskemi til hjertemuskelinfarkt. Lungeemboli er et eksempel på embolisering og også hjerneslag.

I tillegg til blod kan også andre fremmedlegemer som har kommet inn i blodårene embolisere, for eksempel fettvev eller svulstvev, luft eller fostervann, samt en bit av et avrevet karkateter.

Vil du vite mer om tromboflebitt, hvorfor den oppstår, hvordan den arter seg, eller kort om behandlingen, kan du lese videre her...

Og hvorfor overfladisk tromboflebitt?

Flebitt er en fellesbetegnelse for to typer betennelse i venene. Det er betennelse i de overfladiske eller dype venene.

1. overfladisk veneinflammasjon = overfladisk tromboflebitt
2. dyp venebetennelse = flebotrombose (dyp venetrombose)

Det er rapportert at venebetennelse kan oppstå uten tromboseassosiasjon (uten at en blodpropp setter seg på den betente karveggen).

I de aller fleste tilfeller av venebetennelse dannes det også en blodpropp.

Sistnevnte er et resultat av hemokoagulasjonskaskadens reaksjon på forstyrrelsen av karveggen.

Blodplater og andre komponenter i hemokoagulasjonsprosessen slår seg ned på stedet, og det dannes en trombe.

Derfor er venøs betennelse forbundet med trombose.

Det er forskjell på flebotrombose (betennelse i de dype venene) og overfladisk tromboflebitt.

Ved dyp venetrombose er lungeemboli en vanlig komplikasjon.

Tidligere ble overfladisk flebitt rapportert å være en godartet (ikke-alvorlig) sykdom.

Dette er ikke helt sant, for det har vist seg...

Selv om det er en betennelse i en overfladisk vene, utvikler tromboflebitt seg i et stort antall tilfeller til dyp venetrombose.

Eller...

Flebotrombose og tromboflebitt går sammen.

Derfor er det en viss risiko for komplikasjoner selv ved overfladisk flebitt. Den mest alvorlige og livstruende er embolisering til lungene. Den andre tilstanden er utvikling av tromboembolisk sykdom.

Man regner med at: Overfladisk tromboflebitt og dyp venetrombose forekommer samtidig i 6-53 % av tilfellene. Overfladisk tromboflebitt utvikler seg til dyp venetrombose i 0-33 % av tilfellene.

Begge disse tilstandene har et felles grunnlag, som er beskrevet i Virchow-triasene:

1. stase av blod i venene
2. skade på karveggen
3. nedsatt blodkoagulasjon

Definisjon av overfladisk tromboflebitt

Overfladisk tromboflebitt er en betennelse i karveggen, som etterfølges av dannelse av en trombe. I dette tilfellet er tromben godt festet til karveggen. Noe som reduserer risikoen for emboli.

Det påvirker hovedsakelig blodkarene i lemmer, spesielt underekstremitetene.

Tromboflebitt deles videre inn etter hvilken vene den påvirker:

1. overfladisk tromboflebitt som påvirker åreknuten - varicocele, varicose overfladisk tromboflebitt
2. overfladisk tromboflebitt som påvirker en frisk vene

En annen form er inndelingen i primær og sekundær:

1. primær - oppstår og påvirker selve venen.
2. sekundær - i forbindelse med en annen sykdom

og i tillegg...

Det er også en inndeling etter om den har en kjent eller ukjent årsak:

• ukjent årsak
  • idiopatisk tromboflebitt saltans sive migrans
  • Mondors sykdom
  • epidemisk tromboflebitt (tropisk form)
  • granulomatøs kjempecelletromboflebitt
• kjent årsak
  • resultat av trombose
  • tromboflebitt ved Behcets sykdom
  • tromboflebitt ved sarkoidose
  • tromboflebitt ved kreft
  • tromboflebitt ved infeksjonssykdom

Og på dette punktet er vi allerede inne på temaet om årsakene til venøs betennelse.

Du spør: Hva forårsaker tromboflebitt?

I noen tilfeller er det ikke mulig å fastslå den eksakte årsaken.

