Apati: Hva er apati og hva er symptomene på det? Diagnose og behandling

Apati kan påvirke arbeidet vårt, familierelasjoner og selv de mest dagligdagse aktiviteter.

Apati kan være en kortvarig tilstand eller et langvarig sykdomssymptom.

Det er ofte forbundet med demotivasjon, uinteresse, tristhet og likegyldighet overfor stimuli fra omgivelsene.

Manifestasjoner og symptomer, årsaker, diagnose, behandlingsalternativer, motivasjon, psykoterapi og mye mer interessant informasjon finner du i følgende artikkel.

Hva er apati?

Apati er offisielt definert som mangel på motivasjon, viljestyrke, følelser og interesse for stimuli i omgivelsene. Det kjennetegnes av likegyldighet og ofte økt tretthet og tristhet. Det kan påvirke arbeid, personlige relasjoner og normale daglige aktiviteter.

Apati kan likne latskap, uinteresse for stimuli i omgivelsene eller til og med en motvilje mot livet.

Et synonym for apati (likegyldighet) er begrepet sløvhet.

Vi har alle opplevd å være apatiske på et eller annet tidspunkt i livet. I visse livssituasjoner kan apati være normalt.

Ofte er det bare en kortvarig tilstand som skyldes ulike årsaker, som en mer krevende periode på jobben eller i privatlivet, stress, en langvarig stereotypi, fysisk og mental utmattelse osv.

Apati kan være en midlertidig tilstand som går over i løpet av relativt kort tid, eller det kan være et symptom på visse sykdommer. Hyppig, langvarig og kronisk apati er farlig.

Apati kan være et symptom på ulike nevrologiske og psykologiske sykdommer.

Apati kan være et symptom på ulike psykiske sykdommer, for eksempel depresjon a angstlidelserDet forekommer også ved nevrologiske sykdommer som Alzheimers sykdom eller aldersdemens.

Symptomer og manifestasjoner av apati

Symptomene på apatisk tilstand er definitivt ikke hyggelige. Apati kan være både fysisk og psykisk. Det kan manifestere seg i utmattelse, redusert energi, manglende evne til å konsentrere seg og tenke.

Mulige symptomer på ap ati:

• Mangel på energi
• Mangel på motivasjon
• Demotivasjon
• Likegyldighet
• Motvilje mot livet og normale aktiviteter
• Hyppige humørsvingninger
• Forverring av humøret
• Følelser av tristhet og angst
• Døsighet, slapphet
• Økt tretthet
• Latskap
• Nedsatt evne til å tenke
• Nedsatt konsentrasjonsevne
• Uinteresse for stimuli i omgivelsene
• Nedsatt søvnkvalitet
• Svakere arbeidsprestasjoner
• Problemer i forholdet til partneren
• Ignorerer det sosiale livet
• Introverte tendenser
• Hodepine og migrene

Etiologi og årsaker til apati

Er det ikke bare et kortvarig tap av motivasjon?

Det er svært viktig å kunne skille mellom sykelig apati og tap av motivasjon og en midlertidig apatisk tilstand med en spesifikk årsak.

Vi opplever alle på et eller annet tidspunkt en ubehagelig fase av fiasko og stagnasjon.

En person som er frustrert over livet, havner lett i en tilstand av apati. Denne følelsen kan vare i flere dager eller uker, og hvis man ikke tar tak i den, kan den komme tilbake gjentatte ganger.

Når langvarig apati går ut over personlige relasjoner, arbeid og dagligliv, er det snakk om en patologisk tilstand.

Patologisk apati kjennetegnes av tap av interesse for sosial kontakt, sosial aktivitet, ytre stimuli og normale daglige aktiviteter.

Kortvarig tap av motivasjon som skyldes en spesifikk årsak, er mye lettere å håndtere enn patologisk apati.

Ved å overvinne en dårlig periode, endre livsstil, arbeid, nye stimuli, hobbyer, kreative aktiviteter, miljøstøtte, psykoterapi, meditasjonsmotivasjonsteknikker og mange andre måter og livsimpulser.

Et balansert og sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet, eliminering av stress og kvalitetssøvn er grunnlaget for balanse mellom kropp og sinn.

I en vanskelig periode, ved langvarig tap av motivasjon og en følelse av stagnasjon, er det tilrådelig å henvende seg til en nærstående eller ideelt sett til en profesjonell. En psykolog (psykoterapeut) kan hjelpe deg med å analysere og håndtere tilstanden mye raskere.

Det er lurt å bli klar over årsaken til demotivasjonen og å sette seg kortsiktige mål, prioriteringer og forventninger.

