Angst: symptomer på kronisk angst, panikkanfall? Hvordan bli kvitt dem?

Hva er angst eller angstlidelse? Hvilke typer, årsaker og symptomer har den? Hvordan blir man kvitt den?

Angst er en følelsesmessig tilstand som gir seg utslag i uønskede psykiske og fysiske symptomer. Ifølge Verdens helseorganisasjon opplever omtrent 20-25 % av befolkningen angst i løpet av livet.

I denne artikkelen kan du lese om forskjellen mellom normal angst og sykelig angst, ulike typer angst, årsaker, diagnoser, behandling, meditasjon og mye annen interessant informasjon.

Hva er angst?

Angst er en ubehagelig følelsesmessig tilstand som er forbundet med en negativ mental og ofte fysisk sinnstilstand. Intensiteten av angst varierer og avhenger først og fremst av årsaken. Det kan variere fra en tilstand av mild indre uro, bekymring til en engstelig panikktilstand.

Angst uttrykker først og fremst en følelse av frykt og engstelse.

Angstlidelser blir stadig oftere diagnostisert og påvirker i økende grad vanlige menneskers liv. Den økte forekomsten skyldes hovedsakelig alvorlig følelsesmessig belastning og hyppig stress i hverdagen.

Vanlig frykt er bare en følelsesmessig reaksjon på den aktuelle situasjonen, men angstlidelser tar en sterk psykisk og fysisk form.

De kjennetegnes blant annet av tretthet, hodepine, tetthet i brystet, mageknip eller kvalme. Mer alvorlige former for angst kan inkludere svimmelhet eller audiovisuelle hallusinasjoner.

Angst er et emosjonelt uttrykk som ligner på frykt, og som er forbundet med overhengende potensielle hendelser og situasjoner. Angst omfatter både emosjonelle og fysiske symptomer.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) opplever 20-25 % av befolkningen en eller annen form for angst på et eller annet tidspunkt i livet. Angst oppleves først og fremst i ungdomsårene og mellom 20 og 30 år. Det kan også forekomme i barndommen, i alderdommen eller under graviditet.

Angstlidelser oppleves hovedsakelig i forbindelse med negative og potensielt negative situasjoner. Angstlidelser kan være forbundet med en fysisk organisk sykdom eller som en del av en psykisk sykdom(depresjon, bipolar lidelse, avhengighet osv.).

Normal angst eller sykelig angst?

Den grunnleggende forskjellen mellom "normal" angst og sykelig angst ligger i intensitet, mengde, manifestasjoner og årsak.

Vanlig angst og følelsen av frykt varer i en kort periode. Den forårsakes av bestemte øyeblikk og situasjoner i livet som vi naturlig frykter. Det er en midlertidig tilstand som går over i løpet av kort tid.

Sykelig angst er imidlertid kronisk, og de negative følelsene kommer tilbake.

Følelser av frykt og engstelse er ofte irrasjonelle og oppstår uten en objektiv årsak. Reaksjonen på reelle negative stimuli er også overfølsom.

Sykelig angst forstyrrer ofte dagliglivet og forårsaker indre ubehag og rastløshet.

Angstlidelser kan være så intense at de forstyrrer familielivet, det sosiale livet og arbeidslivet.

Når bør man oppsøke en spesialist?

Hvis du ofte opplever frykt, bekymring og tristhet, selv i dagligdagse situasjoner, er det lurt å søke profesjonell hjelp. Angst manifesterer seg i søvnvansker, tretthet, libido, fordøyelses- og spiseproblemer.

På samme måte som man bør ta vare på sin fysiske helse, bør man også ta vare på sin mentale helse.

Hvis tankene dine, frykten og manglende evne til å fungere normalt begrenser og binder deg, er det nødvendig å oppsøke en fagperson. Med fagperson mener vi en psykiater, eventuelt en psykolog eller psykoterapeut.

Årsaker til angst

Kortvarig angst er forårsaket av en faktisk eller potensiell negativ stimulus. Angstlidelser skyldes en kombinasjon av biologiske, psykologiske og ytre faktorer.

Den utløsende faktoren er ofte økt press og stress.

Genetiske disposisjoner spiller også en rolle. Angstanfall er vanligere hos personer som er født av foreldre som har utviklet en bestemt angst eller psykisk lidelse. Dette er imidlertid ikke regelen.

Biologisk sett dreier det seg om en endring i hjernens kjemi, særlig en ubalanse i nivåene av hormonet serotonin (lykkehormonet) og andre nevrotransmittere i nervesystemet.

Med ytre faktorer mener vi det ytre miljøet som individet befinner seg i. Eksempler på dette er personer som har vokst opp med foreldre som lider av angstlidelser eller andre psykiatriske diagnoser. Det er særlig i barne- og ungdomsårene at en person rammes.

Eksempler på etiologi (oppkomst) av angstlidelser:

• Genetisk disposisjon
• Andre assosierte sykdommer
• Negative atferdsmønstre fra barndommen
• Overdreven eksponering for stress
• Fobier

Typer av angstlidelser

Det finnes mange ulike typer angstlidelser.
Hver av dem er spesifikke med hensyn til etiologi og ledsagende symptomer.

Det kan være komplisert å diagnostisere enkelte angstlidelser, og nedenfor er det listet opp noen ulike typer.

Panikkangst kjennetegnes av plutselige panikkanfall, stress og nervøsitet. Det er et anfall av intens frykt. Det ledsages av fysiske symptomer som gisping, skjelving, overdreven svetting, brystsmerter eller generell kvalme og svimmelhet.

