Muskelkramper: hva er årsakene til dem, ikke bare på grunn av magnesiummangel?

Den første er primær muskelkrampe, som kan være en vanlig reaksjon på overbelastning av en muskel eller muskelgruppe, for eksempel ved overdreven fysisk eller sportslig aktivitet.

Sekundære muskelkramper er et symptom på en underliggende sykdom, som for eksempel nyresykdom, elektrolyttforstyrrelser, diabetes eller til og med leversykdom.

Primære og sekundære muskelkramper

En muskelkrampe er en frivillig, ukontrollert sammentrekning av en muskel eller en gruppe muskler. Disse krampene kan oppstå som følge av en ukjent årsak. Da kalles de primære. Forekomsten av slike kramper er ganske vanlig.

Det anslås at opptil 75 % av befolkningen opplever dem i løpet av livet.

Hvis en muskelkrampe derimot er et resultat av en kjent sykdom, kaller vi den sekundær. De er vanligst ved diabetes, leversykdom (skrumplever), nyresvikt, dialysepasienter og elektrolyttforstyrrelser.

De forekommer også hos pasienter med sykdommer i skjoldbruskkjertelen, som følge av nevrologiske sykdommer og også som følge av narkotikabruk.

Hos barn finner man også såkalte feberkramper, som er relatert til feber og avtar etter at feberen er redusert.

Muskelkramper kan være lokale, og kun ramme en bestemt muskel eller muskelgruppe, eller generaliserte, dvs. muskelkramper som rammer hele kroppen, og som ofte ledsages av bevisstløshet.

Primære årsaker til muskelkramper

Primære kramper er ikke en manifestasjon av sykdom. Dermed er ingen diagnose kjent etter undersøkelse. De forekommer også hos friske mennesker. Risikogrupper inkluderer:

• alder over 50 år
• 7 ganger mer vanlig i svangerskapet
• flate føtter
• smertefulle hudsykdommer, åreknuter i underekstremitetene
• alkoholforbruk

Muskelkramper i hvile forekommer hos de fleste om natten (ca. 70 % av tilfellene). Om dagen forekommer de i mindre grad. De viktigste musklene som rammes, er gjerne leggmusklene, leggmusklene og lårmusklene.

Nattlige muskelkramper resulterer i dårlig søvnkvalitet.

De kan også forårsakes av muskelbelastning, sportslig aktivitet og også av overdreven belastning på musklene. De påvirkes også av tretthet eller utmattelse. Den vanligste opplevelsen av dem er blant fotballspillere.

De kan også forekomme ved dehydrering, som følge av diaré eller ved arbeid i for varme forhold.

Forekomsten påvirkes også av mangel på visse mineraler, hvorav de viktigste er magnesium.

I tillegg påvirker magnesium flere fysiologiske kroppsfunksjoner:

• nervøs aktivitet
• nevromuskulær overføring av impulser
• muskeltonus og muskelaktivitet
• som er relatert til det kardiovaskulære systemet og blodtrykksregulering
• også viktig for fordøyelsessystemet
• regulering av kalsium og dermed bein- og tannkvalitet
• transport av oksygen og sukker
• skjoldbruskkjertelfunksjonen
• prostatafunksjonen

Magnesiummangel kan manifestere seg som

• hodepine
• svakhet
• nedsatt konsentrasjonsevne
• nervøsitet
• høyt blodtrykk
• hjertebank
• diaré
• oppkast
• muskelkramper
• prikking i lemmer

Sekundære muskelkramper

Sekundære muskelkramper er vanligvis et resultat av en kjent sykdom. Noen ganger er de det første symptomet. Etterfølgende undersøkelser av årsaken viser at den utløsende årsaken er en ennå uidentifisert sykdom.

Nevrologiske sykdommer og kramper

Muskelspasmer er typiske for flere nevrologiske sykdommer, blant annet epilepsi, som er en sykdom som gir seg utslag i epileptiske anfall. Under disse anfallene oppstår det muskelspasmer og, i generalisert form, den tidligere nevnte bevisstløsheten.

I noen tilfeller av myopati forekommer det både muskelsmerter og muskelspasmer. Dette er særlig tilfelle ved muskeldystrofi, en av formene for myopati. Denne sykdommen er særlig vanlig hos barn i førskolealder. Et annet eksempel er amyotrofisk lateral sklerose (ALS).

Muskelspasmer og nedsatt følsomhet i for eksempel hender og føtter ses også ved nevrolitt. Prikking, stivhet eller brennende fornemmelser i den berørte kroppsdelen er vanlig, og muskelsvakhet er også til stede.

Personer med Parkinsons sykdom, som skyldes tap av hjerneceller, har også problemer med kontroll og koordinering av bevegelser. Det starter med milde muskelspasmer, som deretter utvikler seg til stivhet og skjelving.

Muskelkramper, blodårer og stoffskifte

Ved enkelte sykdommer i blodårene kan det oppstå problemer særlig i ekstremitetene. For eksempel ved iskemisk sykdom i underekstremitetene forstyrres blodtilførselen særlig i enden av underekstremitetene, og personen får muskelrykninger og kramper.

De oppstår som følge av for eksempel fenylketonuri, som er en forstyrrelse i stoffskiftet av aromatiske syrer, hovedsakelig påvirket av arvelige disposisjoner. Ved cøliaki oppstår de som en konsekvens av problemer med næringsopptaket og ulike bein- og bevegelsesforstyrrelser.

Også ved infeksjonssykdommer

Noen infeksjonssykdommer kan manifestere seg som muskelproblemer. Ved hjernehinnebetennelse kan infeksjonen spre seg i hele kroppen, og personen kan oppleve muskelsmerter og noen ganger muskelkramper. Stivkrampe er også et godt eksempel.

Bendelorminfeksjon forårsaker en sykdom som kalles teniasis og først og fremst rammer fordøyelsessystemet. Bendelormen lever i vertens tarm. Hvis infeksjonen sprer seg til hjernen, oppstår det synsforstyrrelser, hodepine, psykiske forstyrrelser og kramper.

Immunsupprimerte kramper

Toksoplasmose er også en alvorlig parasittinfeksjon og er mer alvorlig hos personer med nedsatt immunforsvar. Hodepine og sykdomsfølelse er typisk. Hjerneinfeksjoner, bevissthetsforstyrrelser, delvis lammelse og kramper kan forekomme.

De forekommer hos personer med AIDS, som er en sykdom i immunsystemet forårsaket av HIV-viruset. De kan manifestere seg i tilfelle komplikasjoner, når ulike nevropsykiatriske lidelser og bevissthetsforstyrrelser påvirker personen.

Medisiner, alkohol, narkotika i forbindelse med muskelkramper

En spesiell gruppe er kramper som oppstår som følge av bruk av narkotika. Tidligere skjedde de for eksempel når de tok diuretika, som er medisiner for drenering. I dag er de hovedsakelig statiner og fibrater, som er designet for å behandle forhøyede kolesterolnivåer.

Det bør også nevnes at muskelkramper ofte er et resultat av langvarig alkoholisme. De forekommer også ved misbruk av andre rusmidler, og muskelkramper er også vanlig ved overdosering av narkotika (forgiftning). Et annet tilfelle er kramper ved soppforgiftning.