Hvorfor oppstår brystsmerter? De viktigste og også mindre vanlige årsakene

Brystsmerter kan ha forskjellige årsaker og karakter.

Brystsmerter kalles mastalgi.
Følelsen av tetthet i brystet kalles mastodyni.

Stress, overdrevent inntak av koffein, nikotin og teofyllin kan bidra til disse vanskene.

Om brystene

Brystet ligger på brystets fremre vegg, omtrent mellom andre og sjette ribbein. Det består av selve brystkjertelen og det omkringliggende bindevevet.

På brystet finner vi brystvorten og areola med økt pigment og glatt muskulatur som gjør at brystvorten kan reise seg.

Kjertelsystemet består av kanaler, lobuli og mindre lobuli.

Mellomrommet mellom kjertelstrukturene består av fett.

Ved brystsmerter er det viktig å skille mellom hvor smertene kommer fra. De kan enten komme primært fra brystet eller stråle inn i brystet fra andre steder.

Smerter direkte i brystet er vanligst hos kvinner, men kan også forekomme hos menn.

Ved langvarige brystsmerter er det viktigst å utelukke en alvorlig årsak, for eksempel en ondartet (malign) brystsvulst.

Når du skiller mellom årsakene til brystsmerter, bør du svare på følgende spørsmål. På denne måten kan legen stille en differensialdiagnose raskere og kan hjelpe deg bedre.

Spørsmål:

Hvilken type brystsmerter opplever du?

• Vi vet om de er akutte (plutselig oppstått) eller kroniske (langvarige).
• Hva slags type brystsmerter har du?
• Når kjenner jeg smertene? Er smertene konstante eller episodiske?
• Har smerten et triggerpunkt? Smerte avhengig av menstruasjonssyklus, anstrengelse, matinntak, aktivitet, stress, amming osv.
• og spørsmål som f.eks:
• Har jeg en avlastningsposisjon?
• Hva er smerteintensiteten på en skala fra 1 til 10?
• Er smertene ledsaget av andre symptomer i brystområdet?
• Føler jeg smerte bare når jeg palperer brystet?
• Kjenner jeg en klump? Er den bevegelig, myk? Er den ubevegelig, stiv?
• Har jeg smerter i andre deler av kroppen?
• Kjenner jeg andre ubehagelige følelser og/eller forandringer på kroppen?
• Har jeg forhøyet kroppstemperatur, svette, vekttap, tretthet, manglende appetitt?
• Har noen i familien min hatt bryst- og/eller eggstokksykdom?

Hovedårsaker til brystsmerter

Smerter kan enten komme direkte fra brystet eller stråle ut til brystområdet fra et annet sted.

5x smerter som primært kommer fra brystet

1. utviklingsforstyrrelser og involusjon (atrofi) av brystkjertelen

Ved utviklingsforstyrrelser i brystkjertlene kan kvinner oppleve ulike former for ubehag og smerter i brystområdet.

De grunnleggende forstyrrelsene omfatter

• utstående brystvorter (polyteli)
• en ekstra brystkjertel (polymasti)
• fravær av brystvorten (athelia)
• defekte muskelfester, brystlidelser
• juvenil stromal hyperplasi

Det er denne utviklingsforstyrrelsen som ofte kan forårsake nevrologiske og ortopediske vansker i brystområdet. På grunn av brystenes vekt må pasientene ofte gjennomgå brystreduksjonskirurgi.

• medfødt snitt i brystvorten
• fibroadenomer
• makromasti
• fyloid svulst
• hyperplasi i ungdomsbrystene

Involusjonsforstyrrelser (atrofi) inkluderer fibrocystiske forandringer i brystet.

2. menstruasjonssyklus

Kjertelsystemet i brystet er følsomt for hormonelle endringer.

De viktigste hormonene inkluderer østrogen, progesteron og prolaktin.

Hos kvinner er sykliske hormonelle endringer forårsaket av menstruasjonssyklusen.

Kjertelen forandrer seg på grunn av syklusen. Gradvis produseres og akkumuleres mindre mengder sekresjon. Til slutt skjer det en abruptio n av cellene i de siste dagene av menstruasjonssyklusen.

Hormonelle endringer kan være forbundet med økt ømhet i brystene til smerter, menstruasjonsmigrene, ubehag i magen til intense smerter, ryggsmerter, humørsvingninger, generell svakhet og så videre.

Brystsmerter oppleves av noen kvinner under eggløsningen, andre før eller under selve menstruasjonen.

Brystet er større, mer oppsvulmet og mer følsomt i den andre fasen av syklusen.

Brystene er også følsomme og smertefulle å ta på i løpet av syklusen.

