Hva er hallusinasjoner og vrangforestillinger, hvorfor oppstår de, og hvordan kan de diagnostiseres og behandles?

Hva er hallusinasjoner og vrangforestillinger, hvorfor oppstår de, og hvordan kan de diagnostiseres og behandles?
Foto kilde: Getty images

Hallusinasjoner, vrangforestillinger og illusjoner er de vanligste manifestasjonene av psykiske lidelser. Noen ganger kan de være kortvarige. De er patologisk tenkning og en forstyrrelse i virkelighetsoppfatningen. Hva er forskjellen mellom en hallusinasjon og en vrangforestilling? Når er det nødvendig å oppsøke lege?

Hallusinasjoner og vrangforestillinger er symptomer på ulike sykdommer, ikke bare psykiatriske. De er knyttet til forstyrrelser i virkelighetsoppfatningen, bevisstheten eller tenkningen.

Årsakene til hallusinasjoner og vrangforestillinger er svært forskjellige, fra påvirkning av alkohol og narkotika til psykiatriske eller nevrologiske lidelser.

Årsaker til hallusinasjoner, diagnose, behandling, psykoterapi og mange andre interessante opplysninger finner du i artikkelen.

Hallusinasjon, vrangforestilling eller illusjon?

Både hallusinasjoner og vrangforestillinger er forstyrrelser i sanseoppfatning og tenkning. Den berørte personen er overbevist om at tilstanden er reell. Begge tilstandene er like og kan være nært beslektet.

Vrangforestillinger

En vrangforestilling er en falsk, sykelig skapt forestilling som den syke ikke kan overbevises om at ikke er virkelig. Denne tankeforstyrrelsen forekommer ofte spesielt ved schizofreni, men kan være et symptom på mange andre nevropsykiatriske lidelser.

Vrangforestillinger handler ofte om å være påvirket, kontrollert, overnaturlig eller å ha kontroll. Vrangforestillinger representerer derfor en insisterende tro på noe som er falskt eller ubegrunnet. Det er en tankeforstyrrelse.

Hallusinasjoner

En hallusinasjon er en falsk, forvrengt oppfatning av virkeligheten og virkelige situasjoner, objekter eller personer. Hallusinasjoner kan involvere alle menneskelige sanser, som syn, hørsel, lukt, berøring og til og med smak.

Ordet hallusinasjon er avledet av det latinske ordet "alucinari", som betyr "tankespinn".

Hallusinasjoner forårsakes av en kjemisk reaksjon eller abnormitet i hjernen til den det gjelder. Hallusinasjoner er et symptom på noen psykiatriske lidelser, som psykose eller schizofreni. De kan imidlertid også være et direkte resultat av bruk av vanedannende og hallusinogene stoffer.

Ved hallusinasjoner er det ikke sikkert at personen er klar over at det han eller hun opplever ikke er virkelig. Hallusinasjoner kan være svært ubehagelige og plagsomme for personen (edderkopper, slanger, spøkelser, stemmer, lukter...).

Vrangforestillinger

Mens vrangforestillinger er en forstyrrelse i tenkningen, kalles illusjoner og hallusinasjoner persepsjonsforstyrrelser. I begge disse tilfellene oppfatter personen virkeligheten på en forvrengt måte. I motsetning til hallusinasjoner er illusjoner basert på et virkelig objekt. Hjernen oppfatter objektet, men bearbeider det feil.

Hallusinasjoner skyldes at man opplever noe som egentlig ikke eksisterer. Illusjoner skyldes at man feiltolker noe reelt. Illusjoner er forvrengte oppfatninger av situasjoner og objekter. Et eksempel er en skygge som ligner et spøkelse eller en figur. En viss type illusjon brukes også av tryllekunstnere.

Hallusinasjoner: typer, utbredelse og årsaker

Hallusinasjoner kan deles inn i:

  • Auditive hallusinasjoner (lydhallusinasjoner) - Dette er den vanligste typen hallusinasjon. Personen hører lyder eller musikk som er virkelige for dem. Eksempler på auditive hallusinasjoner er fottrinn, banking eller folkestemmer. Noen personer hører stemmer som befaler eller råder dem til å gjøre noe.
  • Visuelle hallusinasjoner - Denne typen vanlige hallusinasjoner innebærer at man ser ting som ikke er virkelige. Det kan være gjenstander, former, lys og lignende. Det kan også dreie seg om mer komplekse visuelle hallusinasjoner i form av dyr, mennesker eller overnaturlige vesener som ligner på eventyr.
  • Taktile hallusinasjoner (berøringshallusinasjoner) - I en taktil hallusinasjon føler personen en bestemt berøring på kroppen. Vanligvis er dette en ubehagelig følelse. Eksempler er følelsen av insekter som kryper på kroppen, kløe, svie eller bevegelse av indre organer.
  • Olfaktoriske hallusinasjoner (lukthallusinasjoner) - I disse hallusinasjonene kan personen lukte spesifikke lukter som ikke finnes og som ingen andre kjenner. Dette er først og fremst ubehagelige fremmede lukter og lukter.
  • Smakshallusinasjoner - Disse hallusinasjonene utløser følelsen av smaker i munnen som i de fleste tilfeller er fremmede eller ubehagelige for personen.

