Kan demens være et symptom på en annen sykdom? Hva er manifestasjonene og typene?

Begrepet demens kommer fra latin og betyr "tankeløs, ufornuftig, sinnssyk, sinnssyk". I dag bruker vi dette begrepet om en ervervet intellektuell forstyrrelse.

Denne sykdommen opptrer vanligvis hos eldre voksne, men i sjeldne tilfeller kan den oppdages i yngre alder eller til og med hos barn.

Demens kan diagnostiseres fra 3-årsalderen. Den tidlige psykomotoriske utviklingen er fullført i denne alderen. En medfødt intellektuell forstyrrelse med kliniske manifestasjoner før 3-årsalderen kalles idioti eller retardasjon.

Demens rammer ca. 5 % av alle personer over 65 år, og i 90-årsalderen har nesten halvparten demens.

Det skilles mellom to typer demens avhengig av de første tegnene på demens:

• Presenil demens (debut før fylte 65 år).
• senil demens (etter fylte 65 år).

Den kliniske manifestasjonen av demens er det såkalte demenssyndromet. I denne artikkelen finner du tegn og symptomer på dette.

Demenssyndrom

Demenssyndrom kjennetegnes av en gradvis forverring av kognitive funksjoner.

Kognitive funksjoner styres av hjernen og gjør det mulig for oss å utføre normale daglige aktiviteter.

Ved hjelp av kognitive funksjoner:

• orientere oss i tid og rom
• kommunisere med andre mennesker
• forstå hva andre sier til oss
• kan vi skrive, lese og regne
• forstå ulike logiske konstruksjoner
• Vi kan til og med tenke abstrakt og bruke fantasien til å gjøre vurderinger.
• vi kan planlegge mer komplekse og kompliserte oppgaver

Kognitive funksjoner inkluderer :

• hukommelse
• tenkning
• intellekt
• persepsjon
• oppmerksomhet

Hvor mange typer demens finnes det?

Demens klassifiseres i henhold til flere kriterier. Her er de vanligste typene demens i henhold til ulike kriterier.

I henhold til hvor hjerneskaden er lokalisert:

• Kortikal (kortikal) demens, f.eks. Alzheimers demens - Disse viser seg hovedsakelig ved nedsatt hukommelse, læring, dømmekraft, logisk og abstrakt tenkning, apraksi (nedsatt evne til å utføre innlærte bevegelser, f.eks. ved påkledning), akalkuli (nedsatt telling), agnosi (nedsatt oppfattelse av gjenstander med synet i behold) og afasi (nedsatt taleevne).
• Subkortikal (subkortikal) demens, f.eks. Huntingtons sykdom - Denne typen demens har en mild hukommelsessvikt, spesielt når det gjelder gjenkalling av eldre minner. Psykomotorisk retardasjon uten akalkuli, afasi og apraksi dominerer. Fra sykdommens begynnelse er det en markert svekkelse av eksekutive funksjoner, planlegging, motivasjon, oppmerksomhet og muskeltonus.

I henhold til forløpet deles demens inn i:

• langsomt progredierende (Alzheimers demens)
• raskt progredierende (vaskulær demens)
• stasjonær demens (etter ulykker)

I henhold til alvorlighetsgraden deler vi inn i:

• demens av moderat alvorlighetsgrad
• demens med moderat alvorlighetsgrad
• alvorlig demens

Hva forårsaker hjernedegenerasjon?

En av de mulige årsakene til demens er en medfødt predisposisjon for degenerasjon av celler og intercellulære forbindelser. Den gradvise døden av nerveceller og deres forbindelser fører til atrofi av de kortikale eller subkortikale hjernesentrene.

Demenssykdommer med denne mekanismen kalles primære nevrodegenerative demenssykdommer og utgjør opptil 60 % av alle demenssykdommer.

Det mest kjente eksempl et erAlzheimers sykdom Det er en familiær demens som er en autosomal dominant sykdom forårsaket av mutasjoner i opptil tre gener (på kromosom 21, 14 og 1).

Parkinsons sykdomer også en kjent arvelig sykdom som skyldes en mutasjon i genet for parkin (protein) eller ubiquitin C-hydrolase. Begge har en beskyttende funksjon i hjernen. En feilfunksjon i genet fører til raskere og enklere celledød.

Et defekt gen alene er imidlertid ikke nok. I tillegg til en genetisk disposisjon er det nødvendig med en utløsende faktor for den kliniske manifestasjonen av demens. Dette kan være en annen organisk sykdom, en endring i miljøet, en vanskelig sosial situasjon eller en følelsesmessig utfordrende periode.

