Tykktarmskreft: er det mulig å forebygge? Ja! Hva er symptomene?

Tykktarmskreft er den vanligste kreftformen i fordøyelseskanalen.

Det er en multifaktoriell sykdomsprosess som blant annet skyldes genetiske faktorer, miljøeksponering (inkludert kosthold) og betennelsesforandringer i fordøyelseskanalen.

Invasiv kolorektal kreft er en sykdom som kan forebygges, og tidlig oppdagelse gjennom omfattende screeningprogrammer er den viktigste faktoren i den gradvise nedgangen av kolorektal kreft i industrilandene.

Risikofaktorer som ikke kan påvirkes

Noen ting i livet kan man rett og slett ikke kontrollere, og det samme gjelder enkelte faktorer som påvirker utviklingen av tykktarmskreft.

Disse faktorene kan øke risikoen for å utvikle kolorektal kreft:

• Alder - Risikoen for tykktarmskreft øker med alderen. Yngre voksne kan få tykktarmskreft, men det er mye vanligere etter fylte 50. Men tykktarmskreft øker blant personer under 50 år, og årsaken er fortsatt uklar.
• Rase og etnisitet - Antallet diagnoser og dødsfall av tykktarmskreft er høyest blant afroamerikanere, men også blant indianere, innfødte i Alaska og jøder av øst- og sentraleuropeisk avstamning.
• Tidligere polypper eller kreft - Risikoen er høyere for dem som tidligere har hatt kolorektale polypper, spesielt hvis de var store, tallrike eller hadde unormale, men ikke kreftfremkallende celler (dysplasi). Risikoen er også høyere for pasienter som tidligere har hatt kolorektal kreft.
• Visse medisinske tilstander - Inflammatorisk tarmsykdom (IBD, inkludert ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom) som har vart i mer enn 8 år, eller diabetes mellitus type 2 kan øke risikoen for kolorektal kreft. Irritabel tarmsyndrom (IBS) ser ikke ut til å være forbundet med høyere risiko.
• Visse genetiske syndromer - Arvelig sykdom øker risikoen for denne typen kreft, blant annet Lynch syndrom eller polyposesyndromer som familiær adenomatøs polypose (FAP). Lynch syndrom (HNPCC) forårsaker ca. 6 % av all tykktarmskreft. Forskere undersøker om andre genmutasjoner, for eksempel BRCA1- og BRCA2-mutasjoner som er forbundet med brystkreft, også kan øke den potensielle risikoen for tykktarmskreft.
• Familiehistorie - Hvis andre familiemedlemmer har hatt tykktarmskreft eller polypper, er risikoen for å utvikle tykktarmskreft høyere. Dette gjelder spesielt for førstegradsslektninger (foreldre, søsken, barn).

Risikofaktorer som kan påvirkes

Ifølge gastroenterologiske foreninger kan 55 prosent av tarmkreftdiagnosene tilskrives kontrollerbare livsstilsfaktorer.

Disse omfatter blant annet

• Kosthold - Risikoen for tykktarmskreft er høyere hos personer som har et kosthold med mye fett, bearbeidet kjøtt eller rødt kjøtt. Omvendt er et kosthold rikt på frukt og grønnsaker beskyttende. Et høyt inntak av fiber er også forbundet med redusert risiko for tykktarmskreft.
• Alkoholforbruk - Moderat til høyt alkoholforbruk, men selv et moderat alkoholforbruk kan øke risikoen for tykktarmskreft. Menn bør begrense seg til to drinker om dagen og kvinner til én drink om dagen.
• Vekt - Risikoen for tykktarmskreft er høyere hos personer med overvekt eller fedme, særlig hos menn.
• Fysisk aktivitet - Det er en sammenheng mellom fysisk aktivitet og tykktarmskreft, men ikke endetarmskreft. Personer som sitter eller ligger ned store deler av dagen, kan ha større risiko for å utvikle tykktarmskreft.
• Røyking - International Agency for Research on Cancer har definitivt slått fast at tobakksrøyking forårsaker tykktarmskreft. Rundt 12 prosent av alle tilfeller av tykktarmskreft skyldes nåværende eller tidligere røyking.
• Forebyggende medisiner - Regelmessig, langvarig bruk av aspirin eller andre ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) har vist seg å redusere risikoen for tykktarmskreft. Dette gjelder spesielt for personer under 70 år som har en sunn vekt. Pasienter bør imidlertid rådføre seg med lege før de bruker disse medisinene.

Tykktarmspolypper og utvikling av kreft

Tykktarmspolypper bør nevnes fordi de er forstadier til kreft. Polypper som blir ondartede, gir opphav til karsinomer.

Polypper er utvekster fra tykktarmens slimhinne som griper inn i tarmens lumen. De finnes oftest som adenomer. De vokser vanligvis langsomt - over flere år (8-10 år).

Den forebyggende undersøkelsen handler nettopp om å finne og fjerne polypper, noe som kan gjøres i forbindelse med en koloskopisk undersøkelse.

Dette gjør en diagnostisk koloskopi til en terapeutisk koloskopi ved hjelp av en endoskopisk polypektomi (fjerning av polypper). Samtidig forebygges tykktarmskreft.

...det er altså mulig å forebygge!

Tykk- og endetarmskreft gir ingen symptomer i de tidlige stadiene, men noen av følgende symptomer kan forekomme:

• endringer i tarmvanene
• diaré eller forstoppelse
• en følelse av at tarmen ikke tømmes som den skal
• blod i avføringen, slik at den ser mørkebrun eller svart ut
• knallrødt blod fra endetarmen
• magesmerter og oppblåsthet
• metthetsfølelse, selv om det er lenge siden sist du spiste
• tretthet
• uforklarlig vekttap
• blodmangel

Ved noen av disse symptomene bør du oppsøke lege og vurdere å ta en koloskopi.

