Synsfeltutfall: Hva forårsaker skotomer og hva er synsfeltet?

Synsfeltutfall indikerer en forstyrrelse i øyet, synsnerven eller synssenteret i hjernen. Det oppstår ved hodeskader, nevrologiske sykdommer og andre tilstander. Det kan være midlertidig eller permanent.

Det kan ramme både barn og voksne.

Mest interessert i:
Hva er synsfelt?
Hva er skotomer og hva er årsakene til innsnevring/forstyrrelser i det perifere synet?
Kan de være kortvarige eller permanente?

En bestemt form kalles skotom. Dette refererer til en tilstand med delvis forstyrrelse/endring i synsfeltet som resulterer i delvis eller fullstendig tap av synsevnen. Det kan være en uskarphet (dvs. en reduksjon i synsskarpheten) eller også et fullstendig tap.

Et skotom er begrenset av et område med normalt syn eller relativt bevart syn.

+ Kort fortalt: Hva er synsfeltet?

Synsfeltet er den delen av det synlige rommet foran det menneskelige øyet.

Det sentrale (viktigste) objektet som øyet fokuserer på (fikserer på), vises på netthinnen der synet er skarpest (teknisk sett fovea centralis). De andre synsområdene oppnår ikke samme kvalitet og skarphet.

Kvalitet og absolutt synsskarphet er imidlertid ikke et problem når det gjelder perifert syn.

I det perifere synet er det ikke skarpheten som er viktig, men rekkevidden.
Det perifere synet har lavere oppløsningsevne enn det sentrale synet.
Fovea inneholder et større antall lysfølsomme celler, også for fargeoppløsning.
I andre deler av netthinnen avtar denne evnen.

Det perifere synet brukes til å orientere oss i rommet og til å se i skumring og under dårlige lysforhold.

Synsfeltet er det samme for nesten alle mennesker under normale omstendigheter. Det vi ser foran oss, er synsfeltet. Mer spesifikt refererer det til synsområdet når vi ser rett frem med ett øye.

Synsfeltets utstrekning påvirkes av flere faktorer, for eksempel:

• ansiktets anatomiske proporsjoner
• formen på øyehulen, nesen, pannen og øyelokkene
• avstand
• belysning
• farge og fargemetning
• alder

Synsfeltets utstrekning påvirkes også av alder, og avtar med alderen.

• Det normale synsfeltområdet for ett øye er:
  • 90°-100° temporalt - mot tinningen, halvparten av øyet
  • 60° nasalt - mot nesen og oppover
  • 70° nedover

Når vi ser med begge øyne, overlapper det felles synsfeltet delvis, ca. 120°. Dette gir oss evnen til å se binokulært, dvs. å se med begge øynene. Dette gir oss romoppfattelse og orientering i omgivelsene.

Synsfeltet deles videre inn i et sentralt og et perifert synsfelt.

1. Sentralt - for skarpsyn og fargesyn
   • ved hjelp av tappene
   • gir oss ca. 83 % av all informasjon
   • synet av et objekt i den sentrale delen av netthinnen - den skarpeste delen - fovea
2. perifert - for orientering, bevegelsesgjenkjenning og skumringssyn
   • den delen der det perifere synet formidles, er hovedsakelig der stavene befinner seg, som er i stand til å fange opp svart og hvitt lys.

Hva er årsakene til synsfeltutfall?

Synsfeltet innsnevres på grunn av alderdom og høy alder. I slike tilfeller betegnes selvfølgelig ikke denne tilstanden som en lidelse/sykdom, men er en naturlig forekomst.

Det motsatte er innskrenkning av oppfatningen av omgivelsene, noe som påvirker orienteringen i rommet og eventuelt synet i skumringen.

Skaden kan ramme ett eller begge øyne, monokulært på ett øye og binokulært på begge.

Skotom som lidelse nummer 1
Skotom er en teknisk term som brukes om tap av synsfelt. Vi kjenner skotomer som komplette (absolutte) eller også relative (partielle).

Positive skotomer er de som en person oppfatter, men det finnes også skotomer som en person subjektivt ikke oppfatter. Disse kalles negative.

Hvis man oppfatter bevegelse, men ikke farger, kalles det et relativt skotom (spesielt ved forstyrrelser i synsbanen).

Årsaker til skotom er blant annet

• traumer mot øyet
• blødning i netthinnen
• betennelse i netthinnen
• degenerativ skade på netthinnen
• netthinneløsning
• uklarheter i øyets optiske struktur (glasslegeme, linse) - grå stær/glaukom
• skade på synsnerven

Menneske- og pattedyrøyet har også det som kalles et naturlig (fysiologisk) skotom. Dette er en blind flekk. En blind flekk er en flekk på netthinnen der det ikke finnes noen lysfølsomme celler.

Synsnerven kommer inn i netthinnen på dette punktet.

Marriotts flekk = blind flekk = inngangen til papillen til synsnerven (papilla nervi optici).

