Oppkast og kvalme etter å ha spist: mulige årsaker og behandling

Hva er de vanligste årsakene til oppkast etter å ha spist? Hvilke andre helseproblemer kan følge med? Hva med diagnose eller behandling?

Oppkast er et uønsket fenomen der mat kastes opp fra magesekken og ut gjennom munnhulen. Det ledsages av ubehag, magekramper og kvalme.

Det er flere grunner til at menneskekroppen reagerer med oppkast. Oppkastmekanismen, årsakene, de medfølgende symptomene, behandlingsalternativer og mye annen interessant informasjon finner du i denne artikkelen.

Hvordan og hvorfor oppstår oppkast?

Oppkast (på fagspråket kalt vomitus) er en forsvarsrefleks i fordøyelsessystemet der kroppen kvitter seg med uegnet mageinnhold. Uegnet kan være for store mengder mat, kjemisk og mikrobiologisk skadelig/irriterende mat.

Oppkast er mulig på grunn av den oppadgående, omvendte peristaltikken i fordøyelsesrøret. Samtidig er det en akutt og voldsom sammentrekning av magemuskulaturen. Sammentrekningen av muskulaturen medfører ubehagelige eller smertefulle kramper i mageregionen.

Instruksjonen om å kaste opp oppstår etter irritasjon av oppkastsenteret, som ligger i den forlengede marg i nervesystemet. Senteret styrer sammentrekningen av mellomgulvet, magemusklene, den omvendte peristaltikken i fordøyelseskanalen og avslappingen av spiserørets lukkemuskel.

Når oppkast oppstår, lukker stemmebåndene seg, noe som hindrer kroppen i å få oppkast inn i luftveiene.

Oppkast innledes vanligvis med en ubehagelig følelse av kvalme (på fagspråket kalt nausea).

Det er fire hovedmekanismer som stimulerer oppkastprosessen:

1. Irritasjon av mekaniske/kjemiske reseptorer i luftveiene.
2. Virkningen av giftstoffer i blodet
3. Følelsesmessige reaksjoner
4. Irritasjon av det vestibulære apparatet.

10 ganger etiologi og mulige årsaker til oppkast

Årsakene til oppkast etter et måltid er multifaktorielle. Det kan skyldes sentral- eller perifernervøse årsaker, forgiftning, rus, traumer, akutte og kroniske sykdommer i fordøyelsessystemet, hormonell ubalanse, psykogene faktorer eller lokal irritasjon i magesekken.

Ved langvarig, tilbakevendende oppkast eller akutt, uspesifikk oppkast bør man umiddelbart oppsøke lege.

Følgende er eksempler på mulige årsaker til oppkast og kvalme etter et måltid:

1. feil kost og uhensiktsmessig kosthold

Overdreven utspiling (distensjon) av fordøyelseskanalen kan irritere mekaniske reseptorer. Rask spising (gobbling), overspising og samtidig obstruksjon av kanalen vil forårsake utspiling av magen og påfølgende nerveimpulser til oppkastmekanismen.

Kostholdsfeil er også inntak av uegnet mat, f.eks. mat som har gått ut på dato eller kontaminert mat som inneholder visse patogener som irriterer kjemoreseptorene i mage-tarmkanalen.

De vanligste feilene inkluderer utilstrekkelig kokt mat og utilstrekkelig vasket forurenset mat.

Ledsagende kostholdsdefekter er magesmerter, kramper og en følelse av kvalme.

2. matintoleranse og allergi

Hvis du lider av matintoleranse (laktose, melkeprotein, gluten...) eller matallergi (gluten, type nøtter/frukt...), er oppkast et mulig symptom relativt kort tid etter at du har inntatt den uegnede matvaren eller kostkomponenten.

Følgesymptomer ved matintoleranse er magesmerter, kramper, problemer med avføring, kvalme og oppkast. Ved allergi kan man også observere en immunallergisk reaksjon som kløe, hevelse i bihulene eller hudutslett og eksem.

3. psykogene faktorer

En av de grunnleggende utløsende mekanismene for oppkast er den emosjonelle faktoren. Overdreven stress, akutt stress, angst/depresjon, alvorlig emosjonell spenning, reiser osv.

