Hyppig vannlating hos både menn og kvinner: Hva er de mulige årsakene? Kan medisiner hjelpe?

Hyppig vannlating kan være et symptom på et spesifikt helseproblem. Noen ganger har det en vanlig, ikke-farlig årsak. Overdreven vannlatingsfrekvens kan gjøre selv de mest hverdagslige aktivitetene ubehagelige.

Mulige årsaker til hyppig vannlating og trang til å gå på toalettet, diagnose, forebygging, hjemmehjelp og mye mer interessant informasjon finner du i artikkelen.

Hva regnes som hyppig vannlating?

Kroppen kvitter seg med avfallsstoffer fra kroppen ved å urinere. Urin inneholder hovedsakelig urinsyre, urea og unødvendige avfallskomponenter. Blæren er et indre sekkelignende organ og skal inneholde 600 ml urin.

Når blæren fylles, øker følelsen av trang til å late vannet.

En sunn og normal vannlatingsfrekvens anses å være 6-8 ganger i løpet av 24 timer(ved inntak av ca. 2 liter væske per døgn). Om natten er en normal vannlatingsfrekvens maksimalt 2 ganger per natt.

Dette er bare et omtrentlig tall.

Det er mange faktorer som påvirker vannlatingshyppigheten, blant annet alder, kjønn, drikkemønster, fysisk aktivitet, energiinntak/-uttak, helsetilstand og medikamentell behandling.

Hyppig vann latingstrang (på fagspråket kalt pollakisuri) kan være et vanlig symptom på mange sykdommer. Det trenger ikke alltid være en sykdom i utskillelsessystemet (urinveiene).

Pollakisuri innebærer at en person har behov for å tisse oftere enn vanlig. Vanligvis dreier det seg bare om små mengder urin. Det kan forekomme både om dagen og om natten.

Hyppig vannlating har en negativ innvirkning på normale daglige aktiviteter, søvnkvaliteten og den generelle komforten til personen.

En frisk person har blæren under kontroll og er i stand til å undertrykke trangen til å gå på toalettet. Når det ikke er mulig å regulere urinlekkasjen, snakker vi om inkontinens (spontan urinlekkasje).

Overdreven vannlating (6-8 ganger) er ikke alltid tegn på et helseproblem. Hyppigere vannlating er naturlig når energiforbruket er høyt og når man drikker store mengder væske.

Ved langvarige problemer og regelmessig vannlating mer enn 10 ganger i døgnet må årsaken til problemet identifiseres.

Hyppigheten og den omtrentlige urinmengden som skilles ut, bør overvåkes. 15 til 30 minutter etter siste toalettbesøk kan være en indikasjon på et helseproblem.

Mulige årsaker til hyppig vannlating

Ved uspesifikke symptomer, smerter eller svie ved vannlating er det lurt å søke profesjonell hjelp hos en urolog.

Årsaken til hyppig vannlating er multifaktoriell. Urinsystemet er et komplekst system som er forbundet med andre interne systemer i kroppen. Nedenfor beskrives mulige årsaker.

For høyt inntak av væske, alkohol og koffein

Hvis du drikker mer væske enn vanlig i løpet av dagen, er det naturlig med hyppigere vannlating. Det kan også være et problem hvis du regelmessig drikker for mye væske i løpet av dagen. Det anbefales å drikke ca. 2 liter væske per dag, avhengig av vekt, alder og energiforbruk.

Drikkevarer som inneholder alkohol eller koffein kan irritere utskillelsessystemet og virke vanndrivende. Når det gjelder alkohol, kvitter kroppen seg med unødvendig væske og forurensende stoffer ved overdreven vannlating. Denne tilstanden korrigeres i løpet av kort tid.

Hvor mye vann bør jeg drikke per dag?

Den psykogene faktoren

Økt stress, angst, overdreven nervøsitet og emosjonell spenning kan føre til økt hyppighet av vannlating og avføring. I sporadiske stressende situasjoner er dette organismens naturlige "kamptilstand".

Ved langvarig og regelmessig stress kan man utvikle overaktiv blæresyndrom og en følelse av konstant vannlatingstrang.

Overaktiv blære

Overaktiv blære (også irritabel blære) kjennetegnes av hyppig vannlating i løpet av dagen og natten. Ved overaktiv blære forekommer vannlating mer enn 8-10 ganger i løpet av dagen.

Overaktiv blære er mer vanlig hos eldre mennesker og hos kvinner.

Personer med dette syndromet føler behov for å tisse når blæren er fylt til omtrent halvparten av volumet. Fyllingsgraden og følelsen av trang til å gå på toalettet kan være individuell.

Årsaken til irritabel tarm er hovedsakelig relatert til alder, kjønn, psykologisk, ekskretorisk og reproduktiv helse og andre faktorer.

Farmakoterapi (legemidler og medisiner)

Noen medisiner er rettet mot å tømme kroppen og øke utskillelsen av vann. Disse inkluderer medisiner mot ødem, høyt blodtrykk og nyre- eller leversykdom.

