Høyt blodtrykk: Hva betyr hypertensjon, hvilke verdier har det, manifestasjoner?

Høyt blodtrykk kalles på fagspråket hypertensjon.

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer høyt blodtrykk som:

Arteriell systemisk hypertensjon i voksen alder refererer til en tilstand der det er en vedvarende økning i blodtrykket over 140/90 mmHg. Et slikt forhøyet blodtrykk må måles ved flere uavhengige målinger, minst to ganger.

Det er den vanligste hjerte- og karsykdommen og rammer angivelig opptil 25 % av verdens befolkning.

Vet vi hva blodtrykk er?

Vi er alle kjent med begrepet blodtrykk.

Blodtrykket er det hydrostatiske trykket som blodet utøver mot blodårenes vegger. Det oppstår når blodet presses ut av hjertet og ut i blodårene.

Hjertet er en muskelpumpe som pumper oksygenrikt blod rundt i kroppen.

Det høyeste blodtrykket kalles også systolisk blodtrykk.

Det oppstår når hjertemuskelen trekker seg sammen og presser blod ut i aorta. Verdien bør ikke være høyere enn 140 mmHg.

Det diastoliske blodtrykket er derimot til stede når hjertemuskelen slapper av og blodet trekkes inn i hjertet.

Det er den laveste trykkverdien, som ikke bør være høyere enn 90 mmHg.

Det systoliske blodtrykket registreres først og det diastoliske blodtrykket deretter.

Systolisk blodtrykk før skråstreken 120/80 diastolisk blodtrykk etter skråstreken.

Blodtrykket er ikke det samme gjennom hele dagen, men varierer avhengig av ulike faktorer som fysisk eller mental aktivitet, anstrengelse og hvile, søvn, kroppsstilling, tid på døgnet - døgnrytme.

Det er helt normalt at blodtrykket stiger gradvis med alderen.

Du kan også lære mer om blodtrykk i artiklene:

• Høyt blodtrykk - om sykdommen arteriell hypertensjon
• Magasinartikler
  • Typiske symptomer på høyt blodtrykk
  • Passende og upassende matvarer for hypertensjon
  • Hvordan redusere det uten hjelp av medisiner - snarere som et supplement til medikamentell behandling eller for å forhindre utbruddet

Høyt blodtrykk brytes ned...

Hypertensjon er delt inn i primære og sekundære former.

Den primære formen er en sykdom som ikke har en nøyaktig identifisert årsak. Ulike risikofaktorer er involvert i utviklingen av denne typen. Den kalles derfor også multifaktoriell.

Noen risikofaktorer er påvirkelige og andre er ikke påvirkelige.

Eksempler på ukontrollerbare faktorer er høy alder, kjønn, genetisk disposisjon eller vasomotorisk dysregulering.

Av de som kan påvirkes av mennesker, kan nevnes overvekt og fedme, røyking, overdreven stress eller generelt feilaktig livsstil. Miljø- og luftforurensning har også en negativ effekt.

Vet du forskjellen på overvekt og fedme?

Hva er verdien av høyt blodtrykk?

Vi snakker om høyt blodtrykk når verdiene er over 140/90 over lengre tid.

Høyere blodtrykksverdier kan imidlertid variere i grad og alvorlighetsgrad.

Tabellen viser inndelingen av hypertensjon i henhold til alvorlighetsgraden.

Interessant informasjon: oppsummeringstabell over blodtrykksverdier

Hva er årsakene til høyt blodtrykk?

Primær (essensiell) hypertensjon har ingen kjent årsak, i motsetning til sekundær hypertensjon, som skyldes et annet helseproblem.

Vanlige forhøyninger i blodtrykket

Det er helt normalt at en person får målt blodtrykket under visse forhold som ikke er sykelige.

Blodtrykket påvirkes av fysisk anstrengelse. Det stiger under manuelt arbeid, rask gange, trappegang, løping, fotturer, sportsaktivitet.

Det er viktig at det deretter avtar gradvis i hvile.

Blodtrykket stiger også med mentalt eller psykologisk stress. Hvis noen blir sint, har langvarig arbeidsstress, problemer i familien og så videre.

Langvarig stress ligger bak utviklingen av andre helseproblemer i tillegg til hypertensjon.
Irritabel tarm-syndrom eller tetani er et eksempel.

Hypertensjon - risiko for andre problemer

Langvarig forhøyet blodtrykk har en negativ innvirkning på hele organismen. Når det vedvarer, påvirkes hjerte- og karsystemet, øynene, nyrene og hele kroppen.

Tabellen viser stadiene av hypertensjon i henhold til effekten på kroppen

Hypertensiv krise

En tilstand med alvorlig og akutt form for blodtrykksøkning som truer en persons helse og liv.

Blodtrykket stiger over 210/130.