Spiseforstyrrelser som bulimi er også delvis inkludert. Ved bulimi fremkaller personen oppkast etter å ha spist med vilje for å tømme mageinnholdet.

4. infeksjonssykdommer og akutte sykdommer i fordøyelsessystemet

Bakterie- eller virusinfeksjoner som påvirker fordøyelsessystemet, forårsaker oppkast, magesmerter, kvalme, generell svakhet, hodepine, problemer med avføring og, i de fleste tilfeller, en økning i kroppstemperaturen (feber).

Akutt betennelse forårsaket av et patogen i en del av fordøyelseskanalen(akutt gastritt, tarminfluensa...) vedvarer vanligvis bare i kort tid - i gjennomsnitt 3 til 5 dager.

Risikoen er overdrevent væsketap og dehydrering av organismen.

Vær på vakt mot sterke, plutselige smerter, oppkast uten klar årsak eller andre uspesifikke kliniske tegn. Det kan være blindtarmbetennelse og andre akutte sykdommer som fører til behov for akutt spesialistbehandling.

Diagnostisering av det nøyaktige patogenet i organismen og etablering av ekspertbehandling med antibiotika eller annen støttende farmakoterapi er nødvendig.

5. kroniske sykdommer i fordøyelsessystemet

Selv langvarige kroniske sykdommer i fordøyelsessystemet kan forårsake kvalme eller oppkast. Denne tilstanden ledsages ofte av andre kliniske symptomer som magesmerter, diaré/forstoppelse eller kramper.

Kroniske inflammatoriske tarmsykdommer, som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, kan også gi fordøyelsesplager i form av kvalme og oppkast hvis sykdomsforløpet forverres eller irriterer tarmen.

Eksempler er irritabel tarm-syndrom og irritabel mage-syndrom, der overaktivitet og nervøs følsomhet i fordøyelseskanalen forårsaker oppblåsthet, magekramper, kvalme, oppkast eller halsbrann etter et måltid.

6. irritasjon på grunn av et kjemisk stoff (alkohol, narkotika...)

Inntak av store mengder alkohol kan skade og irritere de kjemiske reseptorene i fordøyelsessystemet. Alkohol påvirker direkte oppkastnervesenteret. Alkohol kan også reagere uhensiktsmessig med magesyre.

Oppkastmekanismen kan oppstå enten ved inntak eller ved irritasjon av luktesenteret ved hjelp av kjemikalier (påføring av en farlig substans som f.eks. et giftstoff, medikament og visse medikamentelle behandlinger).

7. irritasjon av balansesystemet

Vestibularisapparatet er sanseorganet som balanserer hodet og kroppen i rommet. Irritasjon og stimulering av balanseapparatet i det indre øret kan utløse en oppkastmekanisme.

Uforutsigbare bevegelser, høyder, bestemte uvanlige aktiviteter, bilkjøring eller sykdom i balansesystemet kan føre til kvalme, kinetose og oppkast.

8. nevrologisk sykdom

Noen sykdommer i nervesystemet kan direkte irritere oppkastsentrene, blant annet hjernehinnebetennelse, hjernebetennelse, hevelse i hjernen, migrene, hjernerystelse, hjerneblødning, hjernesvulst eller intrakraniell hypertensjon (økt trykk og spenning).

Dette er imidlertid sykdommer og medisinske tilstander som krever spesialistdiagnose og behandling av lege.

9. ledsagende symptom på en annen sykdom

Ettersom oppkast er et ganske utbredt klinisk symptom, kan det også være relatert til sykdommer utenfor nervesystemet og fordøyelsessystemet.

Eksempler på dette er betennelser og sykdommer i nyrene, kolecystitt, kreft, visse former for medikamentell behandling, cellegift eller strålebehandling.

10. graviditet (svangerskap)

Et karakteristisk helseproblem i svangerskapet er den såkalte morgenkvalmen (som imidlertid ikke nødvendigvis bare oppstår om morgenen), som kan føre til oppkast. Kvalme oppstår også etter at man har spist mat.