Ved å undersøke denne kan man påvise økt intraokulært trykk (punktvis depresjon) eller økt intrakranielt trykk (ved at den stikker ut).

I tillegg til det naturlige skotomet kjenner vi også skotomer som indikerer en synsforstyrrelse. Disse skotomene kan påvirke ulike områder av synsfeltet og kan også ha ulik form.

Avhengig av plasseringen kalles de sentrale, parasentrale, bueformede eller andre.

2. perifere synsfeltutfall

Det finnes flere former for perifere synsfeltdefekter, blant annet konsentrisk innsnevring av synsfeltet (tubus-/tunnelsyn), defekt i det sentrale synsfeltet og defekt i halvparten (hemianopsi) eller en fjerdedel av synsfeltet (quadrianopsi).

Årsakene er blant annet

• glaukom
• pigmentdegenerasjon i netthinnen og andre netthinnedegenerasjoner
• aldersrelatert makuladegenerasjon
• skade på synsbanen
• skade på netthinnen, netthinneløsning
• svulst i øyet
• cyste i øyet
• betennelse i synsnerven/synsnerven
• forstyrrelser i netthinnens blodgjennomstrømning - når et blodkar er blokkert
• forstyrrelser i hjernebarken
• hodetraumer og hjerneskade
• atrofi av synsfeltet
• toksisk optisk nevropati

Andre årsaker

Når det gjelder synsfeltforstyrrelser, kan man tenke seg ulike årsaker som involverer selve øyet, synsnerven (synsbanene) eller synssenteret i hjernen.

I tillegg kan lidelsen oppstå etter en hodeskade, hjerneskade eller på grunn av undertrykkelse på grunn av en svulst, blødning, for eksempel ved hjerneslag.

Mulige årsaker til synsfeltutfall:

• hodeskade/hjerneskade
• hjerneslag
• økt intrakranielt trykk - trykk inne i hodeskallen
• hjernesvulst/hypofysesvulst
• Amaurosis fugax - forbigående svikt i blodtilførselen til øyet eller hjernen - synstap i noen minutter/utfall av synsfelt
• Migrene og oftalmisk migrene - varer i ca. 15-30 minutter, overgang til skotom i synsfeltet, med påfølgende hodepine
• multippel sklerose - multippel sklerose
• diabetisk retinopati
• retinopati på grunn av høyt blodtrykk eller ved malign hypertensjon og hypertensiv krise
• epilepsi
• eksponering for giftige stoffer (metylalkohol, kinin) og alkoholisme
• underernæring
• etter kirurgi på øyet
• hos gravide kvinner og som en manifestasjon av svangerskapsforgiftning
• og andre

Diagnose og behandling i korte trekk

Selvfølgelig er det viktig å diagnostisere årsaken, ellers kan man ikke velge riktig behandling. Som man kan se, kan årsakene være flere. Noen er ansvarlige for en kortvarig lidelse, andre for en permanent. Det er imidlertid fortsatt sant at jo raskere årsaken blir funnet, jo bedre.

Dette gjelder spesielt ved alvorlige og livstruende tilstander.

Anamnesen, det vil si informasjon fra personen, er viktig, og det samme er bildediagnostiske metoder som CT eller MR, røntgenbilder ved skader og laboratorieblodprøver.

Når det gjelder det perifere synet, utføres det flere spesialistundersøkelser for å fastslå omfanget og skaden.

Eksempel:

• konfrontasjonsundersøkelse - sammenligning av omfanget hos to personer
• perimetri - kinetisk (forflytning av objektet fra periferien til sentrum) og statisk perimetri (lyssignaler), det finnes flere former for dette
  • manuell perimetri
  • datastyrt perimetri
  • projeksjonsperimeter av Maggiore-typen
  • Föerster-perimeter
  • Goldman-perimeter

Kontrollen av det perifere synet kan også gjøres av deg selv.

1. Uten briller kan vi dekke det ene øyet
2. se rett frem
3. løft den frie hånden med pekefingeren opp.
4. med hånden bøyer du øynene sakte utover.
5. stopp hånden når den forsvinner ut av synsfeltet
6. på den andre hånden, med det samme øyet tildekket.

Vinkelen fra startpunktet til forsvinningspunktet skal være 90 grader.
Mot nesen fra øyet til nesen, ca. 60 grader, ettersom nesen overlapper synsfeltet på innsiden.

Dette er selvfølgelig et omtrentlig resultat, så hvis du er i tvil, anbefales en profesjonell undersøkelse.

Spør du om behandling?

Valget er basert på diagnosen, og det kan derfor ikke gis noen spesifikk eller generell behandling.

Og enda viktigere...

+ når bør jeg oppsøke lege?

Når du føler en forstyrrelse i oppfatningen av synsområdet. Også når tilstanden er tilbakevendende og ikke bare et enkeltstående og kortvarig problem.