Paranoia: Hva forårsaker paranoia, og hvordan kommer den til uttrykk?

Paranoia er en tilstand der en person lider av relasjonalitet og fantasier, og mistenker andre mennesker på grunn av dem. Alternativt har han en tendens til affektivt å forvrenge virkeligheten.

Man kan være paranoid av natur, det kalles paranoid personlighetsforstyrrelse. Noen mennesker utvikler paranoia som følge av en sykdom.

Begrepet paranoia, som kan oversettes med "utenfor seg selv", ble i antikkens Hellas brukt om tilstander av sinnssykdom og demens.

I dette tilfellet er det også et symptom på en sykdom, som oftest en mental og psykiatrisk lidelse. Denne tilstanden må definitivt behandles, selv om behandlingen er svært vanskelig og fremfor alt permanent.

Personer som lider av paranoid personlighetsforstyrrelse kan manifestere seg som:

• mistroisk
• sjalu
• ser omgivelsene sine som fienden
• har mistenkelige ideer
• er relasjonelle
• aggressive
• frykter at omgivelsene bare vil dem vondt
• de vektlegger sitt eget ego
• de forvrenger virkeligheten
• noen ganger føler de at de har overmenneskelige evner og krefter, eller føler at de har en viktig rolle å spille

Det er typisk at de unge har mistillit til foreldrene sine og nekter å kommunisere med dem. Hvis paranoia er en del av symptomene på en annen sykdom, kan den komme til uttrykk på litt forskjellige måter.

For eksempel ved vrangforestillinger eller hallusinasjoner, men prinsippet er det samme.

Paranoide tilstander regnes som en egen enhet blant lidelser, men også som en del av schizofreni eller affektiv lidelse.

Bipolar affektiv lidelse og paranoia

Denne lidelsen er mer kjent under det eldre navnet manisk-depressivt syndrom eller psykose.

Paranoia og paranoid atferd ses ofte hos personer som lider av manisk-depressiv psykose. Det er en psykiatrisk lidelse som kjennetegnes av periodiske endringer i humør, vitalitet og kroppens generelle funksjon.

Sykdommen manifesterer seg hovedsakelig ved humørsvingninger, personlighetsforandringer, depresjon, atferdsendringer og noen ganger euforisk stemning og atferd. Den ledsages også noen ganger av ulike vrangforestillinger, hallusinasjoner og utmattelse.

Forandringene hos personer med manisk-depressiv psykose skjer i sykluser. Det er vanligvis fire sykluser: en hypoman form, en manisk form, en depressiv form og en blandingsform.

Mindre enn én prosent av befolkningen lider av sykdommen. Arvelighet spiller en rolle. Sykdommen behandles oftest med medisiner og livsstilsendringer. Behandlingen bør selvfølgelig overlates til fagfolk.

Schizofreni og paranoia

Paranoide tilstander er også en del av schizofreni. Det er også en alvorlig psykiatrisk lidelse som kjennetegnes av et sammenbrudd i personligheten, spesielt i den emosjonelle delen av menneskets psyke.

Symptomene er ofte synlige endringer i atferd, forstyrrelser av følelser og følelser, manglende evne til å tenke rasjonelt. En person kan lide av vrangforestillinger eller hallusinasjoner. Personlighetsendringer, humør og atferdsforstyrrelser er hyppige. Noen ganger oppstår depresjon eller aggresjon.

Schizofreni opptrer oftest i tidlig voksen alder. Genetiske disposisjoner har stor innflytelse på utviklingen av lidelsen. Men noen ganger kan det være en ervervet form, der ytre miljøpåvirkninger har spilt en rolle.

Antipsykotiske legemidler brukes hovedsakelig til å behandle sykdommen. De har en positiv innvirkning på pasientenes tankeprosesser.

Andre årsaker

Noen ganger er paranoia en del av symptomene på visse sykdommer i nervesystemet. Et eksempel er Alzheimers sykdom. Særlig i fremskredne stadier forekommer også hallusinasjoner og vrangforestillinger.

Alkoholisme kan være en annen årsak. I dette tilfellet oppstår paranoia som følge av langvarig skade på hjernen og dens funksjoner forårsaket av alkohol. Det kan også forekomme i det predeliriøse stadiet. Narkotika og langvarig misbruk av disse kan også ha samme effekt. For eksempel sentralstimulerende midler som metamfetamin og hallusinogener, marihuana og LSD.