Denne tilstanden skyldes høyere nivåer av det kvinnelige hormonet progesteron, som også reduserer produksjonen av magesaft og motiliteten (bevegeligheten) i mageveggen.

Graviditetskvalme manifesterer seg vanligvis hovedsakelig i første trimester av svangerskapet, og forsvinner deretter gradvis. Det er imidlertid nødvendig med oppfølging av gynekolog/obstetriker.

Oppsummering av mulige årsaker til kvalme og oppkast:

• Inntak av for store mengder mat
• Inntak av uhensiktsmessig forurenset mat
• Langvarig uhensiktsmessig kosthold og livsstil
• Utilstrekkelig bearbeiding av mat i munnen
• Overdreven alkoholforbruk
• Forgiftning og forgiftning av et upassende stoff
• Matallergi og intoleranse
• Spiseforstyrrelser
• Bivirkning av medikamentell behandling
• Psykologiske faktorer (stress, reiser, angst...)
• Lavt blodtrykk
• Reaksjon på sterk lukt
• Akutte og kroniske sykdommer i fordøyelsessystemet
• Inflammatoriske sykdommer i tarmsystemet
• Irritabel tarm/magesyndrom
• Migrene og hodepine
• Balanseforstyrrelser i mellomøret
• Ledsagende symptom på en annen sykdom
• Periode av en kvinnes graviditet
• Hormonelle endringer i forbindelse med PMS

Følgesymptomer og manifestasjoner av oppkast

Oppkast er et uønsket fenomen som ofte fører med seg andre symptomer og tegn. Tilstedeværelsen og kombinasjonen av disse avhenger av etiologien og årsaken til oppkastet. Men når bør man søke medisinsk hjelp?

Mulige ledsagende symptomer:

• Magesmerter
• Kramper i magen
• Kvalme
• Hodepine og migrene
• Svimmelhet
• Følelse av munntørrhet
• Ubehagelig dårlig ånde
• Overdreven svetting
• Nedsatt hyppighet av avføring
• Økt kroppstemperatur
• Generell svakhet og overdreven tretthet
• Stress og følelse av angst
• Dehydrering

Når bør man søke medisinsk hjelp?

• Plutselige akutte oppkastanfall som varer i mer enn 12 timer
• Langvarig oppkast og kvalme
• Hvis det er et nyfødt barn
• Følelse av besvimelse
• Oppkast inneholder blod
• Oppkast inneholder svarte blodpropper
• Hvis årsaken kan være medikamenter du bør ta
• Inntak av giftig mat
• Inntak av ubehandlet, risikabel mat
• inntak av narkotika, giftstoffer eller store mengder alkohol
• Overdrevent forhøyet kroppstemperatur (feber)
• Reisehistorikk fra tropiske land

Oppkast hos små barn

Barn og voksne har den samme mekanismen for oppkast. Hvis sentralnervesystemet får en følelse av irritasjon i magesekken, skjer det en utdrivning av mageinnholdet.

Barn kaster imidlertid opp litt oftere enn voksne, noe som skyldes et mer følsomt immunsystem.

Oppkast (raping) etter amming eller tilførsel av kunstig melk er et vanlig og naturlig fenomen som gradvis forsvinner med utviklingen.

Hvis barnet imidlertid kaster opp ofte eller viser andre tegn på sykdom (kolikk, diaré, blod og slim i avføringen, økt temperatur osv.), er det nødvendig med et øyeblikkelig legebesøk.

Mulige årsaker til at barn kaster opp uspesifikt:

• Sykdommer i mage og tarm (gastroenteritt, tarminfluensa...)
• Matallergi
• Andre infeksjoner (hjernehinnebetennelse, lungebetennelse, mellomørebetennelse...)
• Hjernerystelse
• Matforgiftning

Når bør jeg oppsøke lege med barnet mitt?

• Hvis det er et nyfødt barn
• Ved oppkast og magesmerter som varer i mer enn noen få timer.
• Hvis det er blod eller svarte avleiringer i oppkastet
• Hvis oppkastet er sterkt grønnfarget
• Hvis barnet har slått seg eller skadet hodet.
• Hvis barnet har feber eller andre tegn på sykdom.
• Hvis barnet viser vage kliniske tegn
• Hvis det er et risikobarn med tilhørende diagnoser

Hva er risikoen ved oppkast hos et barn? Risiko for tilbakevendende tilstander

Diagnostisering av oppkast

Diagnosen stilles av en allmennlege eller spesialist (gastrointestinolog).