Forutsetningen for krisen er tilstedeværelsen av andre problemer. Eksempler er nevrologiske symptomer (svimmelhet, oppkast, nedsatt balanse eller bevegelighet), brystsmerter, synsforstyrrelser. Alvorlige komplikasjoner er hjerneslag, hjertesvikt eller hjertemuskelinfarkt.

Det skyldes ofte utilstrekkelig eller forsømt behandling av høyt blodtrykk.
Muligens sekundær hypertensjon.
Les også artikkelen Hypertensiv krise.

Smerter som årsak til forhøyet blodtrykk

Smerter er et eksempel på en annen, ikke langvarig årsak til hypertensjon.

Smerte vil også øke blodtrykksverdiene. Denne negative subjektive følelsen er ubehagelig, men nødvendig. Smerte er en beskyttelse mot skade på organismen eller deler av den.

Den oppstår som et resultat av virkningen av ulike krefter eller andre skadelige agenter. Disse virker enten eksternt på kroppen (i tilfelle en forbrenning eller skade) eller internt, som en formidling av sykdomssymptomet.

Smerte er et symptom på ulike sykdommer og er ofte det første som oppstår.

Smerte har sitt utspring i sentralnervesystemet - hjernen. Følelsen av smerte formidles av nerveender i huden eller i indre organer.

Smerte kan være akutt (som oppstår plutselig) eller kronisk (som varer lenge). Overfladisk smerte er godt lokalisert, for eksempel på huden.

Visceral eller dyp somatisk smerte, derimot, er vanskeligere å avgrense. Den overføres ofte til andre steder enn der den har sitt utspring. Vi kjenner også til fantomsmerter, som kjennes der den amputerte kroppsdelen befinner seg.

Sekundær hypertensjon

Denne typen hypertensjon kalles også symptomatisk og er en tilstand der det finnes en kjent organisk årsak til blodtrykksøkningen.

Den rammer ca. 5-15 % av dem som er rammet av hypertensjon, mens de øvrige tilfellene er representert ved den essensielle formen.

De vanligste årsakene til sekundær hypertensjon er:

• Hormonelle, for eksempel feokromocytom, primær aldosterisme, Cushings syndrom, hypertyreose, akromegali
  .
  • Sykdommer i det endokrine systemet (endokrine kjertler) - binyrer (medulla eller cortex), hypofysen
• graviditet og svangerskapsforgiftning ( preeklampsi eller eklampsi)
• nyresykdom, f.eks. betennelse, svulst, som følge av traume
• renovaskulær, patologisk innsnevring av nyrekar - nyrearteriestenose
• nevrologisk, for eksempel ved hjerneslag
• mekanisk skade, for eksempel koarktasjon av aorta, en medfødt innsnevring av aorta
• medikamenter, for eksempel glukokortikoider, hormonelle prevensjonsmidler, sympatomimetika.

Vanlige og fritt tilgjengelige nesedråper kan også øke blodtrykket - spesielt ved overdreven og langvarig bruk.

Hva annet påvirker økningen i blodtrykket?

I tillegg til organisk skade er det risikofaktorer som forverrer hypertensjon eller øker sannsynligheten for utbruddet.

Disse inkluderer:

• Røyking
• overvekt og fedme - spesielt med en BMI over 30
• diabetes
• nedsatt fettmetabolisme, forhøyet kolesterolnivå
• for høyt kostholdsinntak, dvs. overspising
• for høyt inntak av salter og Na (natrium) i kost og væske (sterkt mineralisert vann)
• mangel på magnesium (Mg, magnesium), kalium (K, kalium) eller kalsium (Ca, kalsium) i kosten
• mangel på fysisk aktivitet
• for høyt stressnivå, langvarig psykisk stress
• tretthet og mangel på søvn
• alkoholisme
• snorking og søvnapné
• lav fødselsvekt
• bruk av narkotika, kokain, amfetamin
• miljøforurensning

Vær forsiktig under svangerskapet

Høyt blodtrykk i svangerskapet sammen med hevelser kan være tegn på svangerskapsforgiftning. Dette er risikabelt for den gravide kvinnen, men også for fosteret.

Når det gjelder graviditet, er det snakk om hvis:

Systolisk blodtrykk stiger over 140 mmHg.

Eller

Diastolisk blodtrykk er over 90 mmHg.

I tillegg:

+ Det omtales også som hypertensjon når blodtrykket stiger med:

1. systole 25 mmHg
2. diastole 15 mmHg
3. sammenlignet med blodtrykksverdiene før graviditeten

5-7 % av gravide kvinner har såkalt svangerskapshypertensjon.
Opptil 20 % av førstegangsfødende kan ha hypertensjon.

Derfor er det viktig å måle blodtrykket ved legebesøk. Det er viktig å varsle legen (gynekologen) hvis man ved et uhell måler høyt blodtrykk hjemme.