Diuretika er legemidler med vanndrivende effekt som virker direkte på nyrene og øker urinproduksjonen.

Noen naturlige urter som støtter lymfesystemet og drenerer kroppen, har en vanndrivende effekt.

Infeksjoner og betennelser i urinsystemet

Ved inflammatoriske infeksjonssykdommer i utskillelsessystemet oppstår irritasjon av blæren og urinveiene. Dette manifesterer seg hovedsakelig ved svie og ubehag ved vannlating.

I dette tilfellet er det nødvendig med en spesialistdiagnose av en lege og bestemmelse av årsaken til infeksjonen ved undersøkelse av en urinprøve.

Betennelsesprosessen kan forekomme i nyrene, blæren, urinlederne og urinrøret. Betennelse i urinrøret er vanligere hos kvinner. Dette skyldes den anatomisk kortere lengden på urinrøret. Eksponering for kulde og hypotermi kan også føre til hyppig vannlating.

Hvis infeksjonen ikke behandles, kan den utvikle seg til blære og nyrer. Blærebetennelse kalles på fagspråket blærekatarr og forårsakes hovedsakelig av bakterien Escherichia coli.

Urinveisinfeksjon: hva er symptomene og årsakene?

Overdreven drikking, tilstrekkelig regenerering av organismen og farmakologisk behandling foreskrevet av en urolog vil hjelpe. Det er nødvendig å ta hensyn til gjentatte betennelser i urinsystemet.

Nyre (urin) steiner

Urinstein (nyrestein) i form av små steiner dannes ved utilstrekkelig oppløsning av mineraler og salter i nyrene og urinveiene. De kan også oppstå som et resultat av smittsom betennelse og ofte tilbakevendende betennelse.

Risikofaktorer omfatter stoffskiftesykdommer, lokale faktorer, livsstil og familiehistorie.

Konsentratene beveger seg gjennom urinveiene og forårsaker smerter, ubehag og økt trang til hyppig vannlating. Smertene som forårsakes av urinstein, kalles nyrekolikk.

Nevrologisk sykdom

Når nervesystemet og dets funksjon er skadet, kan utskillelsessystemet fungere dårlig. Det kan være en degenerativ nevrologisk diagnose, hjerneslageller traumer.

Eksempler er spontane muskelsammentrekninger i blæren og trang til å urinere før blæren er fylt. Diagnose og behandling avgjøres av en nevrolog.

Diabetes mellitus

Hyppig vannlatingstrang forekommer også ved diabetes mellitus (diabetes). Hyppig vannlating, overdreven tør ste og munntørrhet er ofte de første symptomene på diabetes.

Hovedårsaken er en økt mengde glukose i blodet. Som et resultat må nyrene øke funksjonen for blodfiltrering og urinutskillelse.

Forstyrrelser i blæretømmingen kan forekomme. Blæren tømmes ikke tilstrekkelig og irriterer for å urinere igjen. Ved mistanke om diabetes er det nødvendig å oppsøke lege som vil diagnostisere nivået av glukose i blodet og urinen.

Prostata hos menn

Etter fylte 50 år forstørres ofte prost ata, og volumet presser på urinrøret. Dette fører til ufullstendig tømming av blæren og hyppig vannlating.

Den godartede forst ørrelsenav prost ata kalles på fagspråket benign prostatahyperplasi (forkortet BPH).

Behandlingen kan være konservativ i form av medikamentell behandling og livsstilsendring. Kirurgisk behandling er også mulig. Sykdommen kan forebygges ved årlige forebyggende besøk hos urolog.

Graviditet hos kvinner

Hyppig vannlating under graviditet er et vanlig fenomen. Det voksende fosteret i livmoren presser gradvis på de omkringliggende indre organene, inkludert blæren. Det forårsaker hyppig vannlatingstrang.

Ved uklare symptomer eller ubehagelige opplevelser ved vannlating er det nødvendig å oppsøke gynekolog.

Mild inkontinens (urinlekkasje) kan forekomme i perioden etter fødselen og skyldes at bekkenbunnsmuskulaturen og bukveggen er svekket etter fødselen.

Andre sykdommer

Hyppig vannlating og vannlatingstrang er et multifaktorielt symptom som hovedsakelig signaliserer en forstyrrelse i utskillelses-, kjønns- eller nervesystemet.

Kjønnssykdommer og seksuelt overførbare infeksjoner er også mulige årsaker til hyppig vannlating. De ledsages av smerter, svie, kløe og ubehag ved vannlating og samleie.

Årsaken kan også være psykologisk og psykosomatisk. Hos både kvinner og menn er bekkenbunnen og bekkenmuskulaturen viktig for å forebygge inkontinens og for opplevelsen av seksualitet.

Kreft er også en mulighet, spesielt godartede og ondartede svulster i prostata, livmor, blære og andre omkringliggende områder. Derfor er det alltid nødvendig med en spesialistdiagnose av en lege (urolog).

Prostatakreft: årsaker og første symptomer. Hva er prognosen for behandling?