Den grunnleggende diagnosen består av en omfattende anamnese, undersøkelse ved aspirasjon, lytting, palpasjon og vurdering av pasientens kliniske symptomer.

Som en del av anamnesen fokuserer den undersøkende legen hovedsakelig på sykdommer i fordøyelsessystemet, nevrologiske eller autoimmune sykdommer og familiehistorie. Instrumentell ultralyd av bukorganene er vanlig.

Ved mistanke om smittsom sykdom bør det tas en blodprøve av pasienten for å bestemme det forårsakende middelet for antibiotikabehandling.

Hvis oppkast oppstår etter dietttiltak, medikamentell behandling og hvileregime ikke opphører i løpet av kort tid, er det nødvendig med en utvidet diagnose.

Ved mistanke om kroniske betennelsessykdommer i mage-tarmkanalen, matintoleranse/allergi og andre sykdommer utføres endoskopisk avbildning av fordøyelsessystemet.

Urin- og avføringsprøver kan også undersøkes i laboratoriet.

Ved mistanke om sykdom i et annet av kroppens indre systemer undersøkes pasienten av en nevrolog eller annen relevant spesialist.

Differensialdiagnosen ved oppkast er imidlertid utfordrende på grunn av den multifaktorielle årsaken.

Behandlingsalternativer ved oppkast

Valg av behandling avhenger av diagnosen og årsaken til oppkast. I forbindelse med en feilernæring foreskrives det i de fleste tilfeller konservativ hjemmebehandling i form av kortvarig diett, livsstilsendring og hvile.

Hjemmetiltak inkluderer, men er ikke begrenset til:

• Tilstrekkelig med drikke (vanlig vann, te).
• En kortvarig diett som ikke belaster fordøyelseskanalen.
• Farmakologisk behandling for å kontrollere kvalmen etter legens anvisning.
• Hvile og eliminering av fysisk og mental anstrengelse.

Et passende kosthold ved oppkast består av matvarer som er minst mulig belastende for fordøyelseskanalen. Fet, tung mat, meieriprodukter, alkohol, kaffe og sterk mat bør unngås.

Når magen sakte har roet seg, er det lurt å begynne å drikke i små slurker - helst vanlig vann, søtet te eller cola. Tilstrekkelig inntak av sukker og salt er nødvendig på grunn av det store væsketapet fra kroppen.

Et hjemmelaget kosthold er egnet:

• Bananer
• Kjeks/sukker
• Tørre, hvite rundstykker
• Cornflakes
• Kokte poteter/ris
• Tørr pasta
• Kokte gulrøtter
• Fettfri kyllingbuljong
• Kokt magert kyllingkjøtt

Les også:
Hva er riktig kosthold ved diaré, forstoppelse eller oppkast? Hvordan stoppe dem?

Hvis oppkast er forårsaket av et patogen (bakterier, virus), er pasienten indikert medisinsk behandling i form av antibiotika og andre legemidler som lindrer de kliniske symptomene på sykdommen.

Som en del av behandlingen av oppkast kan legen foreskrive pasienten medisiner som undertrykker kvalme og følelsen av oppkast.

Ved alvorlig dehydrering blir pasienten innlagt på sykehus i en kort periode for intravenøs tilførsel av væske og næringsstoffer til kroppen.

Etter en mage-tarminfeksjon eller kraftig oppkast anbefales det å sette inn probiotika for å fremme fordøyelsen og balansere bakteriefloraen i tarmen.

Ved bekreftet kronisk inflammatorisk sykdom i mage-tarmkanalen eller matallergi spesifiseres behandlingen i henhold til den spesifikke diagnosen.

Disse inkluderer livsstilsendringer, langsiktige kostholdstiltak, medisinering og regelmessig oppfølging av en gastrointestinolog.

Hvis en nevrologisk eller annen spesifikk diagnose er bekreftet, får pasienten individuell behandling av behandlende spesialist.