Utbrenthetssyndrom: hva er årsakene, symptomene og stadiene?

I tillegg til psykiske problemer fører utbrenthetssyndrom også til problemer på det sosiale området. Det har ofte en negativ innvirkning på den fysiske helsen og kan føre til langvarig arbeidsuførhet.

Nøkkelen til å forebygge utbrenthetssyndrom er å kjenne til de første signalene og hvordan det kan forebygges.

Den mest utsatte gruppen er personer som arbeider i såkalte hjelpeyrker, f.eks. leger, sykepleiere, ansatte i sosiale institusjoner, helsepersonell på kreftavdelinger osv.

Arbeidet en person utfører, skal naturligvis gi tilfredsstillelse ved å gjøre en god jobb. Det skal gi mening for omgivelsene og for personen selv. Noen ganger er imidlertid arbeidet en kilde til negative faktorer i en persons liv.

Disse negative faktorene skyldes arbeidsforholdene, team- og mellommenneskelige relasjoner, lederskap, arbeidsstil og arbeidsoppgavene generelt.

I noen typer yrker er det en økt forekomst av stressfaktorer som kan påvirke individets personlighet negativt.

Leger, sykepleiere, sosialarbeidere og andre såkalte hjelpeyrker er mest utsatt for slikt negativt stress.

Denne typen arbeid kjennetegnes av at det krever store fysiske og mentale anstrengelser av den enkelte. Dessuten er suksessraten i disse yrkene uforholdsmessig lav.

Leger og sykepleiere tar hyppige nederlag på jobben personlig og oppfatter dem som sine egne feil, inkompetanse, følelse av hjelpeløshet og håpløshet.

En tilstand av psykologisk utmattelse og håpløshet fører til en tilstand som kalles utbrenthetssyndrom.

Det tekniske navnet utbrenthet ble introdusert i psykologiens og psykiatriens verden på 1970-tallet av Henrich Freudenberger.

Utbrenthet er en tilstand der et individ opplever overdreven fysisk, emosjonell og mental utmattelse. Denne tilstanden skyldes langvarig og overdreven utholdenhet i emosjonelt utfordrende situasjoner.

Utbrenthetssyndromet skiller seg fra andre emosjonelle, fysiske og psykiatriske tilstander:

• Stress - Alle er stresset på et eller annet tidspunkt, men utbrenthetssyndrom forekommer bare hos personer som er overdrevent dedikerte til yrket sitt, har urimelige mål, ekstrem motivasjon og forventninger. Dette er vanligvis yrker der det er nær kontakt med mennesker.
• Depresjon - Ved utbrenthetssyndrom har personen ingen følelser av skyld eller anger og forholder seg kun til arbeidsaktiviteter og forholdet til kolleger.
• Utmattelse - Sammenlignet med utbrenthetssyndrom refererer utmattelse mer til fysisk utmattelse, som kan overvinnes ved å hvile. Langvarig fysisk hvile eller søvn hjelper ikke ved utbrenthetssyndrom.

Årsakene til utbrenthet er sammensatt av en rekke faktorer som kan deles inn i ytre miljøfaktorer og indre faktorer som skyldes individets personlighetstype.

De ytre faktorene omfatter blant annet

• fysisk og psykisk overbelastning
• ofte mangel på arbeidskraft
• mangel på kommunikasjon på arbeidsplassen mellom ledelsen og teamet
• mangel på positiv motivasjon i form av belønning, ros og anerkjennelse
• konkurransepreget team og arbeidets art

Interne faktorer omfatter følgende karakter- og personlighetstrekk:

• målorientering
• konkurranseinstinkt
• utholdenhet
• lav selvtillit
• lav toleranse for stress
• mangel på empati
• lukkethet og mangel på kommunikasjon
• behov for å hjelpe andre

Kvinner er mer utsatt for utbrenthet.

Dette skyldes sannsynligvis kvinners høyere arbeidsbelastning. Kvinner er travelt opptatt med jobb og skal i tillegg håndtere husholdning, foreldreskap og barneomsorg.

Kvinners større emosjonelle engasjement på jobben og deres generelle tilnærming til problemløsning på arbeidsplassen bidrar også til økt risiko for utbrenthet.

I tillegg til disse faktorene bidrar også tap av arbeidsidealer, langvarig frustrasjon over utilstrekkelig lønn og eksistensielle problemer, uoppfylte forventninger om sosial anerkjennelse osv. til utbrenthet.

For en del ambisiøse og målbevisste mennesker oppstår den såkalte mulighetenes terror.

Dette er en situasjon der en person ikke kan motstå flere fristende jobbtilbud og ikke kan velge. Han eller hun takker ja til flere jobber, setter seg urealistiske mål og har ingen grenser, spesielt når det gjelder arbeidsmengde.

En slik person blir etter hvert stresset, tidkrevende, følelsesmessig stresset og mer utsatt for å mislykkes. Dette fører til tap av selvtillit, bekymring, psykologisk utmattelse og utbrenthet.

Symptomer på utbrenthetssyndrom viser seg primært på tre områder i livet:

• Psykisk helse
• sosiale kontakter
• fysiske symptomer

På det mentale området begynner negative følelser og holdninger å dominere:

• nedstemthet
• uinteresse (apati)
• manglende evne til å glede seg over noe (anhedoni)
• nervøsitet
• irritabilitet
• frykt
• sinne
• angst
• mangel på fokus
• tap av motivasjon
• utmattelse

I sosiale relasjoner mister man kontakten med omverdenen, og man blir uinteressert i mellommenneskelige relasjoner.

Helsepersonell mister interessen for pasientene, tyr til kontorarbeid eller arbeider alene, og empatisk atferd forsvinner.

