Hva er de helsemessige fordelene med bokhvete? Hvordan dyrke den riktig og hvilke varianter er kjent?

Bokhvete, også kjent som Fagopyrum esculentum, er en ettårig urt med en høyde på 40 til 70 cm, sjelden opp til 140 cm.

Den tilhører lavfamilien (Lat. Polygonaceae).

Hva er dens effekter på helsen vår? Hvordan dyrke den ordentlig og hvilke varianter av bokhvete kjenner vi? Vi vil svare på disse og andre spørsmål i artikkelen vår.

Stengelen er oppreist eller sparsomt forgrenet, ofte rød i fargen. Bladene er bladstilkede, men sittende på toppen, med et hjerteformet til lansettformet blad.

Et bokhveteblad er omtrent like bredt som det er langt.

Blomsterstanden består av små hvite til rosa-hvite blomster som er formet til langstilkede, uregelmessige klaser.

Bokhvete blomstrer fra juni til juli.

Fruktene er brune, trekantede akener.

Forekomst av bokhvete

Bokhveten kommer opprinnelig fra Kina og skyskogene i det sørlige Sibir.

Dyrking har ført den til mange deler av verden, inkludert Asia, Europa og Nord-Amerika.

På tempererte breddegrader finnes den hovedsakelig ved foten av fjellene, der den har vært dyrket siden middelalderen. Den ble mest dyrket på 1700-tallet.

Man kan fortsatt se den vokse på åkrene i dag.

Man finner den også ofte på rommarker, søppelfyllinger, langs jernbaner og veikanter.

Den brukes for det meste som kvegfôr eller som næringsrik og helsebringende mat.

Bokhvete er ikke særlig næringskrevende.

I tørkeperioder bør bokhvete vannes oftere.

Fordi den har en kort utviklingssyklus (ca. 90 dager), dyrkes den som en etterfølgende avling, for eksempel etter korn.

Såing skjer fra andre halvdel av mai til begynnelsen av juli.

Merknad til dyrkere: Bokhvete er svært følsom for frost!

Så frøene 1 til 2 cm dypt i rader med ca. 10 til 15 cm mellomrom.

Prøv å holde avlingen fri for ugress.

Hvis det er mulig, anbefales det å plassere bikuber i nærheten, noe som vil være til stor hjelp i pollineringen.

Siden det er en veldig god honningbie, vil tilstedeværelsen av bier sikre pollinering og en god frøavling.

Når du høster, bør du samle kvister som er tørket ved temperaturer på ca. 50 °C.

Bokhvetens indre sammensetning

Hovedbestanddelene i bokhvete er protein, karbohydrater, fett og mineraler.

Bokhvetekimen inneholder ca. 58-70 % stivelse, 12 % protein og 2-3 % fett.

De viktigste komponentene i bokhvete er kolin og flere typer flavonoider, hvorav rutin er den viktigste.

Fruktene inneholder vitamin B, C og E.

Bokhvete inneholder en rekke mineraler, f.eks:

• kalium
• fosfor
• kalsium
• magnesium
• selen
• jern
• kobber
• sink
• mangan

Innholdet av antioksidanter i bokhvete

Denne urten regnes som en verdifull kilde til antioksidanter som tokoferoler, fenolsyrer og flavonoider.

Disse forbindelsene er spesielt betennelsesdempende. De er også gunstige ved høyt blodtrykk, da de har en blodtrykkssenkende effekt.

De er også gode for å forebygge visse koronarsykdommer.

Antioksidantene i bokhvete er svært gunstige for helsen vår. E-vitamin, C-vitamin og polyfenoler regnes som de viktigste.

E-vitamin bremser aldringsprosessen i cellene.

Aldring av celler skyldes oksidasjon.

Vitamin E forhindrer oksidasjon, som kan omdanne LDL-kolesterol til former som kan tette blodårene.

Det er karakteristisk for C-vitamin at det er den primære antioksidanten.

I kroppen nøytraliserer den destruktive frie radikaler som hydroksylradikaler og hydroperoksidradikaler.

Polyfenolforbindelser regnes som naturlige stoffer som finnes i alle høyere planter.

Disse stoffene hjelper kroppen til å bekjempe sivilisasjonssykdommer og bidrar også til å rense kroppen.

Flavonoider som finnes i bokhvete

Flavonoider er viktige stoffer som kjennetegnes av et stort antall positive fysiologiske og biologiske effekter.

De er klassifisert som naturlige antioksidanter.

De har betennelsesdempende, antiallergiske, hjerteforebyggende, antivirale og antidiabetiske effekter.

Rutinen i denne urten beskytter plantekapillærene mot de skadelige effektene av frie radikaler. Dette sikrer en jevn transport av vann i planteorganismen.

Rutin og dets derivater brukes i den farmakologiske industrien som en hemmer.

Inntak av bokhvete bremser utviklingen av tykktarmskreft og brystkreft.