Årsaker til hallusinasjoner

Årsakene til hallusinasjoner er svært forskjellige og multifaktorielle. De kan være midlertidige, kortvarige årsaker eller symptomer på langvarige sykdommer.

Midlertidige årsaker til hallusinasjoner:

  • Påvirkning av alkohol
  • Narkotikapåvirkning (marihuana, LSD, amfetamin, heroin, kokain og andre ulike hallusinogener).
  • Alvorlig dehydrering og utmattelse av kroppen
  • Sterke følelsesmessige fenomener (sorg, traumer)
  • Søvnmangel
  • Effekter av anestesi
  • Høy feber (spesielt hos barn og eldre)

Sykdommer som årsak til hallusinasjoner

Alvorlige fysiske organiske sykdommer kan forårsake visse hallusinasjoner, blant annet svulster i sentralnervesystemet, lever-, nyre- og annen organsvikt.

I tillegg kommer sykdommer i nervesystemet, for eksempel nevrodegenerativ Parkinsons sykdom i et fremskredent stadium, Alzheimers sykdom eller en type epilepsi med epileptiske anfall.

Hallusinasjoner er hovedsakelig et symptom ved visse psykiatriske diagnoser. Ved psykiske lidelser som posttraumatisk stressyndrom eller schizofreni har mange pasienter syns- og hørselshallusinasjoner.

I tillegg kommer vrangforestillinger og ulike psykotiske lidelser.

Eksempler på sykdommer med mulig forekomst av hallusinasjoner:

  • Schizofreni
  • Posttraumatisk syndrom
  • Demens
  • Alzheimers sykdom
  • Parkinsons sykdom
  • Epilepsi
  • Narkolepsi
  • Bipolar lidelse
  • Psykose
  • Psykotisk depresjon

Vrangforestillinger: typer, inndelinger og årsaker

Vrangforestillinger og hallusinasjoner forekommer hovedsakelig som symptomer på psykiske (psykiatriske) og nevrologiske lidelser. Schizofreni eller psykotisk sykdom er også eksempler.

Basert på deres natur kan vrangforestillinger deles inn i:

  • Ekspansive vrangforestillinger - Personen overvurderer sine egne sanne egenskaper. Han eller hun har en følelse av overdreven makt, evne og unikhet. Ekspansive vrangforestillinger deles inn i megalomane (overvurdering av egen betydning), religiøse (tro på opprinnelsen), ekstrapotente (overvurdering av egne krefter), reformistiske (tro på å gjøre revolusjonerende endringer i samfunnet) og andre.
  • Depressive vrangforestillinger - Individet er på sin side utsatt for ubegrunnede forestillinger om sin egen ubetydelighet og svakhet. Disse deles videre inn i mikromaniske vrangforestillinger (undervurdering av seg selv), hypokondriske (forestillinger om sykdom), autokausale (meningsløs selvbebreidelse), fryktsomme (frykt for katastrofale og negative hendelser), dysmorfofobe (forestillinger om kroppsdelens negative utseende) og andre.
  • Paranoide vrangforestillinger - deles inn i forfølgelsesforestillinger (forestillinger om å bli forfulgt og avlyttet av en annen person), transformasjonsforestillinger (forestillinger om personlighets- og kroppsforandringer), metamorfoseforestillinger (forestillinger om å forandre seg til et annet vesen eller dyr), emulative forestillinger (uberettiget sykelig sjalusi) og andre.

Etiologi for vrangforestillinger

Vrangforestillinger forekommer hovedsakelig hos personer med nevrologiske og psykiatriske sykdommer, for eksempel nevrodegenerative lidelser (Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, multippel sklerose, Picks sykdom...) og andre sykdommer i nerve- og karsystemet (svulst, blødning, traume, aterosklerose...).

De kan også forekomme ved alvorlige metabolske og endokrine sykdommer (Addisons, Cushings syndrom...), vitaminmangel (B12, folsyre) og eksponering for psykoaktive stoffer, medikamenter og giftstoffer.

Diagnostisering og behandling av hallusinasjoner og vrangforestillinger

Hallusinasjoner og vrangforestillinger er forstyrrelser i persepsjon og tenkning. Pasienten er overbevist om at de er virkelighet. Enten det er en kortvarig eller langvarig tilstand, er det nødvendig med en profesjonell vurdering av den medisinske tilstanden. Om nødvendig bør det etableres en terapeutisk plan.