Karakteristiske trekk ved sosial atferd ved utbrenthetssyndrom er:

• dehumanisering
• ironi
• kynisme
• undervurdering av pasientenes vanskeligheter
• uforståelighet
• forakt
• kritikk

Det blir stadig vanskeligere å kommunisere med en slik person. Han reagerer på all kritikk med sinneutbrudd eller gråt, samtidig som han selv stiller urimelige krav til omgivelsene og er svært kritisk.

Denne atferden smitter over på privatlivet og familien. Pårørende er ikke en støtte, men snarere en byrde.

De fysiske symptomene er forbundet med psykiske vansker og forverres gradvis.

Disse omfatter blant annet

• kronisk fysisk utmattelse
• utmattelse
• svakhet
• utilpasshet
• søvnvansker
• skremmende drømmer
• magesmerter
• diaré
• mangel på appetitt eller overspising
• vekttap eller vektøkning
• tendens til avhengighet (alkohol, narkotika, medisiner)

Ulike spørreskjemaer om psykisk helse brukes til å diagnostisere utbrenthet, oftest BM Mental Health Questionnaire (Burnout Measure).

Dette spørreskjemaet ble utarbeidet av Ayala Pines og Elliot Aronson i 1980 og brukes fortsatt av mange leger og psykologer.

Det inneholder 21 lettfattelige spørsmål om en persons humør og følelser. Svarene gis av pasienten i form av tall fra 1 til 7. Tallene representerer hyppigheten av følelsene (fra aldri til alltid) som spørreskjemaet spør om i hvert spørsmål.

Vurderingen består av summen av poengsummene i henhold til de tildelte svarene.

Spørreskjemaet er en enkel og rask måte å stille diagnose på.

Utbrenthetssyndromet har flere karakteristiske faser:

1. Entusiasmefasen - gleden og motivasjonen som arbeidstakere, for eksempel leger og sykepleiere, går inn i en ny jobb med.
2. Stagnasjonsfasen - kommer etter å ha kommet inn i en "virkelighet" som ikke er slik de hadde forestilt seg og forventet. Skuffelse, demotivasjon, tap av entusiasme for jobben og negative følelser begynner å gjøre seg gjeldende. Hvis problemet ikke løses, inntreffer neste fase.
3. Frustrasjonsfasen - I en langvarig, uløst dårlig situasjon på arbeidsplassen oppstår det gradvis fysisk og psykisk utmattelse. Arbeidstakerne begynner å stille spørsmål ved hva meningen med arbeidet deres er, og om de får tilstrekkelig belønning for det. Det handler ikke bare om økonomisk belønning, men også om takknemlighet, ros og anerkjennelse fra omgivelsene.
4. Apatistadiet - Arbeidstakeren i det forrige stadiet finner ingen positiv mening i arbeidet sitt. Han havner i en tilstand der han ikke lenger er interessert i arbeidet, han bryr seg ikke, han prøver ikke. Han blir tilbaketrukket. Den negative stemningen gjenspeiles i kommunikasjonen med pasienten. Empatien forsvinner, misforståelser, ironi og dehumanisering kommer. Hvis han ikke ber om hjelp i dette stadiet, kommer det siste stadiet - selve utbrentheten.
5. Utbrenthetsfasen - Fullstendig mental, emosjonell og fysisk utmattelse. Det manifesterer seg i fysiske problemer som ofte fører til arbeidsuførhet.

Utbrenthet i seg selv har tre faser:

1. Den første fasen av utbrenthet kjennetegnes av tidspresset som arbeidstakere, særlig i helsesektoren, ofte opplever. Situasjonen skyldes for eksempel utilstrekkelig bemanning, utstyr, behov for skiftarbeid og hyppige nattevakter. I tillegg kan denne følelsen av nød også skyldes manglende kompetanse, uvitenhet om behandling eller diagnostisering. De som har vanskelig for å takle stressende og følelsesmessig krevende situasjoner på en god måte, er de mest sårbare.
   • Det oppstår en følelse av håpløshet og svekket selvtillit som den ansatte tar med seg inn i privatlivet.
2. Det andre stadiet kjennetegnes av en begynnende nevrose som følge av langvarig utmattelse. Ønsket om å avhjelpe, løse og endre situasjonen står i forgrunnen. Det kjennetegnes av ordet "må".
   • Resultatet av dette uopphørlige behovet for å gjøre noe er imidlertid kaos, distraksjon, manglende fokus, hyppige feil og en haug med uferdig arbeid.
3. I den tredje fasen inntreffer apati og uinteresse for arbeidet. Ordet "må" blir til "trenger ikke".
   • Anhedoni inntreffer, det vil si følelsen av ikke å kunne glede seg over noe som helst. Man føler seg ikke fornøyd med en vel utført jobb, og man gleder seg heller ikke over noen av de aktivitetene som pleide å tilfredsstille en i yrkeslivet eller privatlivet. Motstand og skuffelse ender i utmattelse og kronisk tretthet.

Forebygging

Den enkleste forebyggingen er å forebygge utbrenthet. Det er mulig å unngå den vanskelige livssituasjonen som utbrenthet fører med seg.

Vi har oppsummert prinsippene i noen få punkter:

• sette realistiske mål
• bevissthet om egne evner og muligheter
• kjenne sine egne grenser
• ansvarsfordeling (for ledere)
• balanse mellom aktivitet og hvile
• Prioritering av aktiv hvile
• inkludering av aktiviteter utenfor arbeidet
• etterstrebe best mulig kommunikasjon
• vise takknemlighet overfor de rundt deg
• å akseptere tilsyn med arbeidet ditt
• empati og respekt for pasientene (for helsepersonell)