Det er til og med vanskelig å avgjøre om betennelse var den første årsaken, eller om trombose var den første.

Det ligger et multifaktorielt grunnlag bak karaffeksjonen, som først ble beskrevet av den tyske legen Rudolf Ludwig Carl Virchow i 1856.

Virchows triade vurderer risikoen for betennelse på tre punkter:

1. Senket blodstrøm (stase eller turbulens i blodstrømmen) kan være forårsaket av
   • vaskulær aneurisme
   • åreknuter
   • hjertesvikt
   • defekt hjerteklaff
   • begrenset bevegelighet i lemmer ved traumer, etter operasjoner og også under sykehusinnleggelse
   • for lange reiser
   • mekanisk undertrykkelse hevelse, svulst, også ved fedme
   • andre nevrologiske og indremedisinske sykdommer
2. forstyrrelser i balansen mellom blodkoagulering og fibrinolyse
   • mottakelighet for økt blodproppdannelse, dvs. hyperkoagulabilitet
   • genetiske faktorer
   • systemiske sykdommer, betennelse i blodårer
   • svulst (malignitet)
   • infeksjoner
   • septisk tromboflebitt
   • visse legemidler - hormonelle prevensjonsmidler
   • røyking
   • graviditet og seks måneder etter fødsel skaper økt mottakelighet for blodpropp
3. brudd på veneveggen
   • mekanisk skade på blodkaret
   • skader, stump vold og traumer
   • kirurgi
   • åreknuter
   • administrering av medikamenter i venen, spesielt sentrale venekatetre
   • visse legemidler som administreres i venen, for eksempel under cellegiftbehandling
   • legemidler som injiseres i en vene

Dyp venetrombose og overfladisk tromboflebitt har felles risikofaktorer.

Risikofaktorene inkluderer

• åreknuter
• langvarig immobilisering av lemmet, sengeleie immobilisering
  • i mer enn 72 timer.
• lang reisetid - over 4 timer
• stillesittende livsstil, stillesittende yrke
• dehydrering
• røyking
• traumer (f.eks. skader på hode, ryggrad, ryggmarg, lange bein)
  • også et direkte slag mot overflaten av et blodkar
• intravenøse katetre - intravenøse katetre, hovedsakelig sentrale
• fedme
• alder over 60 år
• graviditet og seks måneder etter fødsel
• bruk av hormonelle prevensjonsmidler
• genetisk predisposisjon og endringer i koagulasjonsfaktorer
• onkologiske sykdommer - ondartede svulster
• tidligere venøs betennelse
• andre sykdommer
  • koronar hjertesykdom
  • iskemi i underekstremitetene
  • høyre hjertesvikt
  • lever
  • nyre

Årsaken til betennelse i venene er i mange tilfeller mekanisk skade. Et eksempel er et direkte stump slag mot overflaten av venen. Situasjonen forverres av tilstedeværelse og traumer i området av åreknuten.

En annen type er kjemisk irritasjon når en upassende eller ufortynnet løsning injiseres i venen, for eksempel cellegift.

Betennelse i venen kan også oppstå som følge av infeksjon (mikroorganismer) når venen skades, men også når et medikament eller en medisin sprøytes inn i venen.

Skade på blodkarets innside (endotelet) utløser dannelsen av en blodpropp, og en påfølgende trombose er like risikabel for utviklingen av det totale bildet av tromboflebitt.

De aller fleste tromboflebitter skyldes imidlertid åreknuter, opptil 90 % av tilfellene.

Den overfladiske betennelsen i åreknuten innledes med redusert blodgjennomstrømning og utvidelse av karet med endringer i karveggens struktur. Dette etterfølges av skade på den utvidede venen, som er den vanligste årsakssammenhengen til denne formen.

I flebitt i en sunn vene vurderes hovedsakelig forhold etter kirurgi, traumer, samt onkologiske, hematologiske og systemiske sykdommer.

I noen tilfeller skjer det i en idiopatisk form, når den eksakte årsaken ikke er funnet.