Apati og sykdom

Apati ved psykiske lidelser kan ramme alle aldersgrupper. Årsakene til apati kan ikke listes opp i generelle termer. De skiller seg fra hverandre avhengig av hvilken sykdom de ledsager.

Vedvarende apati kan være et ledsagende symptom på ulike psykiatriske og nevrologiske problemer. Det er ofte forbundet med depresjon, melankoli, angstlidelser eller schizofreni.

Oftest er apati forbundet med depresjon.

Apati kan også forekomme hos personer med nevrodegenerative sykdommer. De vanligste nevrologiske sykdommene med apatiske symptomer er demens, senil demens, Parkinsons sykdom a Alzheimers Alzheimers sykdom.

Apati kan ofte være et av de første tegnene på senil demens eller Alzheimers sykdom.

Det kan også forekomme hos personer med anorexia nervosa og andre spiseforstyrrelser. Apati kan i noen tilfeller skyldes organiske forandringer i hjernen, som cyste, betennelse, hematom, blodpropp, svulst og andre strukturelle funn.

Når er det hensiktsmessig å søke profesjonell hjelp?

Hvis årsaken til kortvarig apati er løst, er det ikke nødvendig å oppsøke lege for denne tilstanden. Selv i dette tilfellet er det tilrådelig å bruke støtte fra familie og kjære.

Hvis apatisk atferd på grunn av ubehagelige hendelser vedvarer i flere uker og ikke forbedres til tross for alle anstrengelser, er det nødvendig å søke hjelp fra en spesialist - en psykoterapeut (psykolog, psykiater).

En vedvarende apatisk tilstand med psykiske symptomer (angst, depresjon, manglende interesse for miljøet) og fysiske symptomer (tretthet, hodepine) krever et besøk hos en psykiater.

Hvis du vurderer dette alternativet, ikke nøl med å kontakte en spesialist.

Diagnose og behandlingsalternativer

I de fleste tilfeller stilles diagnosen apati av en psykiater, psykolog eller nevrolog. Legen bruker en vurderingsskala for å vurdere apatiens innvirkning på kvaliteten på det daglige, profesjonelle og personlige livet og på endringer i individets tenkning.

Konservativ behandling består av samtaler med en psykoterapeut. Psykoterapeuten veileder deg til å utvikle et mer positivt verdensbilde. Han eller hun viser deg ulike teknikker for å oppnå riktig tankesett og motivasjon.

Rådgivning hos en psykoterapeut for apati hjelper den enkelte til å takle den uønskede tilstanden raskere. Det bidrar til en sunn tankegang og livsstil.

Legen kan også foreskrive farmakoterapi - medisiner for å lindre angst og depressive tilstander. Disse negative symptomene er ofte forbundet med ap ati.

Hvilket psykofarmaka som brukes, avhenger av den nøyaktige diagnosen, symptomene og helsetilstanden til den enkelte.

Behandlingen av apatiske tilstander ved nevrodegenerative og psykiske lidelser er først og fremst medisinsk. Antidepressiva, psykostimulerende midler, antipsykotika og andre psykofarmaka brukes oftest i forbindelse med apatiske symptomer og generell psykisk helse.

Manifestasjoner av apati hos barn

Hvis du merker at barnet ditt plutselig er annerledes, sløvt og ikke reagerer på stimuli, bør du være årvåken og oppsøke barnelege hvis du er i tvil. Det kan være bare tretthet, men også infeksjoner eller andre akutte sykdommer.

Hvis barnet ditt plutselig er annerledes, sløvt og ikke reagerer på stimuli, bør du være årvåken og i tvilstilfeller oppsøke barnelege. Det kan være bare tretthet, men også infeksjoner eller andre akutte sykdommer.

Hos små barn er en apatisk tilstand vanligvis forbundet med en annen sykdom.

Små barn er fysiologisk sett mer energiske, positive og generelt mer livlige. Tretthet, demotivasjon og manglende interesse for stimuli i omgivelsene er som regel symptomer på annen sykdom.

Det kan være en vanlig sykdom som forkjølelse eller influensa, men også mer alvorlige tilstander som hjerneskade, hjernehinnebetennelse og andre infeksjonssykdommer.

Det kan også være en sensitiv reaksjon på en hendelse i hjemmet eller på skolen.

Hos eldre barn eller ungdommer kan apati være et uttrykk for selvopptatthet, manglende interesse, ensomhetsfølelse osv.

Ved vedvarende apati og andre symptomer (angst, depresjon, panikk...) er det tilrådelig å oppsøke barnelege eller barnepsykiater. Dette kan forebygge psykiske lidelser i voksen alder.