En oversikt over muligeårsaker til hyppig vannlating :

• infeksjoner og betennelser i urinveiene
• farmakoterapi (vanndrivende midler)
• overdreven inntak av væske
• inntak av alkohol
• overdrevent inntak av koffein
• nyrestein i urinveiene
• nyresykdom
• forstørret prostata hos menn
• graviditet hos kvinner
• seksuelt overførbare sykdommer
• inkontinens og svekkelse av bekkenbunnen
• sykdommer i nervesystemet
• psykologiske faktorer (angst, stress, anspenthet)
• psykosomatiske sykdommer
• overaktiv blære
• onkologiske sykdommer i bekkenområdet
• diabetes mellitus (sukkersyke)
• fedme

Hyppig vannlating hos barn

Overdreven vannlating eller trang til å tisse plager barn i tillegg til voksne.

Hyppig vannlating hos barn bør ikke undervurderes på grunn av risikoen for å spre infeksjoner til omkringliggende strukturer. Dette gjelder spesielt ved infeksjoner.

Urinveisbetennelse er et av de vanligste problemene forbundet med hyppig vann lating hos barn.

Det forekommer hovedsakelig hos jenter på grunn av det anatomisk kortere urinrøret.

Risikofaktorer er blant annet dårlig hygiene, og spesielt hos mindre barn er det økt risiko for overføring av bakterieinfeksjoner fra området rundt endetarmen.

Hyppig vannlating forekommer også i ungdomsårene og skyldes en kombinasjon av kulde, kaldt vær og utilstrekkelig bekledning.

Diagnostisering, behandling og forebygging av hyppig vannlating

Den første diagnosen hyppig vannlating stilles av fastlegen, som henviser pasienten til en spesialist - en urolog.

Urologen vil fastslå eller utelukke en diagnose relatert til urinveiene.

Ved mistanke om andre sykdommer henviser han pasienten til riktig avdeling (nevrologi, gynekologi, psykiatri, gastroenterologi og andre).

Ved behandling av hyppig vannlating forårsaket av en sykdom i et annet system, er målet med behandlingen å eliminere årsaken. Farmakologiske regimer for diabetes, medisinsk eller kirurgisk behandling for nevrologiske lidelser, kirurgisk behandling for kreftsykdommer...

Den innledende diagnosen består av prøvetaking og laboratorieundersøkelse av en urinprøve fra pasienten. Vanligvis tas det også en blodprøve. Urologen undersøker pasienten ved palpasjon, tar opp anamnese og vurderer de kliniske symptomene.

Det er aktuelt med en instrumentell ultralydundersøkelse av nyrene og relevante organer.

Ved infeksjon og betennelse i urinveiene velges medisinsk behandling med antibiotika, smertestillende og betennelsesdempende medikamenter. Behandlingen omfatter justering av livsstil, drikkeregime, kosthold og eliminering av fysisk eller psykisk stress.

Ved overaktiv blære får pasienten ofte antikolinergika for å redusere irritabiliteten i blæren ved å redusere den lokale muskelsammentrekningen.

En tilleggsbehandling ved hyppig vannlating er rehabilitering i form av styrking og kontroll av bekkenbunnsmuskulaturen.

Ved lokale urologiske problemer behandles årsaken, for eksempel behandling av nyrestein (urinstein). Behandlingen er regimebasert, medisinsk og ofte kirurgisk.

Forebygging av hyppig vannlating og vannlatingstrang består i en livsstilsendring. Det dreier seg først og fremst om å begrense inntaket av alkohol, koffein og mat og drikke med van ndrivende og irriterende effekt (overdrevent krydret og sterk mat, kunstige søtningsmidler ...).

Det daglige væskeinntaket bør ligge på ca. 2 liter per dag, avhengig av alder, kroppsvekt og energiforbruk.

Det anbefales å begrense væskeinntaket om kvelden før leggetid. Hyppigheten av nattlig vannlating (teknisk sett nykturi) reduseres.

Det anbefales et balansert og regelmessig kosthold med tilstrekkelig med vitaminer, mineraler, makronæringsstoffer (protein, komplekse karbohydrater, fett) og fiber. Som en del av livsstilen bør man passe seg for kulde og hypotermi. Det har en negativ effekt på hyppig vann lating.

Det anbefales å styrke bekkenmuskulaturen og bekkenbunnen hjemme, blant annet med Kegel-øvelser som tar sikte på isolert aktivering og sammentrekning av bekkenbunnen.

I tillegg til å styrke musklene i utskillelsessystemet støtter bekkenmuskulaturen opplevelsen av seksualitet hos kvinner og erektil funksjon hos menn.

Når bør jeg oppsøke lege?

• Hyppig vannlating i løpet av dagen og natten
• Følelse av ufullstendig tømming
• Smerter og svie ved vannlating
• Illeluktende urin
• Uspesifikk farge på urinen, uklar urin
• Tilstedeværelse av blod i urinen
• Inkontinens (spontan urinlekkasje)
• Økt kroppstemperatur og feber
• Eventuelle vage symptomer og smerter