Andre primærdegenerative demenssykdommer inkluderer :

• Demens med Lewy-legemer
• frontotemporal demens
• demens ved Huntingtons sykdom

Alle de ovennevnte demenssykdommene er proteinopatier. Årsaken til nevrodegenerasjon er avleiring av en bestemt type patologisk protein. Høye nivåer av patologisk protein i hjernen er nevrotoksisk. Det forårsaker aseptisk (ikke-infeksiøs) betennelse som skader nerveceller i omgivelsene.

Slike patologiske proteiner er beta-amyloid, tau-protein, alfa-synuklein og TDP-43 (transactive response DNA binding protein 43 kDa).

Demens som symptom på en annen sykdom

Kognitiv svikt kan også være et symptom på en annen sykdom. Dette er hovedsakelig kroniske sykdommer som kan ramme hjernen, andre organer eller hele kroppen. Disse demenssykdommene kalles sekundære demenssykdommer og utgjør ca. 5-10 % av alle demenssykdommer.

Eksempler på sykdommer som fører til sekundær demens:

1. metabolske sykdommer :

• Wilsons sykdom
• Akutt intermitterende porfyri
• metakromatisk leukodystrofi
• uremisk encefalopati
• hepatisk encefalopati

2. endokrine sykdommer :

• hypotyreose, tyreotoksikose, paratyreoideadysfunksjon
• dysfunksjon i biskjoldbruskkjertelen
• dysfunksjon i binyrene, f.eks. Addisons sykdom, Cushings syndrom
• Hypoglykemi

3. infeksjonssykdommer :

• AIDS
• Nevrosyfilis
• Borreliose
• progressiv multifokal leukoencefalopati (JCV)
• uveomeningitt
• herpetisk encefalitt
• prionoser

4. lunge- og hematologiske sykdommer :

• kronisk obstruktiv lungesykdom
• hjertesvikt
• anemi

5. an emi, lungeanemi, anemi i brystkassen

• Hypovitaminose av vitamin D
• hypovitaminose av B-vitaminer, f.eks. B1, B2, B3, B6, B9 og B12

6. andre medisinske tilstander :

• Alkoholforgiftning
• normotensiv hydrocephalus
• onkologiske sykdommer
• kollagenoser

En blodfylt hjerne = en funksjonell hjerne

Jo bedre blodkarene er gjennomblødd, jo bedre gjennomblødd er hjernen. Dårlig gjennomblødt hjernevev får for lite oksygen, noe som fører til degenerasjon av nervecellene.

Vaskulær demens er den nest største gruppen av demenssykdommer og skyldes nedsatt blodtilførsel til hjernen.

Denne typen demens kan forårsakes av hjerte- og karsykdommer, inkludert høyt blodtrykk, aterosklerose i blodårene, fedme, hyperkolesterolemi, iskemi i underekstremitetene eller hjerteinfarkt.

Demens har mange andre symptomer.

Symptomene på demens er todelt. Det er først og fremst en kognitiv lidelse. I tillegg kommer ikke-kognitive utfall (kalt nevropsykiatriske), fysiske symptomer og symptomer på funksjonssvikt hos pasienten.

Kognitive symptomer:

• gradvis tap av hukommelse
• svekket tenkning
• svekket dømmekraft
• dårlig orienteringsevne i rom, tid, desorientering av person
• nedsatt taleevne
• manglende evne til å lære nye ting
• kognitiv svikt
• manglende evne til å utføre komplekse motoriske oppgaver
• manglende evne til å navngi kjente gjenstander

Nevropsykiatriske symptomer :

• Depresjon
• rastløshet
• apati og uinteresse
• Mani
• vrangforestillinger
• hallusinasjoner
• overstadig oppstemthet
• aggresjon
• søvnløshet eller forstyrrelser i søvnrytmen
• uhøflig sosial atferd
• uhensiktsmessige motoriske manifestasjoner

Fysiske symptomer :

• urinlekkasje
• vekttap, matvegring
• tap av muskelmasse
• ekstrapyramidale symptomer - skjelving, stivhet, gangforstyrrelser osv.

