Behandling av tuberkulose: hvordan behandle, hvilke legemidler er effektive? ATB og andre prinsipper

Det primære målet med tuberkulosebehandling er selvsagt å kurere den smittede pasienten og forhindre død. Et viktig aspekt ved behandlingen er også å forebygge senskader, forhindre tilbakefall og hindre at tuberkulose overføres til andre som har vært eller vil komme i kontakt med pasienten.

Behandlingen kan være indisert og foreskrives av en lege som er spesialist i pneumologi og phthisiologi.

Legen har det faglige ansvaret for at behandlingen er riktig indisert og dosen tilpasset, og er også ansvarlig for overvåking og tidlig oppdagelse av bivirkninger av behandlingen.

Antituberkulosemedisiner brukes til behandling av tuberkulose. Disse kjemoterapeutiske legemidlene har tre egenskaper:

• bakteriedrepende - dreper bakteriene
• kan sterilisere miljøet
• beskytter mot fremveksten av mykobakteriell resistens.

I moderne medisin brukes bakteriedrepende antituberkulosemedisiner i korte kurer. Isoniazid og rifampicin er de mest potente bakteriedrepende antituberkulosemedisinene som er effektive mot alle tuberkulosestammer.

• Isoniazid (I) er det mest aggressive medikamentet og kan utrydde opptil 90 % av mykobakteriene i løpet av bare én uke.
• Rifampicin (R) er effektivt mot bakterier som formerer seg raskt, og ødelegger såkalte persisterbakterier, som er bakterier som forblir inaktive i lang tid og kan bli aktive når som helst.
• Pyrazinamid (P) virker i sure miljøer og ødelegger effektivt bakterier som har slukt makrofager.
• Streptomycin (S) virker mot mykobakterier som lever utenfor cellen, dvs. i det ekstracellulære miljøet.
• Etambutol (E) virker i kombinasjon med de foregående legemidlene og er viktig for å forebygge resistensutvikling.

Kombinasjonen av disse legemidlene er nøkkelen til å forhindre fremveksten av mykobakteriell resistens mot antituberkulosemedisiner.

Den grunnleggende kombinasjonen er isoniazid, rifampicin og pyrazinamid.

Hos en person med førstegangsbekreftet tuberkulose er det tilstrekkelig med et 6-måneders behandlingsregime. En kombinasjon av fire legemidler gis i to måneder, etterfulgt av en 4-måneders fortsettelsesfase med en kombinasjon av to legemidler.

Ved tilbakevendende sykdom brukes opptil fem-kombinasjon i startfasen og tre-kombinasjon i fortsettelsesfasen.

Ved omfattende røntgenfunn, vedvarende mikroskopisk positivitet og dårlig klinisk tilstand hos pasienten, forlenges den innledende fasen med firekombinasjon fra to til tre måneder. Fortsettelsesfasen er den samme i fire måneder.

Den totale behandlingstiden forlenges dermed til 7 måneder.