Den viktigste effekten av rutin er styrking av kapillærveggene.

Dens evne er å stimulere effekten av vitamin C og adrenalin på kapillærene.

Økt styrke og elastisitet i karveggen er gitt ved infusjon av bokhvete.

Bokhvete er nyttig for å senke kolesterolet og rense kroppen.

Det har også en gunstig effekt på immunforsvaret.

Det er også egnet for gravide kvinner, diabetikere og for hjertesykdommer.

Det er svært effektivt for å senke LDL-kolesterolet og øker HDL-kolesterolet.

10 gunstige effekter av bokhvete på helsen vår

Bokhvete og vekttap

Fullkornsbokhvete kan være svært nyttig for å gå ned i vekt.

Bokhvete inneholder færre kalorier enn hvete og bygg.

Den er fri for mettet fett og kolesterol og er rik på fiber og protein.

Denne kombinasjonen er viktig for å dempe appetitten, regulere blodsukkernivået, bidra til god fordøyelse og bygge muskelmasse.

Bokhvete for diabetikere

Fordi bokhvete ikke inneholder mange kalorier og er fettfri, er det en av de ideelle matvarene for diabetikere.

Den inneholder et helbredende stoff som sørger for å styrke kapillærveggen og reduserer risikoen for blødninger.

Dette reduserer risikoen for hjerneslag og hjerteinfarkt, spesielt hos personer med høyt blodtrykk og diabetes.

D-chiro-inositol bidrar til mikrovaskulær integritet og blodsirkulasjon hos diabetikere, noe som forebygger nerveskader, muskelcelleskader og tap av nyrefunksjon.

D-chiro-inositol er et stoff som det er mangel på hos pasienter med diabetes type II.

Denne forbindelsen er viktig for å kontrollere og behandle pasienter som er diagnostisert med diabetes mellitus type II.

Bokhvete og blodtrykk

Bokhvete er en utmerket kilde til magnesium, som er viktig for å forbedre blodtrykket ved at det får blodårene til å slappe av.

Dette fører til en naturlig reduksjon i blodtrykket uten skadelige kjemikalier.

Bokhvete og et sunt hjerte

Bokhvete er spesielt gunstig for hjerte- og karsystemet på grunn av innholdet av vitamin B, niacin, folsyre og vitamin B6.

Disse vitaminene er med på å senke konsentrasjonen av kolesterol i blodet.

Niacin øker nivået av lipoprotein med høy tetthet (HDL), noe som ytterligere øker styrken i blodårene og kolesterolfjerningen.

Mineraler som jern, fosfor, magnesium, kobber og mangan senker blodtrykket og forbedrer oksygeneringen i blodet.

Bokhvete kan anses som svært gunstig for personer som har problemer med sykdommer i det kardiovaskulære systemet.

Bokhvete mot kreft

Forskning har vist at et kosthold rikt på fiber fra fullkornsprodukter som bokhvete reduserer risikoen for brystkreft.

Kvinner i overgangsalderen har lavere risiko for brystkreft når de spiser fullkornsfibre.

Antioksidanter og lignaner har en viktig funksjon i opptaket av østrogener og er derfor gunstige for kvinner både i og etter overgangsalderen.

Bokhvete og beskyttelse mot astma i barndommen

Forskning har vist at fullkornsprodukter som bokhvete kan redusere risikoen for astma hos barn med opptil 50 %.

Fordi det inneholder høye nivåer av magnesium og vitamin E, kan det bidra til å redusere forekomsten av astma hos barn.

Bokhvete for blodårene

Rutin og vitamin C, som det er mye av i denne urten, styrker blodårene, stopper blødninger (f.eks. ved åreknuter eller hemoroider) og virker forebyggende.

I bindevevet styrker og stivner rutin selv de fineste blodårene.

Bokhvete og skjelettet

Mangan sørger for en sunn benbygning.

Mangan utgjør grunnstoffet for beindannelse og fungerer som et koenzym som støtter metabolske prosesser i kroppen.

Det er involvert i dannelsen av bindevev, kalsiumabsorpsjon og metabolismen av fett og sukker. Magnesium er viktig og gunstig for sunne bein og tenner.

Det har også en forebyggende effekt ved revmatiske sykdommer og leddgikt.

Bokhvete og immunforsvaret

Mineraler som fosfor, magnesium, jern, kobber, sink og mangan er svært effektive i behandlingen av lave hemoglobinnivåer i blodet(anemi), hyppige forkjølelser og influensa.

Denne planten er spesielt gunstig for helsen når den tas internt, men den er også veldig gunstig for huden vår.

Bokhvete for sunn hud

Bokhvete er svært nyttig i hudpleie.

Takket være det høye innholdet av rutin beskytter den huden mot solens stråler.

Antioksidantene og flavonoidene som finnes i bokhvete forebygger også for tidlig aldring av huden.