Plager før selve menstruasjonen kalles premenstruelt syndrom (PMS).

Brystsmerter er mer vanlig hos kvinner med fibrocystiske forandringer.

Med alderen endrer brystkjertlene gradvis karakter.

I begynnelsen av ungdomsårene finner vi den juvenile typen, fra kjønnsmodenhetsperioden og fremover er det den fertile typen, deretter overgangen til atrofisk type.

Brystsmerter kan også forekomme hos kvinner i overgangsalderen i forbindelse med hetetokter, søvnløshet, økt kroppsvekt og hodepine.

3. Graviditet, amming og smerter i forbindelse med produksjon av morsmelk

Brystet gjennomgår dramatiske endringer under graviditet og forberedelse til amming.

Prolaktinnivået stiger betydelig frem til fødselen. Høye nivåer av østrogener og gestagener produsert av morkaken påvirker også denne prosessen.

Under amming virker oksytocin på melkekjertelen.

Endringer og forberedelse av brystkjertelen ledsages ofte av smerte, en følelse av intens spenning og trykk.

Kvinner kan oppleve økt følsomhet og smerte når de ammer.

Amming og brystsmerter...

Smerte kan være forårsaket av flere faktorer.

Feil ammeteknikk fra mors side eller utilstrekkelig og/eller feilaktig feste av barnet.

Utilstrekkelig tømming av melkegangene, korte intervaller mellom ammingene, smitteoverføring fra mor eller sykehuspersonalet spiller også en rolle.

På fødestuen koloniseres den nyfødtes munn av ulike bakterier, som så kommer inn i brystet under amming.

Utmattelse hos mor etter fødselen eller et halvt år etter fødselen kan bidra til disse problemene.

Ofte vil moren umiddelbart utvikle små ujevnheter til større sprekker (ragades) i brystet.

Det skadde brystet blir da betent, uttrykker ikke nok melk og gjør enda mer vondt. En ond sirkel er skapt.

Et bryst som er fylt med melk, er følsomt å ta på, smertefullt og hardt. Dette kan oppstå ved utilstrekkelig pumping eller overdreven melkeproduksjon.

Hva kan hjelpe?

Suging av melken under rennende vann i dusjen, brystvortebalsam, acetatkompresser, gasbind dynket med medisin fra apoteket kan gi lindring.

Hvis smerter og ubehag vedvarer, bør du oppsøke lege. Brystbetennelse (mastitt) skal ikke undervurderes.

Bakterielle infeksjoner, brystsuppurasjon, abscessdannelse, økt temperatur (febrilitet) ved mastitt krever behandling med antibiotika.

Selv om problematisk amming er et følsomt tema, bør du søke råd! Det er ingen grunn til å føle seg mislykket.

Rådfør deg med lege, sykepleier eller ammeveileder. Helserådgivning og opplysningsportaler skrevet av eksperter er også nyttig.

Se opp for diskusjonsfora. Kloke råd fra mødre kan noen ganger gi misforstått trygghet og praktiske råd. Du bør ikke ignorere symptomene. Svulster tar seg ikke tid!

I noen tilfeller oppstår svulster også under svangerskapet eller etter fødselen under amming. Kvinner tilskriver feilaktig langvarige hovne bryster og vedvarende smerter til hormonelle endringer under graviditet og amming. De oppsøker ofte ikke gynekolog av denne grunn.

4. brystbetennelse

Brystbetennelse (mastitt) kan ikke bare oppstå i den ovennevnte perioden i løpet av de seks månedene med svangerskap og amming.

Smertefull brystbetennelse kan føre til at en kvinne må til gynekologisk undersøkelse også utenfor denne perioden.

Mastitt bør ikke undervurderes. Det kan føre til dannelse av purulente avleiringer (abscesser) og fistler.

Les også: Mastitt: betennelse i brystkjertelen. Hva er symptomene og risikoen for forekomst?

Det finnes flere typer:

A. periduktal mastitt

Ved denne betennelsen spiller fortykkede sekreter i de utvidede melkekanalene og bakterieinfeksjon (for det meste stafylokokker) en rolle.

Risikoen er økt hos kvinnelige røykere og hos pasienter med vitamin A-mangel.

I de tidlige stadiene av betennelsen brukes betennelsesdempende konservativ behandling. Ved fremskreden purulent infeksjon er kirurgisk inngrep nødvendig.

B. puerperal mastitt

En vanlig form for betennelse i brystkjertelen etter fødselen. Den er forbundet med dårlig ammeteknikk som beskrevet ovenfor.

