Hukommelsesforstyrrelser: Hva er årsakene til hukommelsestap (korttidshukommelse, langtidshukommelse, plutselig hukommelsestap)?

Hukommelsessvikt kan være delvis eller fullstendig. Fullstendig hukommelsestap er også kjent som amnesi. Det er ofte en tilstand som er forårsaket av for eksempel en traumatisk hjerneskade, et slag eller til og med forgiftning.

I noen tilfeller er imidlertid prosessen langvarig og gradvis, og det skjer også en degenerasjon av andre sensoriske og kognitive funksjoner. Hukommelsesforstyrrelser involverer noen ganger bare korttidshukommelsen (dvs. nye fakta), andre ganger langtidshukommelsen.

Nevrologiske årsaker

Hukommelsessvikt forekommer ved ulike nevrologiske sykdommer, typisk for eksempel Alzheimers sykdom. Det er en alvorlig sykdom som rammer eldre mennesker, og som kjennetegnes av tap av hjernemasse og personlighetsforandringer.

Demens innebærer typisk hukommelsestap, men også nedsatt rasjonell tenkning, særlig hos eldre. Parkinsons sykdom er ofte forbundet med bevegelsesproblemer og muskelskjelvinger, og noen ganger også hukommelsestap og forvirring.

Andre nevrologiske årsaker er epilepsi. Etter et epileptisk anfall oppstår hukommelsestap. Man kan ikke huske tiden før, under og etter anfallet. Et annet tilfelle er hjernebetennelse.

Men også ved hjernehinnebetennelse kan hukommelsestap forekomme. Også ved kugalskap. Det er en infeksjonssykdom som skader hjernen. Den kalles også bovin spongiform encefalopati.

Andrea Bull, M.D., ekspertforfatteren av artikkelen, legger til:

Forbigående global amnesi er en kortvarig hukommelsesforstyrrelse som varer i flere timer, oftest 6 til 24 timer. Den innledes ofte av en sterk følelsesmessig opplevelse. Den manifesteres av både anterograd og retrograd hukommelsestap. I tillegg er pasientene engstelige, forvirrede, redde og desorienterte. Andre nevrologiske symptomer som afasi, dysartri eller motoriske forstyrrelser er ikke til stede!

Psykiatriske lidelser

Flere psykiatriske lidelser ledsages også av hukommelsestap. For eksempel er det ved delirium en kvalitativ bevissthetsforstyrrelse med hukommelsestap.

Hukommelsestapet kan være delvis eller fullstendig, avhengig av hvor alvorlig situasjonen er.

Ved alkoholisme er det også ofte hukommelsestap, og det er ikke bare alkoholvinduet som er problemet, men også langtidshukommelsessvikt på grunn av skader på hjernecellene.

Personer som er utsatt for hysteri kan også oppleve hukommelsessvikt. På samme måte er hukommelsessvikt vanlig ved schizofreni. Depressive lidelser og angstlidelser kan også bidra til hukommelsessvikt.

Alternativt i enkelte stressende situasjoner. Dette er ofte naturlig, for eksempel et typisk vindu i ulike stressende situasjoner under påvirkning av omstendighetene. Selv ved søvnmangel oppstår hukommelsessvikt, men spesielt konsentrasjonsproblemer og tretthet.

Hos barn forekommer hukommelsessvikt hovedsakelig ved mild hjernedysfunksjon. Det forekommer for eksempel ved cerebral parese eller psykisk utviklingshemming. En rekke andre symptomer i tillegg til hukommelsessvikt er også til stede. For eksempel oppmerksomhetsforstyrrelser, atferdsforstyrrelser, emosjonell labilitet, lav emosjonell kontroll.

Andre årsaker

Ofte kan hjerneslag ligge bak hukommelsestap. Hjerneslag skyldes oksygenmangel i hjernen, på grunn av dannelse av en blodpropp i blodbanen. En mer alvorlig årsak kan være kreft.

Personer med systemisk lupus erythematosus har også hukommelsessvikt hvis sykdommen påvirker hjernen og den kognitive funksjonen. Atferdsendringer er også et problem. Noen ganger kan demens utvikles som en følgesykdom.

Ved hjernerystelse oppstår det et kortvarig tap av bevissthet og til og med av hukommelse. Personen husker ikke selve skadeøyeblikket, og heller ikke den korte perioden før eller etter skaden. Hjernerystelse er oftest forårsaket av en hodeskade, for eksempel ved en kollisjon.

I tillegg forekommer hukommelsessvikt også ved:

• Huntingtons sykdom
• Addisons sykdom
• Utbrenthetssyndrom
• søvnapné
• søvnforstyrrelser, søvngjengeri, søvnløshet
• postpartum-psykose
• forgiftning (intoksikasjon)

Visse legemidler har også en negativ effekt på hukommelsen, først og fremst benzodiazepiner, sovemedisiner, antihistaminer og trisykliske antidepressiva.

Hvis en person tar statiner og betablokkere, kan vedkommende få problemer med hukommelsen.

Vitaminmangel

Vitaminmangel kan også være årsaken, særlig vitamin B1 og B12. Disse finnes hovedsakelig i kjøtt, egg og meieriprodukter. Særlig veganere kan ha et problem.

På samme måte kan det oppstå mangel på næringsstoffer og vitaminer ved spiseforstyrrelser som anoreksi. Crohns sykdom utgjør imidlertid også en risiko for mangel på disse stoffene. Tretthet, svakhet, vekttap og andre problemer som følge av dette, er forbundet med sykdommen.