Ikke overse disse symptomene i svangerskapet:

1. hodepine
2. synsforstyrrelser
3. kvalme (oppkastfornemmelser)
4. til oppkast
5. hevelse, som først starter i bena og rundt anklene, og som senere utvikler seg oppover i kroppen

Hypertensjon i barndommen

Forekomsten av hypertensjon er lavere i barndommen, og rapporteres å være 1-2 % i aldersgruppen 10 til 16 år, mens den stiger til 15 % hos unge mellom 20 og 30 år.

Som i voksen alder er barndommen også en risikofaktor for utvikling av ulike problemer og senere sykdommer. Dette gjelder spesielt for aterosklerose eller andre hjerte- og karsykdommer og nyreskader. Derfor er tidlig oppdagelse svært viktig.

Primær hypertensjon forekommer i lavere grad enn sekundær. De vanligste årsakene er fedme, men også nyreproblemer.

Les også.

Definisjon av hypertensjon hos barn:

En økning i blodtrykket over den 95. persentilen av verdien for en gitt alder, kjønn og høyde.

Den målte verdien må selvfølgelig bekreftes ved tre uavhengige målinger. Det er viktig å følge retningslinjene når man måler blodtrykket. Det er viktig at barnet ligger riktig under målingen, at mansjetten er riktig plassert og bred nok, og at barnet får hvile før målingen.

Ved evaluering av blodtrykk og hypertensjon hos barn brukes såkalte prosentildiagrammer.

Symptomer generelt

Hypertensjon er farlig fordi det kan forekomme asymptomatisk (uten symptomer) i lang tid. Det er denne egenskapen som gjør det til en vanskelig følgesvenn for menneskers helse.

Det omtales ofte som den stille morderen.
Det første symptomet kan være et akutt hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Når blodtrykket stiger, oppstår det:

1. tretthet og generell svakhet
2. hodepine
3. svimmelhet
4. nedsatt balanse og bevegelighet
5. synsforstyrrelser - tåkesyn, uskarpt syn og dobbeltsyn
6. tinnitus eller andre hørselsproblemer
7. prikking i lemmene
8. rødhet og hetetokter
9. økt svetting
10. kvalme, følelse av tyngde i magen
11. følelse av kvalme eller oppkast
12. skjelving i kroppen, skjelving
13. neseblod(epistaxis)
14. brystsmerter, vagt ubehag i brystet
15. hjertebank
16. pustevansker
17. hevelse
18. søvnforstyrrelser

Diagnose og behandling i korte trekk

Anamnese, familieanamnese og andre risikofaktorer er viktige i diagnostiseringen. Vedkommende beskriver alltid selv sine plager. Blodtrykket måles gjentatte ganger, og i tillegg foretas en 24-timers måling, såkalt Holter-monitor.

Det er viktig å undersøke hele kroppen og oppdage konsekvensene av høyt blodtrykk.

Derfor legges det til EKG, ekko, røntgen, sonografi, CT eller MR (avhengig av behov og problemer), en øyeundersøkelse, spesielt en bakgrunnsundersøkelse av øynene. I tillegg tas det blod og urin til laboratorieundersøkelser.

Behandling og viktige forsiktighetsregler.

Hvis en person har høyt blodtrykk og tar medisiner - ikke juster behandlingen selv.
Ikke hopp over foreskrevet behandling.
Den akutte formen (hypertensiv krise) er en risiko.

Å prøve hjemmebehandling eller forskjellige bestemors råd vil ikke hjelpe. Medisinsk behandling er nødvendig.

Legemidler fra forskjellige grupper brukes. Spesielt kombinasjonen av dem er gunstig.

Kombinasjonsbehandling inkluderer:

• antihypertensiva, vasodilatorer
• ACEI-hemmere - angiotensinkonverterende enzymhemmere
• betablokkere
• kalsiumkanalblokkere
• diuretika
• angiotensinreseptorblokkere

Hvordan forebygge høyt blodtrykk eller hjelpe til med langtidsbehandling

I tillegg til de ovennevnte farmakologiske behandlingene er det også nødvendig med livsstilsjusteringer.

Tiltak som f.eks:

• vektreduksjon - ved overvekt og fedme
• reduksjon av saltinntaket (5-6 mg per dag), natrium (Na)
• tilstrekkelig med magnesium, kalium og kalsium i kostholdet og væskebalansen
• mindre fet og tung mat
• spise regelmessig, flere ganger i løpet av dagen og mindre porsjoner
• et rasjonelt og balansert kosthold
• tilstrekkelig fysisk aktivitet
• tilstrekkelig inntak av alkohol
• redusere stressnivået
• hvile, avslapning, søvn og ferie
• adekvat behandling av assosierte sykdommer
• begrensning av alkoholinntak
• røykeslutt