C. ikke-puerperal mastitt

Kan oppstå når som helst i løpet av kvinnens liv.

Ved denne typen kan infeksjonen spre seg med irritasjon/skade på brystvorten og andre assosierte sykdommer, generell svakhet og utmattelse, viremi osv.

Behandlingen er betennelsesdempende, antibiotisk og/eller kirurgisk avhengig av tilstanden.

5. svulster i brystet

Brystsmerter kan ledsage godartede og ondartede bryst svulster.

Det finnes mange histologiske typer.

Avhengig av vevstypen kjenner vi epiteliale, myoepiteliale, mesenkymale, fibroepiteliale, maligne lymfomer, brystvortesvulster, sekundære lesjoner (metastaser), som igjen deles inn i andre typer.

Hos unge kvinner er godartede fibroadenomer et vanlig funn.

Deres antall og karakter kan variere.

Omtrent 10-20 % av den kvinnelige befolkningen har fibroadenomer.

De er vanligst i alderen 15-35 år.

Voksende, problematiske fibroadenomer og spesielt atypiske funn er indikasjoner for fjerning etter vurdering av spesialist.

Det er viktig for en kvinne å kjenne brystene sine og utføre regelmessige selvundersøkelser av brystene som et forebyggende tiltak.

Grunnlaget for forebygging er selvundersøkelse av bryst ene (selvpalpasjon) med sirkelbevegelser rundt de enkelte kvadrantene i brystet og armhulen.

Det anbefales fortrinnsvis på 7.-8. dag etter menstruasjonen.

Det er den enkleste og mest tilgjengelige metoden for tidlig oppdagelse av brystkreft.

Les mer:
Selvundersøkelse av brystene: en trinnvis guide til forebygging og brysthelse

Brystkreft er den vanligste kreftformen hos kvinner, og forekomsten er høyest mellom 55 og 65 år.

Viktig informasjon finner du i artikkelen:
Årsaker og symptomer på brystkreft? Selvundersøkelse som metode for forebygging

Brystkreft kan sjelden forekomme hos menn.

Den vanligste histologiske typen er duktal invasiv brystkreft.

Vi støter også på lobulær invasiv brystkreft og inflammatorisk brystkreft.

Kvinner oppdager ofte en knute i brystet ved et uhell og kjenner ikke smerte, men det betyr ikke at en knute uten smerte er godartet.

Kreftfremkallende brystsmerter manifesterer seg som langvarig verkende til sterke, vedvarende smerter i brystet.

Brystkreft forekommer oftest i den øvre laterale delen (kvadranten) av brystet.

Det er ofte allerede forbundet med forandringer i brystet.

Alarmerende symptomer!

• Langvarig smerte
• palpasjon av en klump (stiv, ubevegelig, har en tendens til å bli større over tid)
• endringer i brystvortenes utseende
• sipping av sekresjon fra brystvorten
• tilbaketrekking av brystvorten
• oransje hud rundt brystet
• endringer i formen på deler av eller hele brystet
• følbare klumper (forstørrede lymfeknuter) i armhulen
• generelle symptomer (generell svakhet, vekttap, manglende appetitt)
• symptomer forbundet med tilstedeværelse av fjernmetastaser

Hva er risikofaktorene?

Økende levealder, økende levestandard, utsettelse av familieetablering, ammerestriksjoner og såkalt vestliggjøring av livsstilen har alle en innvirkning på utviklingen av brystkreft.

• Positiv familiehistorie
• tidlig menarche (første menstruasjon)
• førstegangsfødende (hvis kvinnen ikke har født barn)
• feilaktige matvaner (mangel på frukt og grønnsaker), for høyt fettinntak
• fedme
• mangel på fysisk aktivitet
• langvarig og overdreven bruk av prevensjonsmidler i overgangsalderen
• påvirkning av PCB, plantevernmidler
• påvirkning av stråling

Medisinsk forskning har gjort enorme fremskritt i behandlingen av kreft. I behandlingen av brystkreft brukes moderne kirurgiske teknikker, cellegift, strålebehandling (radioterapi), kombinasjoner av behandlinger og målrettet biologisk behandling.

I dag gjør tidligere oppdagelse og nye kirurgiske alternativer det mulig å bevare brystet.

Nye funn gir persontilpasset og skreddersydd behandling takket være molekylærgenetisk stratifisering av pasientene.

En utfordring innen onkologi er immunterapi og mulig bruk av immunterapi i behandlingen av ondartede svulster.

12x andre årsaker

Hva er de andre alternativene?

Smerter som stråler ut (overføres) til brystet

Her er de elleve (12) vanligste årsakene til ubehag...