Følgende tester og prosedyrer kan brukes i diagnostiseringen:

Fysisk undersøkelse og anamnese

En undersøkelse av kroppen for å se etter generelle helsesymptomer, inkludert å se etter sykdomstegn som klumper eller annet som virker uvanlig. Det vil også bli tatt en anamnese om pasientens helsevaner, tidligere sykdommer, behandlinger og familiehistorie.

Digital rektal undersøkelse

Rektal undersøkelse: Legen fører en smurt finger med hansker inn i endetarmen for å kjenne etter klumper eller annet som ikke hører hjemme der.

Test for okkult blod i avføringen (FOBT)

En test for å undersøke om det finnes blod i avføringen som bare kan ses i mikroskop. En liten prøve av avføringen plasseres på et spesielt kort eller i en spesiell beholder og returneres til legen eller laboratoriet for testing. Blod i avføringen kan være et tegn på polypper, kreft eller andre medisinske tilstander.

Testen for okkult blødning har lav diagnostisk verdi, og et negativt resultat indikerer ikke at det ikke foreligger en svulst.

Blodprøver

Laboratoriefunn ved sykdommen er ikke spesifikke. Personer med tykktarmskreft kan ha anemi eller ikke. Onkologiske markører kan være forhøyet i CEA (carcinoembryonalt antigen), CA 19-9 og sjelden CA 125.

Irigografi

Irigografi er en røntgenundersøkelse av tykktarmen der et bariumkontrastmiddel sprøytes inn i endetarmen gjennom en tynn slange. Deretter røntgenfotograferes buken, og man får et bilde av tykktarmen. Resultatet av undersøkelsen er en visualisering av tykktarmens slimhinne og dens uregelmessigheter, noe som kan indikere en polypp, svulst eller betennelsessykdom.

Undersøkelsen har nylig blitt forlatt på grunn av strålebelastningen for pasienten og manglende evne til å stille en nøyaktig diagnose og gripe inn ved behov. Det er mulig å gripe inn ved koloskopisk undersøkelse, som erstatter denne undersøkelsen.

Sigmoidoskopi

En prosedyre for å oppdage polypper, andre abnormiteter eller kreft i endetarmen og sigmoideum (spiserøret). Koloskopet føres inn gjennom endetarmen til spiserøret i tykktarmen.

Koloskopet kan også ha et instrument for å fjerne polypper eller ta vevsprøver som undersøkes i mikroskop for å påvise kreft.

Koloskopi

En undersøkelse for å påvise polypper, abnormiteter eller kreft i endetarmen og hele tykktarmen. Undersøkelsen utføres etter at tarmen er forberedt (tømt) med avføringsmiddel og en dags faste. Den utføres av en autorisert gastroenterolog eller kirurg.

Undersøkelsen kan utføres uten medikamenter, under lett sedering eller narkose. Under undersøkelsen kan det fjernes polypper eller tas svulstprøver for histologisk undersøkelse.

Virtuell koloskopi

En prosedyre der man ved hjelp av en serie røntgenbilder, kalt computertomografi, tar en serie bilder av tykktarmen. En datamaskin kombinerer bildene for å produsere detaljerte bilder som kan vise polypper og annet som ser uvanlig ut på innsiden av tykktarmen. Denne testen kalles også kolografi eller CT-kolonografi.

Ulempen med undersøkelsen er at det ikke er mulig å fjerne patologisk vev og ta en vevsprøve.

Biopsi

En biopsi er uttak av en prøve av patologisk vev for histologisk undersøkelse under mikroskop av en patolog. Det er alltid en nødvendig del av diagnostiseringen av tykktarmskreft.

Stadier av tykktarmskreft

Stadium 0 - Carcinoma in situ, der kreftcellene ikke strekker seg utover slimhinnen i tykktarmen eller endetarmen.

Stadium I - svulsten har vokst fra slimhinnen til muskellaget i tykktarmen eller endetarmen.

Stadium II - Svulsten har vokst inn i veggen i tykktarmen eller endetarmen, men har ennå ikke spredt seg til det omkringliggende vevet og lymfeknutene.

Stadium III - Svulsten har spredt seg til de omkringliggende lymfeknutene. Vi snakker om lokalt avansert sykdom.

Stadium IV - Sykdommen har spredt seg til fjerntliggende organer. Sekundære sykdomsfokus - metastaser er til stede.

Studier fra 2019 tyder på at mange kreftformer metastaserer før den opprinnelige svulsten kan oppdages med konvensjonelle screeningmetoder. Dette er svært ugunstig. Det er også grunnen til at det første sykdomstegnet ofte er funn av metastaser.

Vanligvis metastaserer imidlertid karsinomer senere i sykdomsforløpet.

Tykk- og endetarmskreft metastaserer til leveren. Dette kan manifestere seg ved magesmerter under den første ribbenbuen, som forhøyede leverparametere i det biokjemiske bildet fra blodet. Metastaser er synlige på ultralyd eller CT-skanning, PET-CT (positronemisjonstomografi kombinert med CT), på MR. Ved uklare funn er biopsi av leverlesjonene tilgjengelig.

Metastaser i leveren er ofte det første funnet av sykdommen. Lungemetastaser sees som pustevansker, noen ganger brystsmerter og et karakteristisk røntgenbilde. De sees også på CT-, PET-CT- og MR-undersøkelser.