Generalisert angstlidelse kjennetegnes hovedsakelig av overdreven bekymring for dagligdagse og mer alvorlige problemer (helse, arbeid, relasjoner, planer og aktiviteter). Angsten kan utløses av potensielle trusler.

Sosial angstlidelse kjennetegnes av frykt for sosiale situasjoner som kan være potensielt pinlige, opprørende eller upassende. Personen opplever frykt for sosiale interaksjoner og for situasjoner der oppmerksomheten rettes mot dem.

Tvangslidelser gir tilbakevendende påtrengende og relativt uønskede tanker, som for eksempel kan være knyttet til personlig hygiene, orden, renslighet og helse.

Posttraumatisk stresslidelse oppstår i etterkant av en negativ hendelse og kan gi psykiske og fysiske vansker med ting og situasjoner som forbindes med den traumatiske opplevelsen.

Fobi kjennetegnes ved at man opplever frykt og unngår visse gjenstander eller situasjoner, men frykten og engstelsen er overdreven og samsvarer ofte ikke med risiko og reelle farer.

En angstlidelse som skyldes en annen sykdom, kan være en følge av eller en del av en annen somatisk sykdom.

Symptomer og manifestasjoner av angst

De spesifikke kliniske symptomene avhenger av typen angst og eventuelt typen angstlidelse.

Generelt omfatter de imidlertid følelser av tristhet, indre uro og bekymring.

Vanlige psykosomatiske (kroppslige) symptomer inkluderer en følelse av tetthet i brystet, en følelse av utmattelse og overdreven tretthet.

Mulige psykiatriske symptomer:

• Mangel på energi og motivasjon
• Følelser av tristhet og håpløshet
• Indre forvirring og selvmotsigelser
• Bekymring og følelser av frykt
• Følelser av mangel på energi
• Følelse av spenning i brystet
• Motvilje mot å delta i normale aktiviteter
• Irritabilitet og humørsvingninger

Mulige fysiske symptomer:

• Økt tretthet og utmattelse
• Mangel på energi og styrke
• Overdreven svetting og kaldsvette
• Økt hjertefrekvens
• Smerter (trykk) i brystet
• Rask pusting
• Endring/forringelse av søvnkvaliteten
• Distraherbarhet
• Endret/forverret appetitt
• Forstoppelse og fordøyelsesproblemer
• Redusert libido

Diagnostisering og behandling av angst

Diagnostisering av psykologiske diagnoser og lidelser er ganske utfordrende.

Når du begynner å føle at du bør snakke med en fagperson om angsten din, bør du gjøre det.

Du må oppsøke en psykolog eller psykiater. Det er bedre å fange opp fysiske og psykiske helseproblemer tidlig og forebygge dem.

Legen vil først foreta ulike undersøkelser og utelukke fysiske helseproblemer som kan være årsaken til de psykiske symptomene. Diagnosen angstlidelser stilles på psykiaterens kontor.

Det er en økende etterspørsel etter profesjonell hjelp og psykisk helsehjelp.

Behandlingen tar sikte på å fjerne den utløsende årsaken og eliminere de kliniske symptomene.

Den nøyaktige behandlingsformen avhenger av etiologien til angsten, dens kvantitet, kvalitet osv.

Behandling av angst omfatter farmakologisk behandling (psykofarmaka), psykoterapi og fremfor alt selvutvikling (opplæring, avslapningsteknikker osv.).

• Farmakologisk behandling
• Psykoterapi
• Selvutvikling

Medisiner bidrar til å lindre angstsymptomene ved å balansere kjemikalier og prosesser i hjernen. Vanlige medisiner inkluderer antidepressiva, angstdempende midler og betablokkere.

Benzodiazepiner er en gruppe legemidler som brukes ved akutt angst, og som virker i løpet av 30 til 60 minutter.

Det generelle prinsippet med psykofarmaka er å starte med lave doser og gradvis øke dosen ved behov. Dette skyldes hovedsakelig at pasientene er mer følsomme for bivirkningene av disse legemidlene.

Terapi eller psykoterapi er en type profesjonell rådgivning som hjelper deg med å forstå og håndtere angsttilstander. Det bidrar til å eliminere mengden og intensiteten av fremtidige angsttilstander.

Den psykoterapeutiske behandlingens viktigste rolle er å forsøke å endre atferd gjennom å endre tenkemåte. Psykoterapi kan for eksempel ta form av avslappede samtaler, veiledet meditasjon, spill og andre teknikker.

Selvutvikling refererer til de naturlige øvelsene som en person som lider av angst bør utføre regelmessig. Dette er hovedsakelig meditasjons- og avslapningsteknikker som er utformet for å berolige kroppen og sinnet til den enkelte. Eksempler på dette er autogen trening, dyp avspenning, veiledet meditasjon osv. En fagperson kan hjelpe deg med å velge riktig teknikk.

En god avspenning fører til en dyp frigjøring av spenninger på et fysisk og mentalt nivå. Meditasjon bidrar til å gjenopprette balansen i kroppen og skaper deretter en energisk tilstand som gjør det mulig å gå videre.

Behandlingen av psykiske lidelser inkluderer også grunnleggende ting som et vanlig sunt kosthold fullt av vitaminer, mineraler og proteiner. Det anbefales å eliminere enkle sukkerarter. På den annen side er det utmerket å spise grønnsaker, frukt, fiber og probiotika.

Tarmkanalen (mikrobiomet) og hjernen (CNS) er nært knyttet sammen.