1. Muskel- og skjelettlidelser (muskel-, benskader) rygglidelser, ryggvirvellidelser, kontusjoner, ribbeinsbrudd (frakturer), skulderleddslidelser, kondro-ossøs betennelse i brystveggen (Tietz syndrom)
2. Kardiovaskulære årsaker til iskemiske smerter, såkalt stenokardi (smerter bak brystbenet) når det er utilstrekkelig oksygentilførsel til hjertemuskelen
3. Lungesykdommer lungebetennelse, pleuritt (lungehinnebetennelse)
4. Sykdommer i fordøyelseskanalen betennelse i spiserøret (øsofagitt), betennelse i magesekken (gastritt)
5. Hudsykdommer hudsykdommer med brystskader, f.eks. brystpsoriasis
6. Nevrologiske sykdommer nevrologiske sykdommer med smerter som stråler ut i brystet
7. Revmatologiske sykdommer Revmatologiske sykdommer med smerter som stråler ut i brystet
8. Smittsomme årsaker til herpes zoster (helvetesild)
9. Sykdommer i det endokrine systemet forstyrrelser i hormonproduksjon og/eller -frigjøring som forårsaker brystsmerter
10. Sykdommer i lymfesystemet 97 % av lymfedrenasjen er rettet mot armhulen.
11. Etter skader, operasjoner
12. Les mer om dette

Bryster hos menn

Hos menn danner den rudimentære (forkrøplede) formen grunnlaget for brystkjertelen.

Hos menn går brystkjertelen tilbake på grunn av testosteron. Mannlig brystvev inneholder de samme reseptorene for signalmolekyler, slik at det kan reagere på de samme stimuliene.

Forstørrede bryster hos menn kalles gynekomasti.

Gynekomasti = forstørret mannlig bryst.

Bryst- og/eller brystsmerter hos menn kan være forårsaket av overdreven fysisk anstrengelse.

Spesielt hos yngre menn kan brystsmerter oppstå ved feil treningsteknikk og overanstrengelse.

Brystkreft er relativt sjelden, og menn med brystkreft behandles vanligvis ved spesialiserte kreftsentre.

Brystforstørrelse (gynekomasti) hos menn kan skyldes:

• sykdommer i det endokrine systemet
• bruk av steroider, testosteron
• virkningen av visse legemidler, f.eks. psykofarmaka, digoksin, cellegift, spironolakton
• skrumplever i leveren
• nyresvikt
• ulcerøs kolitt
• kreft

Hos menn kan økt ømhet eller ømhet i brystene og brystforstørrelse være et alarmerende tegn på testikkelkreft!

Grunnleggende metoder for brystundersøkelse

Det første grunnleggende trinnet er anamnese og fysisk undersøkelse hos gynekolog.

Onkologiske markører som CEA og Ca 15-3 er nyttige i laboratoriet.

Bildedannende metoder som brukes i brystundersøkelsen, omfatter ultralyd (USG) av brystet, mammografi, magnetisk resonanstomografi av brystet. Røntgen av brystet, CT-skanning og andre undersøkelser brukes for å vurdere de omkringliggende strukturene ytterligere og utelukke andre årsaker.

I dag har mammografien gjennomgått betydelige radiologiske fremskritt takket være moderne digitale teknikker og mindre strålingseksponering.

Kvinner over 40 år får regelmessig utført radiologiske undersøkelser som en del av brystkreftscreeningen. For kvinner i risikogruppen med en genetisk belastning er det strengere forebyggende og kurative tiltak.

Biopsi er viktig i den diagnostiske prosessen og gir sikker histologi.

I dag finnes det moderne metoder med en fin nål som pasienten ikke kjenner eller kjenner minimalt.

Selv biopsiundersøkelsen utføres under bildekontroll direkte fra det berørte området.

BI-RADS-score(score for sannsynlighet for godartet eller ondartet lesjon)

• BI-RADS 0 - ufullstendig funn, ytterligere undersøkelse er nødvendig
• BI-RADS 1- normalt, negativt funn
• BI-RADS 2- godartet funn
• BI-RADS 3- sannsynligvis godartet funn, anbefalt oppfølging med kortere intervall
• BI-RADS 4- mistenkt for malignitet
• BI-RADS 5- ondartet funn
• BI-RADS 6- bekreftet ondartet funn

TNM-klassifisering for å bestemme omfanget av tumorengasjement:

• T tumor (tumorstørrelse)
• N nodus (lymfeknuteinvolvering)
• M metastase (ingen/fravær av metastaser)

Ikke la frykten vinne over smerten!

Oppsøk lege hvis du har vedvarende brystsmerter eller andre problemer!