Magnesium virker avslappende på blodårene og forbedrer dermed blodsirkulasjonen.

Resultatet er fremfor alt en strålende og ungdommelig hud.

Hva, hvordan og når høster vi?

Bokhvete høstes i begynnelsen av blomstringen og i tørt vær. Jordstenglene samles inn ved høsting.

Innhøstingsperioden for bokhvete er juni og juli.

Bokhvete tørkes på vanlig måte.

De ferske bladene kan brukes til direkte konsum (f.eks. i matlaging) eller til å lage en tinktur.

Skallene, som omslutter kornene, brukes medisinsk.

I matlagingen brukes de avskallede kornene, som kan males til mel eller gryn.

Hvordan dyrke bokhvete på riktig måte?

Det er vanligst å dyrke to botaniske typer bokhvete:

• vanlig bokhvete (Fagopyrum esculentum).
• Tartarisk bokhvete (Fagopyrum tataricum).

Begge artene er ettårige urter som tilhører bokhvetefamilien.

Skallene males til mel, og melet males til gryn.

I legemiddelindustrien brukes bokhvete som en naturlig kilde til rutin.

Om sommeren er bokhvete en fest for biene, da det er en honningbærende plante.

Den er ikke særlig krevende når det gjelder vekstforhold.

Egnet jordsmonn for dyrking er:

• lett til middels lett
• sandholdig leirjord
• sandholdig leirjord
• leirholdig jord

Jordsmonnet må være godt forsynt med næringsstoffer og tilstrekkelig fuktig.

Den er svært følsom for mangel på nedbør gjennom hele vekstsesongen.

Plantedatoen for bokhvete avhenger hovedsakelig av jordtemperaturen.

Minimumstemperaturen for spiring er 7-8 ℃.

Under våre forhold bør bokhvete plantes i slutten av april til midten av mai.

Høst bokhvete når akenene er modne og mørkebrune. Som regel høstes to tredjedeler av de modne akenene.

De umodne akenene er bleke eller til og med grønne.

Etter innhøstingen bør akenene renses for smuss og urenheter og tørkes.

Ernæringsmessige verdier av bokhvetespirer

Folkehelbredelse

Bokhvete inneholder det mest potente stoffet som er gunstig for kroppen vår - bioflavonoiden rutin, også kalt P-vitamin.

Det finnes i blomsterstanden, spesielt i den blomstrende planten, og også i frøene.

Det hjelper og styrker veggene i vener og blodkar, stopper blødninger, forhindrer blåmerker og lindrer blødning fra nesen (epistaxis) og tannkjøttet.

Den er også svært nyttig i behandlingen av hemoroider.

Den hjelper også mot åreknuter, forbedrer elastisiteten i blodårene og blodsirkulasjonen og lindrer kraftig menstruasjon.

Det er godt å konsumere for mage- og tolvfingertarmsår.

Det er nyttig i regenerering av leverceller.

Bokhvete inneholder også andre stoffer som vitamin E, mineraler og B-vitaminer som er viktige for immunforsvaret, sunn hud og sunt hår.

ADVARSEL for allergikere

Bokhvete er ikke egnet for personer som er allergiske mot rutin.

Bivirkninger

Til tross for de enorme fordelene for helsen vår, har bokhvete sine bivirkninger.

Negative effekter som svette kan oppstå ved høyt inntak.

Allergi mot rutin kan forårsake eksem, elveblest, i sjeldne tilfeller astmaanfall og til og med en alvorlig form for allergisk reaksjon som kalles anafylaktisk sjokk.

Hvilke typer bokhvete finnes det?

Sorten Pyra

Den stammer fra Tsjekkia og har vært registrert siden 1990.

Den klassifiseres som tidlig og middels tidlig.

Den kjennetegnes av langsom startvekst, innlegging og mellomstore frø av gråbrun farge med svart marmorering.

Den er egnet for mindre gunstige forhold.

Vegetasjonstiden avhenger av en rekke faktorer som sort, såtidspunkt og værforhold. Den varierer fra 80 til 120 dager.

Hvis den sås senere, akselereres veksten og utviklingen, noe som forkorter vekstsesongen.

Sorten "Špacina

Den ble foredlet frem ved Borovce University of Science and Technology i Špačince i Slovakia.

Det er en middels tidlig bokhvetesort.

Vekstperioden er 6 dager kortere enn for sorten Pyra. Den sås på et tidspunkt da gjennomsnittstemperaturen allerede er over 7 °C for å unngå kuldeskader på spirende planter.

Metode for tilberedning - matlaging

Koking av bokhvete mister de aktive ingrediensene den inneholder.

Bokhvetegryn er ideelle når de dekkes med varmt vann og får svelle under lokk.

Bokhvete kan også tilberedes til smakfulle retter som søt bokhvetegrøt eller salt bokhvete.