I første omgang vil legen ta opp en omfattende sykehistorie, vurdere pasientens grunnleggende helse og kliniske symptomer. Legen vil vurdere symptomene som pasienten beskriver. Sannsynligvis vil pasienten bli henvist til en spesialist - en nevrolog eller psykiater.

Diagnosen hallusinasjoner og vrangforestillinger stilles vanligvis i en samtale med en psykiater. En nevrologisk undersøkelse kan være indisert for å utelukke en organisk årsak til hallusinasjonene.

En grundig diagnose og kunnskap om hallusinasjonenes etiologi er avgjørende for å kunne etablere en behandlingsplan og hjelpe pasienten.

Behandling av psykiatriske lidelser skjer først og fremst gjennom samtaler med en terapeut, livsstilsendringer og medikamentell behandling.

  • Medikamentell behandling
  • Psykoterapi
  • Endring av livsstil

Medikamentell behandling brukes først og fremst for å lindre de ubehagelige symptomene på sykdommen (schizofreni, Alzheimers sykdom, psykose, demens, depresjon ...). Ved organisk årsak i form av funn i sentralnervesystemet er det også mulig med kirurgisk behandling.

Antipsykotiske legemidler (nevroleptika) er en type medisiner som hovedsakelig brukes til å behandle psykoser, tankeforstyrrelser (vrangforestillinger) og persepsjonsforstyrrelser (hallusinasjoner). De virker hovedsakelig på dopamin- og serotoninreseptorer i sentralnervesystemet.

Antidepressiva er legemidler som har forbedret behandlingsmulighetene for depressive lidelser og angstlidelser på grunn av deres effekt på hjernens kjemiske reaksjoner.

Ofte brukes en kombinasjon av farmakologisk behandling (antipsykotika, antidepressiva...) og psykoterapi (kognitiv atferdsterapi).

Psykoterapi går ut på å bygge opp et nært terapeutisk forhold mellom terapeuten og personen som lider av vrangforestillinger eller hallusinasjoner. Det krever interesse og samarbeid fra pasientens side.

Psykoterapi bidrar til å håndtere uønskede tilstander, angst og patologisk tenkning i forbindelse med vrangforestillinger, noe som forbedrer pasientens generelle livskvalitet.

Det er flere faktorer som er avgjørende for valg av psykoterapi. Psykoterapeuten kan foreslå hvilken type terapi og metode som passer best til pasientens helseproblem og personlighet. Pasienten bestemmer selv hva som passer ham/henne best basert på informasjonen fra terapeuten.

Når er det hensiktsmessig å søke profesjonell hjelp fra en lege?

Hvis du eller noen du kjenner opplever noen form for hallusinasjoner eller vrangforestillinger, bør du få en medisinsk vurdering. Psykisk helse er like viktig som fysisk helse.

Hallusinasjoner kan være farlige, så ikke vær redd for å snakke om dem med dine nærmeste og en fagperson.

Hallusinasjoner kan få en person til å føle seg engstelig, paranoid og redd, noe som kan føre til en betydelig reduksjon av komforten i hverdagen.

Den psykiske lidelsen påvirker arbeidet og det sosiale livet.

Ubehandlede psykiske problemer kan føre til problemer i personlige relasjoner, familie- og arbeidsliv og på arbeidsmarkedet.

Psykoterapi og samtale med terapeut. Animasjon av kvinner som sitter på seter.
Psykoterapi og det terapeutiske intervjuet: forestillinger om terapi og psykologisk utvikling. Kilde: Getty Images
fdel på Facebook

Interessante ressurser

  • healthline.com - Forskjellen mellom hallusinasjoner og vrangforestillinger. Healthline. Joslyn Jelinek, LCSW
  • solen.sk - Schizofreni og andre psykotiske lidelser i DSM-5. Solen. Jozef Dragašek, MD, PhD.
  • medicalnewstoday.com - Hva du bør vite om hallusinasjoner, Medical News Today, Timothy J. Legg, PhD, PsyD.
  • psychiatriepropraxi.com - Vrangforestillinger og behandling av disse. Psychiatry for practice. Marie Ociskova, PhD et al.
  • RABOCH, Jiří og Pavel PAVLOVSKÝ, Psykiatri, andre utgave, Praha, Psykiatrisk sykehus, Karlsuniversitetet, Karolinum forlag, 2020, ISBN 978-80-246-4604-6.
Målet med portalen og innholdet er ikke å erstatte faglig undersøkelse. Innholdet er til informasjonsformål og uforpliktende bare, ikke rådgivende. Ved helseproblemer anbefaler vi å søke profesjonell hjelp, besøke eller kontakte lege eller apotek.