Pasientens funksjonalitet :

• vanskeligheter med komplekse oppgaver, f.eks. bilkjøring, arbeidsoppgaver
• manglende evne til å utføre husarbeid
• problemer med personlig hygiene, noe som krever gradvise tiltak
• begrensninger i normale daglige aktiviteter (spise, kle på seg, stelle seg...)
• nedsatt evne til å kommunisere, uttrykke behov og tanker
• det er nesten umulig å bevege seg selvstendig

Motoriske symptomer er typiske for f.eks. Parkinsons sykdom. Et sett av symptomer er til stede:

• hypokinesi (innskrenket bevegelsesutslag) og tilhørende manifestasjoner av bradykinesi (langsommere bevegelser) og akinesi (nedsatt initiering av bevegelser)
• rigiditet (stivhet i muskler og ledd)
• hviletremor
• posturale forstyrrelser

Følg med på dine pårørende - de første stadiene av demens blir ofte ikke lagt merke til.

Demens har et forløp i flere stadier.

Den første fasen

Det første stadiet er vanligvis lite iøynefallende for pasienten og omgivelsene.

Det er hodepine, svimmelhet, mild intellektuell svikt, langsommere tenkning og mild hukommelsessvikt.

Mindre feil, som for eksempel feil i telling og håndtering av penger, begynner.

Vanskeligheter med lesing og tale er også vanlig. Å gjenta hørte ord og lyder i stedet for å danne egne ord kalles ekkolali.

I det første stadiet er de motoriske symptomene ennå ikke til stede. Psykiske forstyrrelser som depresjon, rastløshet og nervøsitet kan forekomme.

Andre stadium

Dette stadiet kjennetegnes av en mer uttalt hukommelsessvikt. Dette stadiet varer i 1-3 år. Demensdiagnosen stilles oftest i denne perioden.

Korttidshukommelsen er påvirket, og det er typisk å glemme ulike hverdagshendelser.

Pasienten har problemer med å huske hvor han har vært, hva han har gjort, hva han spiste til lunsj. Han kan glemme hvor han har lagt fra seg ulike gjenstander. Han føler at han mister dem. Han kan selv legge dem fra seg på uvanlige steder.

Orienteringen i tid og rom er svekket. Personer med demens går seg ofte vill, selv på kjente steder. Etter en slik opplevelse blir de ofte svært urolige og forvirrede. Dette forsterker angst og depresjon.

Den tredje fasen

Dette stadiet kjennetegnes av en svært rask progresjon av kognitiv svikt. Pasientene begynner å trenge fullstendig omsorg fra en annen person.

I dette stadiet påvirkes langtidshukommelsen. Pasientene husker ikke fødselsdato og adresse, og de kjenner ikke igjen kjente steder, personer, familie, partner og barn. De snakker i munnen på hverandre og tenker ofte på ulogiske ting.

Terminal fase av demens

Kjennetegnes av fullstendig immobilitet, inkontinens, skrik, aggressive anfall og uhensiktsmessig atferd. Pasienten håndterer ofte kroppen eller sekreter som urin eller avføring på en uhensiktsmessig måte.

En svært vanlig dødsårsak er aspirasjonspneumoni eller lungebetennelse. Denne tilstanden er vanskelig å behandle.

Forebygging og behandling av demens

Demens er en uhelbredelig sykdom og en irreversibel tilstand.

Behandlingen består mer i å lindre symptomene og bremse utviklingen av degenerasjonen.

Farmakologisk behandling omfatter to typer legemidler:

• Såkalte kognitive midler - Legemidler i denne gruppen er beregnet på symptomatisk behandling av kognitive utfall. Effekten er å bremse sykdomsutviklingen. Disse inkluderer kolinesterasehemmere, NMDA-reseptorantagonister, memantin og ginkgo biloba-ekstrakt.
• Sekundær behandling innebærer at man tar medisiner for å håndtere de nevropsykiatriske symptomene på demens (f.eks. depresjon).
• Ikke-farmakologisk behandling omfatter aromaterapi, musikkterapi, anskaffelse av kjæledyr, opplæring av omsorgspersoner i riktig pleie og psykologisk støtte til familien.

Forebygging av demens starter i ung alder. Demens kan forebygges med en sunn livsstil. Kosthold, spesielt fisk med høyt fettsyreinnhold, er viktig.

Et annet hjelpemiddel for å forebygge demens er kaffe, hvis beskyttende effekt til og med er bekreftet i flere vitenskapelige studier.

En annen type demensforebygging er regelmessig hjernetrening. Ulike morsomme oppgaver, puslespill, sudoku og lignende er populært.

Man skal heller ikke undervurdere god fysisk form. Regelmessig fysisk trening har i studier vist seg å ha en enda bedre beskyttende effekt enn kryssord.