Fordeling av overfladisk tromboflebitt i tabellen

Manifestasjonen av overfladisk tromboflebitt er en gruppe vanskeligheter, disse er de samme i tilfelle betennelse i en sunn vene eller i tilfelle av åreknuter.

I tilfelle av åreknutebetennelse er det lokale engasjementet mer uttalt.

De karakteristiske symptomene på tromboflebitt er:

• rødhet i løpet av betennelsen i venen
• smerte og ømhet på stedet for betennelse
• venen er stiv å ta på og mobil sammenlignet med det underliggende vevet
• hevelse på stedet i tilfelle av et mildt forløp
• forbigående tilstedeværende hyperpigmentert stripe - en brun mørk pigmentert stripe
• indurasjonen vedvarer i flere uker til måneder, mens tromben oppløses i venen
• økt hudtemperatur i løpet av betennelsesforløpet

hevelse av større omfang og av hele lemmen er ikke tilstede i overfladisk tromboflebitt.

I tillegg til de generelle manifestasjonene kan det være tilknyttede vanskeligheter som markerer en spesifikk type betennelse. Et eksempel er den migrerende formen, der betennelsen og herdingen av venen beveger seg eller hopper til forskjellige steder.

Diagnosen tromboflebitt er i seg selv ikke vanskelig å stille. Klinisk undersøkelse er tilstrekkelig. Anamnesen er selvfølgelig viktig.

Imidlertid forekommer overfladisk betennelse ofte sammen med dyp venetrombose.

Derfor er det viktig å gjøre en dupleks-ekonografisk undersøkelse. Den gjøres på begge underekstremiteter. Den bør gjøres så snart som mulig etter at diagnosen overfladisk tromboflebitt er stilt.

Denne undersøkelsen er desto viktigere jo flere av de større venene som er affisert, for eksempel vena saphena magna og vena saphena parva.

Vena saphena magna = stor skjult vene, vena saphena parva = liten skjult vene. Vener som går fra tibia til femoralis.

Betennelsen kan strekke seg lenger enn det man kan se betennelsesforandringer i huden. På dette tidspunktet øker også risikoen for at dype vener rammes.

Man leter etter en årsak, for eksempel Bürgers eller Behcets sykdom.

Ved tilbakevendende betennelser bør man være spesielt forsiktig. Man leter etter risikofaktorer, genetisk disposisjon, medfødt trombofili og assosierte sykdommer.

Overfladisk tromboflebitt viser seg typisk med smertefull forherding av venen. I tillegg er den følsom for berøring.

Langs den betente venen er huden rød, med økt temperatur og hoven.

Rødhet + smerte + hevelse = betennelse i veneveggen og området rundt.

Betennelsen varer i noen dager og avtar deretter. En liten betennelse med et mildt forløp gir kanskje ikke vesentlig ubehag, og venen er hovedsakelig følsom for berøring.

Den akutte fasen og de lokale symptomene avtar i løpet av 7 til 14 dager.

Rødheten i huden avtar også, men huden kan være midlertidig mørkere i et gitt område. Dette er hyperpigmentering - en brun stripe langs venen.

Smertefri herding av venen er til stede i flere uker til måneder - helt til blodproppen løser seg opp.

Ved tromboflebitt sitter blodproppen godt festet til karveggen, noe som reduserer risikoen for at blodproppen løsner og emboliserer.

Selv i denne formen for flebitt er det en risikokomplikasjon. Dette er spredning av betennelse fra den overfladiske venen til det dype venesystemet.

Følgelig, i dette tilfellet, jo høyere opp den dype venetrombosen oppstod, desto høyere er risikoen for emboli.

Det finnes spesifikke former for flebitt som også har et bestemt kurs.

En økning i kroppstemperaturen er ikke karakteristisk for overfladisk tromboflebitt. Det er da nødvendig å tenke på en annen sykdom.

Økning i kroppstemperatur og generelle symptomer kan være til stede i tromboflebitt av større omfang og nærmere de større venene. Smerte ved bevegelse på stedet for det berørte lemmet er også forbundet.